Hvorfor måtte du ta keisersnitt?

[Anonym bruker]

Og hvordan opplevde du dette?

 

Anonym poster: 39ac5c6096f48ab67dd49fe5a7c88053

[Anonym bruker]

Jeg måtte ikke, kunne nok født vanlig, men ville ha ks. Fikk det innvilget (Sørlandet sykehus, kan du tro?) og er meget fornøyd. Uten komplikasjoner, men selvsagt ikke smertefritt.

 

Anonym poster: d8d1c43d5a2f071c302be9f38ae087c4

[Anonym bruker]

Ungen satt bom fast og fosterlyden forsvant.

Jeg opplevde det som litt dramatisk og selve keisersnittet som vedlig ubehagelig. MAn kjenner alt de gjør selv om smerten er borte. Ble fryjtellig uvel og svimmel.

 

I ettertid grodde såret greit men det var svært vondt de første tre dagene.

 

Anonym poster: de4024b44206cc7ed984cee0546806e8

[Anonym bruker]

Svangerskapsforgiftning kombinert med lungebetennelse gjorde at legene satt opp keisersnitt til neste morgen, ca en uke før termin,

 

Synes det var jævlig, har alltid hatt panikk med tanke på operasjon, og gikk i 9 mnd og sa til leger, jordmor etc "jeg skal ikke ha keisersnitt, samme hva".

 

Var veldig redd under forberedelsene (veneflon, spinalbedøvelse), og fikk til slutt noe beroligende like før de skulle i gang. Fikk inn mannen min også. Husker lite av selve operasjonen, siden jeg var sløv pga beroligende.

 

En del smerter i ukene som fulgte, fikk et stort hematom i operasjonssåret, og selvsagt betennelse. Ble 18 dager med antibiotika. Har ikke noe følelse i huden på magen (under navelen), ca ett år senere.

 

Anonym poster: beab460c3eabb4b2c063efab2200a9ad

[Anonym bruker]

Samme historie som # 3 x 2, siste gang fikk jeg ikke valget

 

Anonym poster: e592c916d9f7199ce20eb716f1364787

[Anonym bruker]

Samme historie som # 3 x 2, siste gang fikk jeg ikke valget

 

Anonym poster: e592c916d9f7199ce20eb716f1364787

Ja, altså, det ble et planlagt snitt, fikk ikke forsøke føde igjen

 

Anonym poster: e592c916d9f7199ce20eb716f1364787

[Anonym bruker]

Hastekeisersnitt. Etter 16 timer i fødsel med lite fremgang ble legene tilkalt og tok ultralyd. Babyen satt bom fast i bekkenet og var stjernekikker, hjertelyden begynte og å bli dårlig så da var det rett inn på operasjonssalen.

Jeg opplevde det hele ganske traumatisk og skremmende, alt skjedde så fort. Og selv om jeg var bedøvet og det ikke gjorde vondt så KJENTE jeg jo alt og hørte alle de ekle lydene.

 

 

Anonym poster: 74d026bdd051e9467f63bd094ee4e52a

[Anonym bruker]

Kombinasjonen smalt bekken og stort barn, fikk ikke lov å føde vaginalt.

 

Helt ok opplevelse, mistet mye blod og måtte ha to blodoverføringer, hadde noen blodtrykksfall under operasjonen som var skikkelig ubehagelig og følte meg syk og dårlig i timene etterpå.

 

Men smertemessig ble jeg positivt overrasket, mye mindre smertefullt enn jeg hadde forestilt meg.

 

Tok 5 uker før såret slutte væske og lukket seg, slitsomt.

 

Anonym poster: 54da5c9b0744e02fed27e0da74cecc7e

[Mrs. Kaizer]

Hodet til barnet festet seg skjevt i bekkenet så han ble sittende bom fast.

Ble utrolig lettet når det ble bestemt at jeg skulle forløses ved KS. Etter x antall timer med åpningsrier, 2,5 timer med pressing uten at baby rikket seg en mm og to mislykkede forsøk med å bruke vacuum, var jeg utrolig sliten!

Selve ks gikk veldig bra, var litt ekkelt akkurat når de skulle ta ut barnet. I og med han satt fast i bekkenet mitt, måtte de lirke han løs. Føltes som om jeg skulle falle av operasjonsbordet.

Tiden etterpå var ganske vond. Alt var vondt! Gikk hvertfall 2-3 mnd før all ømheten rundt arret var borte.

