Gå til innhold

Koste dere dere i hele permisjonen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Eller hadde dere dager hvor dere holdt på å gå på veggen av kjedsomhet innimellom?

 

Anonym poster: 857b6bc8c8ed332abc14df5fe8a761b2

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Var hinsides digg å få begynne i jobb igjen når babyen var 10 mnd gammel. Første halvåret besto av amming, nattevåk, sutrebaby og hylskriking i bilk og vogn, de neste 4 mnd deretter ble gradvis bedre.. Men da begynte kjedsomheten..

 

Anonym poster: 005463b4aad05be24b46232df64aa1c0

Skrevet

Nei. Jeg koste meg de første 6 mnd, så begynte min lille snille baby og bli sur og krevende og dagene var ikke så koselige lengre. Bor midt mellom to lange bakker som var så isete og glatte at vi ofte måtte være inne i dagesvis. Da jeg begynte å jobbe var gutten 14 mndr og jeg var SÅ happy :)

 

Anonym poster: b288af1ad23194aca2fa624f29275c95

Skrevet

Med første så var det ikke noe gøy. Mest på grunn av plager etter fødsel og ammetrøbbel. Sutrete unge. Og jeg som ikke taklet overgangen. Var så glad da jeg begynte på jobb!

 

Så denne gangen skulle jeg prøve å nyte, men ikke sånn krampaktig. Koste meg i to måneder, etter det har jeg stort sett vært ødelagt av søvnmangel,og gruer meg til å begynne å jobbe av den grunn. Men jeg er mye flinkere til å ta vare på de herlige øyeblikkene, heldigvis..

 

Anonym poster: a2f6957877aa05d93faa65b220454f23

Skrevet

Nei, absolutt ikke. De første seks ukene var et mareritt. Var utrolig misunnelig på pappaen som kunne dra på jobb mange timer hver dag. Ellers var det mye slit og lite søvn, men også mye kos. Trivdes godt i mesteparten av permisjonen. Rakk å kjede meg litt i noen uker før jeg begynte i jobb igjen da han var nesten 11 mnd. Glad jeg rakk å kjede meg.

Skrevet

Hadde nok kjedelige dager, men summa summarum så kosa jeg meg gløgg ihjel :-)

Skrevet

Første halvår gikk greit, så ble det sutring og atter sutring samtidig som jeg selv ble rastløs av å gå hjem. Poden var propell fra fødselen av, en sur propell i hus var virkelig pyton, og det varte fra 7 tol 10 mndr.

 

Har tenkt at om jeg får flere, så skal far ta over permisjonen etter 6-7 mndr, så sant jeg ikke får fysiske problemer etter fødselen og nestemann ligner på første mtp søvn og mat.

 

Anonym poster: 6b316594e86ff89fd99e19d8ad6ce564

Skrevet

Syntes det var kjempe kos å være hjemme i permisjon. Den eneste gangen i livet deres du kun er der for de i løpet av en hel dag.

 

Anonym poster: 7f594529f7a218902898f2af634c17d5

Skrevet

Koste meg hver eneste dag!! Men så har jeg veldig lite krevende babyer.

Skrevet

Stooorkoste meg!

 

Anonym poster: 812e600e23cdaf6ac7f420411837ee79

Skrevet

Nå er det beste å trykke på anonymknappen så jeg ikke blir dømt nord og ned.

Jeg syns dagene blir lange og blir til at jeg kjeder meg en del.

Vi er i åpen barnhage nesten hver dag så den tiden går jo greit.

Men fra vi kommer der til han skal legge seg syns jeg blir lang dag.

Er alene med han så kommer kanskje litt av det og,ettersom jeg nesten aldri har barnefri.

Må innrømme at jeg ser litt frem til han begynner i barnehage asså.

Han skulle egentlig ikke begynne før i august men jeg har endret på søknaden å heller søkt han inn fra neste måned av.

Regner uansett ikke med å få plass med det første siden vi bor i stor by.

Gutten min er foresten 16 mnder.

 

Anonym poster: 6014fca7783d440552baf2b283732534

Skrevet

Åh jaaaa:) svevde på rosa skyer :) med nr 2 hadde jeg nr 1 hjemme så litt mer hektisk men ville gjort det samme igjen :) kos være med begge barna mine hele dagen :)

 

Anonym poster: 085924dc1a95f9ec341376b1a1cc1cc2

Skrevet

Rakk ikke hverken det ene eller andre sånn sett i de 2,5 årene jeg var hjemme. Var så utrolig mye dårlig så fokuset var å få den bittelille babyen til å vokse og meg til å få kroppen til å fungere. Hadde heldigvis hjelp av familien og mannen stilte opp nesten døgnet rundt (bortsett fra da han var på jobb). Fikk også noen mnd med hjelp fra kommunen.

 

At noen kan klare å kjede seg når de er friske er utover min fatteevne!

 

Anonym poster: 3cc7c2de82cb6f29098a8a16c18d2746

Skrevet

Storkoste meg mesteparten av tiden. Mot slutten av permisjonen ble alt litt ødelagt av at jeg gruet meg til å begynne på jobb igjen :(

Skrevet

Tja, jeg brukte permisjonen min til å ta realfag og forbedre noen fag fra vgs for å komme inn på drømmestudie. Gikk et annet studie fra før som jeg ikke trivdes på!

