50/50 eller er det ikke bra?

[Anonym bruker]

har 2 sønner på 8 og 10 og vi har skilt oss, pappan bor i nærheten,så de trenger ikke flytte eller bytte skole,men jeg vil helst ikke ha 50/50,men faren mener barna har like mye rett til og se han som meg,og går rettens vei hvis jeg ikke er enig, hvem har rett her?

 

Anonym poster: c122a56d62ab1e4cbfc6760647610a7e

[Februargullet2013]

Når barna der så store,er jeg nok enig med pappan, hadde vert verre hvis de var for eksempel noen månder og 2 år

[Anonym bruker]

50/50 tror jeg helt klart er en ordning som er laget for foreldrenes skyld, og ikke barna. Barnene blir helt rotløse, og får aldri slått seg til ro noe sted. Det er bare å sette seg inn i barnenes situasjon, så skjønner man det.

 

Anonym poster: bc0f9bfb9ac2ee7f5776c10ae25c52b0

[Anonym bruker]

Etter mange års erfaring med bidrassaker fra det offentliges side vil jeg ikke anbefale en 50/50 deling. Har ikke tall på hvor mange bidragsbarn jeg har hatt på kontoret som misliker sterkt den ordningen. De føler at de ikke har noe fast hjem, og at de omtrent bor i en koffert/bag. De føler at de ikke har noe de kan kalle sitt "egentlige" hjem.

 

Jeg ville heller ha satset på en fast base, men eventuelt utvidet samvær med den andre parten. Hvis dere bor i nærheten av hverandre kan jo ungene komme å gå litt som de selv vil, men at de har fast adresse hos en av dere (og det er ikke nødvendigvis alltid mor som er det beste alternativet). Ungene må få en følelse av at de også har en fast base i hverdagen.

 

Helt optimalt skulle barna ha bodd i huset og foreldrene flyttet ut og inn annenhver uke.... Det hadde ikke gått i lengden, for det er det ingen voksne som hadde orket etterhvert. Da kan man tenke hvordan barna har det....

 

Anonym poster: d3c62ba6627926a3b54c34c5ab854fb4

[Anonym bruker]

Etter mange års erfaring med bidrassaker fra det offentliges side vil jeg ikke anbefale en 50/50 deling. Har ikke tall på hvor mange bidragsbarn jeg har hatt på kontoret som misliker sterkt den ordningen. De føler at de ikke har noe fast hjem, og at de omtrent bor i en koffert/bag. De føler at de ikke har noe de kan kalle sitt "egentlige" hjem.

 

Jeg ville heller ha satset på en fast base, men eventuelt utvidet samvær med den andre parten. Hvis dere bor i nærheten av hverandre kan jo ungene komme å gå litt som de selv vil, men at de har fast adresse hos en av dere (og det er ikke nødvendigvis alltid mor som er det beste alternativet). Ungene må få en følelse av at de også har en fast base i hverdagen.

 

Helt optimalt skulle barna ha bodd i huset og foreldrene flyttet ut og inn annenhver uke.... Det hadde ikke gått i lengden, for det er det ingen voksne som hadde orket etterhvert. Da kan man tenke hvordan barna har det....

 

Anonym poster: d3c62ba6627926a3b54c34c5ab854fb4

 

Bidragssaker skulle det være, hehe

 

Anonym poster: d3c62ba6627926a3b54c34c5ab854fb4

[Anonym bruker]

Takk for svar alle 3 . Får se hva som skjer,men vil ikke i retten,så får se hva som skjer på familievernskontoret den 28 Februar

 

Anonym poster: c122a56d62ab1e4cbfc6760647610a7e

[Anonym bruker]

Etter mange års erfaring med bidrassaker fra det offentliges side vil jeg ikke anbefale en 50/50 deling. Har ikke tall på hvor mange bidragsbarn jeg har hatt på kontoret som misliker sterkt den ordningen. De føler at de ikke har noe fast hjem, og at de omtrent bor i en koffert/bag. De føler at de ikke har noe de kan kalle sitt "egentlige" hjem.

 

Jeg ville heller ha satset på en fast base, men eventuelt utvidet samvær med den andre parten. Hvis dere bor i nærheten av hverandre kan jo ungene komme å gå litt som de selv vil, men at de har fast adresse hos en av dere (og det er ikke nødvendigvis alltid mor som er det beste alternativet). Ungene må få en følelse av at de også har en fast base i hverdagen.

 

Helt optimalt skulle barna ha bodd i huset og foreldrene flyttet ut og inn annenhver uke.... Det hadde ikke gått i lengden, for det er det ingen voksne som hadde orket etterhvert. Da kan man tenke hvordan barna har det....

 

Anonym poster: d3c62ba6627926a3b54c34c5ab854fb4

Vi har det sånn... Vi eier en leilighet og et hus sammen og flytter inn og ut annen hver uke... Går greit det... Skal fortsette sånn til unga er store... Unga trives veldig godt med det

 

Anonym poster: f6c497e8818f15ac8a40e9fe83940c7f

[Anonym bruker]

Jeg var 11 år da mine foreldre skilte seg og da sa fvk at 50/50 var løsningen. Men FY FAEN hvor slitsomt det var. Bodde konstant i en bag, for selv om foreldre sier at de skal ha klær og slikt hos hver forelder er det ikke slik det fungerer. Når man blir tenåring vil man ha de klærna man syns er "kule".

 

Her var det annenhver uke..hvis man overhodet skal kunne tenke over det må det være lenger enn en uke.

 

Hvis ikke dere som foreldre samarbeider godt så er ikke 50/50 noen vits.

Ungene vil heller ikke si til dere at dette er en dårlig løsning da de er like lojale mot begge foreldrene.

 

Nei aldri i verden om det skal være 50/50 for mitt barn, er alene nå med ett barn hvor far ikke har mye samvær grunnet avstand. Men hvis han hadde bodd i nærheten så hadde jeg latt det gått til retten for hadde kjempet med alt jeg har får at han ikke skal oppleve 50/50.

 

Jeg sliter den dag idag, er 30 år med den oppveksten som var etter fylte 11 år. Det er nesten sånn at jeg tror det er lettere for små barn og ha 50/50 (da prater jeg 4-6 åringer) enn eldre.

 

Anonym poster: c6e3f7b0f43f19239ae10a1e164a4513

[Anonym bruker]

Når barna der så store,er jeg nok enig med pappan, hadde vert verre hvis de var for eksempel noen månder og 2 år

 

Jeg er så totalt uenig med deg her. Har du vokst opp med 50/50?

 

Ingen jeg kjenner som har vokst opp med det anbefaler det til noen. Og jo det er faktisk verre når man er eldre...da har man sine vante ting å drive med. Å være en kasteball siden ungene har like mye rett på begge foreldrene er helt forferdelig.

 

Anonym poster: c6e3f7b0f43f19239ae10a1e164a4513