 

Endret 6. februar 2013 av Violeta Violeta

[blå2010+rosa2013]

Babyen lå først i sete så fikk valget mellom ks og vaginal fødsel. På ks dagen viste det seg at babyen lå i tverr, så veldig glad jeg valgte ks.

 

Eneste negative var at det tok så lang tid før jeg fikk holde babyen og dårlig oppfølging på sykehuset jeg lå på. Men den dårlige oppfølgingen hadde nok mer med at det var for lite folk på jobb og for mange fødende.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ekstremt høyt blodtrykk. Ble lagt i narkose. Husker ingenting fra den dagen.

 

Anonym poster: cfd9ca282d04e97dd34daff6a4b8f40a

[Anonym bruker]

Riene mine virket ikke. De kom med 60 sekunders mellomrom i godt over et døgn, men jeg fikk ikke åpning, og ungen var stjernekikker. Prøvde lenge, men til slutt ble både ungen og jeg dårlige, så da var det bare å løpe.

 

Anonym poster: 6971f05956e476ff5e44b79940335f27

[Gjest SHOC]

De prøvde å få ut ungen med vakun og tang mens jeg ble holdt nede av 6 personer, viste seg at bekkenet var altfor trangt og halebeinet var slått innover.

Endte i katastrofesnitt med narkose.

De neste ble født med planlagt KS, mye roligere.

Hadde selvfølgelig en del smerter i dagene etterpå, ikke hatt noen komplikasjoner med snittene.

[Anonym bruker]

Manglende framgang i fødsel og misfarget forstervann, etter ca to døgn var de bekymret for babyen og mente den måtte ut. Jeg hadde da holdt på med den fødinga etpar dager uten søvn og resultatet ,så var rimelig gåeen. Glad for at det endelig skjedde noe. Var ekstremt ubehagelig å ligge på operasjonsbordet, fikk ikke holde eller se babyen etterpå. Da jeg endelig kom til meg selv var det ingen der, ikke mann, ikke baby, ikke leger eller pleiepersonell. Det var ganske snodig og ensomt, er så utrolig mange mennesker der under operasjon. Og jeg var så klar for å møte min første baby! Fikk paracet de første 5-6 dagene og hadde ingen komplikasjoner med såret. Er ikke av typen som jogger avsted med barnevogna så gikk greit å ta det med ro de første 6 ukene, hadde jo ingen små fra før å ta hensyn til heller.

 

Anonym poster: 795cadc54792a1394c0afe7e1b75bece

[Tamy]

svangerskapsforgiftning første gang, ble fullfart å få ut gutten pga jeg holdt på å utvikle hellp. andre gang ble det haste keisersnitt da og pga fare for å revne livmora. ble satt i gang for å føde vaginalt med endte meg keisersnitt.

der og da ville jeg bare at det skulle være over, men i ettertid så synes jeg det er trist over at jeg ikke fikk føde normalt.

så neste gang blir det planlagt keisersnitt...

[Caprica]

Har hatt 2 av 2 mulige.. første pga ungen måtte ut i uke 31, dårlig.morkake og han var maks et par dager fra å dø av underernæring.

Andre valgte jeg selv, ks rett før termin pga seteleie. Turte ikke setefødsel siden.jeg ikke hadde født før. Viste seg at vesla var 4,5 kg, så ville ikke fått vaginal fødsel dersom jeg ønsket heller.

[Anonym bruker]

Uoppdaget seteleie.

Jeg fikk fullstendig panikk, da jeg er livredd for alt som innebærer kniv og sykhus Gudskjelov var JM som jeg hadde med under KS veldi flink og klart å roe meg.

Jeg hadde også hatt rier i 7 timer da ei "våken" JM fant ut barnet lå feil vei. Gudene vet hva de andre som undersøkte meg hadde dreve med

 

Anonym poster: 0e1f1bac09a1866742183f4c05810e1f

[Anonym bruker]

Tidligere dødfødsel i uke 42. Traumatisert.

Opplevde planlagt KS som veldig bra. Bekymret meg i hvert fall ikke for barnet. :-)

 

Anonym poster: f13a33edb636d0bcbf50a72dc6d6fb07

[løcky]

jeg måtte ta ks med eldstemann fordi hele fødselsforløpet stoppet opp og han ble stresset. Fikk beskjed om at det ikke var krise enda, men at de valgte og forløse med ks for og hindre at det utviklet seg til noe mer alvorligere. Da hadde jeg hatt tette, men ineffektive rier en stund uten at det hjalp sto bom på seks cm og han sto bare og stanget og kom ikke videre.