Å si at jeg koste meg var vell å ta litt hardt i, men det var absolutt verdt alt strevet :)

 

Anonym poster: f8867df4d088b5007f117903357f482b

Skrevet

Jeg STORKOSTE meg fra dag en med lille nurket selv om det var strevsomt mtp at han var en storeter, og ville ha morsmelk i ett. Sovnet også dessverre dårlig om natta, våknet nesten hver time i 8 mnd. Etter hvert klarte han heldigvis å sove i 4 - 5t sammenhenges om natta. Først da han var rundt 1,5 år at han sovnet natta gjennom.

 

Selv om det var lite søvn på meg da, så hadde jeg kjempe fint ilag med sønnen min. De dagene jeg lengtet etter selskap, inviterte vi gjerne venner over på besøk. Tida fløy altfor fort avgårde. Da det var 3 mnd igjen til jeg skulle på jobb igjen, begynte jeg faktisk og GRUDDE meg skikkelig til. Hadde det vært opptil oss å bestemme hvordan vi fordelte permisjonstida, så hadde jeg tatt 100%. Ikke det at mannen min ikke ønsker å være hjemme med nurket, men han syns ikke noe særlig å gjøre det når nurket var bare 10 mnd. Altfor tidlig syns han. Da jeg begynte på jobb igjen, søkte jeg derfor 2t med lønnet ammefri timer. Det hjalp masse på!! Jobbet fra kl.07 til 13 :) :)

 

 

 

Anonym poster: c6697c7c6c63f87d8ec1b7ac3477b340

Skrevet

Med første kjedet jeg meg en del. Men det var også begrenset hva jeg kunne finne på pga dårlig økonomi+ vi bodde i en mørk kjeller leilighet. Med andre koste jeg meg mer. Dagene gikk fortere og kunne finne på mer. Så regner med det blir enda mer travelt og koseligere denne gangen : ) Skal nyte det siste barnet : )

Skrevet

Koste meg gløgg i hjel! Var hjemme med han i 18 mnd og alene med han. Men alikevel savner jeg sånn den tida hvor vi hadde såååå god tid!

 

Håper det blir sånn om jeg skulle få fler barn også :-)

Skrevet

Godt og begynne på jobb ja. Og koste meg først når jeg hadde fått inn skikkelig hverdagsrutiner...Opp med frokost, rydding i heimen, trilletur/trening, dusj, lunsj, husarbeid, middagslaging, ettermiddag med kjøringer av eldste hit og dit, barseltreff, familiebesøk osv.... Hadde skikkelige "hverdagsrutiner";- også hadde jeg helgene fri fra trenign og husarbeid.

 

SLik kunne jeg glede meg til helgene, og føle at jeg hadde "arbeid "" og gjøre på hverdagene. Selv om det var veldig ryddig og rent i huset og jeg trente hver dag,- og egentlig gjorde ting for meg selv eller som var "unødvendig"..Men utrolig nok fortsatte jeg og trene like ofte, være med barna på like mye på ettermiddagene OG ha huset nesten like ryddig og fortsatt helsemessig rent,- ETTER at jeg begynte og jobbe igjen også....

 

Anonym poster: 8c6eea8e3547d8573c7e3f9508dafbdd

Skrevet

Klart det er både kjedelige og slitsomme dager. jeg liker å ha permisjon, men når det nærmer seg 10 mnd er jeg veldig klar for jobb igjen! Nå er minste snart 8, og kjenner jeg begynner å bli rastløs. Med eldste var jeg hjemme i ca 10,5 mnd, og da jeg begynte på jobb igjen gikk jeg fra jobb med et stooort smil hver dag :)

Skrevet

Jeg syns første månedene av permisjonen var et reint helvete. Gikk gjennom en annen krise i livet mitt samtidig som lillegutt ble født. Hatet å være hjemme, og ville egentlig tilbake til jobb. Babyen gråt mye og var utilpass hos meg, måtte ha barnefar hjemme en periode i starten for hjelp ellers hadde alt gått skeis. Etter 5 mnd begynte jeg gradvis og kose meg litt i perm, men fremdeles mye tunge dager. Nå på slutten av perm gruer jeg meg til å gå tilbake til jobb, samtidig som jeg gleder meg litt alikevell. Håper at evetuelt neste permisjon, hvis det blir flere barn, blir en annen opplevelse, for denne permen var langt fra hvordan jeg så for meg at livet med baby skulle være.

 

Anonym poster: f1a1446f03a1d947a0d27d10c31dfaf5

Skrevet

Nei, får veldig lett brakkesjuke ;-) Å gå og trø i det samme dag ut og dag inn ligger bare ikke for meg! Hater husarbeid og mangel på mentale utfordringer. Blir ikke bedre at jeg blir sykemeldt pga bekkenet, så da blir jo hjemmetilværelsen ekstra lang.

Er faktisk litt spent på hvordan det går denne (3.) gangen. Har akkurat begynt i jobb igjen. Rekker jo knapt å lufte meg før jeg er tilbake som hushjelp og melkeku ;-)

Skrevet

Jeg koser meg veldig hjemme. Men her går det i ett, med 4 unger. Synes det er koselig å være hjemme når de kommer hjem fra skolen. :)

Skrevet

Koser meg ikke på den måten at jeg får gått mye på café og lest glissent magasiner, men jeg trives med å se babyene mine bli større. Jeg har tvillinger, så det er beinhard jobbing hele tiden. Hvis jeg får et ledig øyeblikk lar jeg rot være rot og virkelig nyter litt tid for meg selv.

 

Men jo, jeg koser meg visst litt og savner ikke jobben, men kan av og til være misunnelig på mannen som kan stikke til jobben og få tenke på noe annet.

 

Anonym poster: ce849d5d04eff5c169e87536c5018943

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...