 

Opplevde det hele som ganske udramatiske, mye pga de fantastiske menneskene rundt meg, både leger og jordmor var veldig rolige og det var en god stemning rundt det hele tross alt. Selve inngrepet kjente jeg ingenting av annet enn at jeg rørte litt på meg mens de fikk ut ungen. Kan faktisk med hånden på hjerte si at det var en god fødselssopplevelse tross alt. Kom meg greit etterpå også, fikk høre at jeg var usedvanlig sprek. Hadde lite vondt i snittet. Men det skal også sies at jeg nok følte meg sprekere enn det jeg var, for brått en dag ca fire måneder etter fødsel fikk jeg en sånn "oj, nå føler jeg meg normal og i form følelse" ;-) Så var nok litt høy på adrenalin, lykke og en dæsj smertestillende i starten ;-)

[Caprica]

Tidligere dødfødsel i uke 42. Traumatisert.

Opplevde planlagt KS som veldig bra. Bekymret meg i hvert fall ikke for barnet. :-)

 

Anonym poster: f13a33edb636d0bcbf50a72dc6d6fb07

 

Å himmel så grusomt! Det er mitt største mareritt og jeg er så forbanna på norske helsemyndigheter som ikke setter i gang mye tidligere. Det er ingen helsemessig gevinst for barnet å bli i magen over termin, kun risiko.

Føler med deg! :-(

Og glad for å høre at andre svangerskap gikk bedre

[Tauriel]

Jeg fikk pga morkaken hadde løsnet. Var til kontroll for lite liv og vips ble det bestemt om keisersnitt pga morkaken var løsnet, pulsen på ungen dabbet av og jeg blødde mye innvendig.

 

Opplevde det hele som fryktelig skremmende, såppas ille at blir jeg gravid en eller annen gang i fremtiden må jeg nok i terapi for å tørr å gjennomgå et svangerskap. 6 stk holdt meg fast for jeg prøvde og rømme (fikk kraftig panikk og trodde de skulle drepe meg), narkoselegen som var der grep inn og bestemte narkose.

 

Hadde mye vondt i ettertid og slet med en del av det som skjedde under keisersnittet.

[Anonym bruker]

De måtte slå av riestimulerende drypp på 8cm fordi babyen stressa. Da jeg kom til 10cm var det full stopp, ikke den minste antydning til pressrier. Etter ca en time bestemte de seg for å ta ett ks. Hadde seteleie så hadde heldigvis lest veldig mye om ks også, så ble ikke redd for jeg følte jeg viste hva jeg gikk til. Syntes det var en fin opplevelse, men var skremmende at babyen ikke gråt, så føltes som en evighet før de kom så jeg fikk se på han. Hadde veldig mye luftsmerter første døgnet, men etter det var jeg i fin form. Ks ble tatt natt til søndag, og allerede mandag måtte de nesten springe etter meg med smertestillende for jeg følte selv at jeg ikke trengte det. Hadde ikke noe plager etterpå, men såret var litt sårt hvis trusekanten datt ned under vaklen og ble liggende akkurat på såret, det løste jeg med å ha ett mykt lommetørkle mellom huden og trusestrikken. Nå 2,5år etter er arret nesten ikke synlig lenger.

Men håper på vaginal fødsel neste gang, for føler jeg har gått glipp av noe.

 

Anonym poster: f0c2c50d00bb607f200075ea9e66551e

[hit og dit]

CTG viste tegn til asfyksi hos jenta. Keisersnitt ble utført på fødestuen i narkose. Opplevde det som dramatisk, men jeg merket at personalet rundt meg var drillet, hadde kontroll og var svært rutinerte. Det betrygget meg såpass at jeg ikke ble redd.

[Helene7]

Jeg fikk pga morkakeløsning. Kom inn med stor blødning, og jenta var ute 17 minutter etter at vi parkerte utenfor hovedinngangen. Hjertet hadde stanset, og hun ble gjenopplivet. Ønsker et nytt barn, men vet ikke om jeg tørr. Er ikke redd for keisersnitt, men at det skal skje igjen og at vi ikke har like mye flaks neste gang.

[Anonym bruker]

Ungen sluttet å vokse og var stresset og måtte ut.

 

Anonym poster: 2bbd020c7f28e4786e2249a0e0fa7e96