perfekt fasade

[Anonym bruker]

litt inspirert her egentlig.

 

Husker da jeg gikk på skolen fra 1989-2001 så kjørte ikke foreldrene mine meg overalt. Jeg syklet til skolen, syklet til håndballtrening. Hvis det var vinter tok vi buss. Veldig sjeldent ble vi kjørt til slike ting.

 

Kamper i helgene så var ikke foreldrene mine på hver kamp i 12 år. Av og til når vi skulle spille bortekamp var de med pga vi kjørte 3-4 biler avhengig av hvor mange som kunne på kampen.

 

Men føler nå det er så press på å stille opp på alt av treninger og kamper for å vise at man følger opp barna sine. Hvis man ikke er det hele tiden så er man en dårlig mor eller far.

 

Nå vi ble gamle nok sånn 12-13 år tok vi dugnadene selv med å stå i kiosken. Selvfølgelig fikk vi jo hjelp av foreldrene hvis vi absolutt måtte. Slik var det for alle foreldrene rundt om.

 

Grunnen til at de ikke kunne være med alt, var at foreldrene våre jobbet 100% og da rakk man ikke over alt sa de.

 

Hva har blitt så annerledes idag, at ungene ikke kan gjøre noe på egenhånd?

 

Anonym poster: 66560cd0c4b01a0734d407afc9a91a06

[Anonym bruker]

litt inspirert her egentlig.

 

Husker da jeg gikk på skolen fra 1989-2001 så kjørte ikke foreldrene mine meg overalt. Jeg syklet til skolen, syklet til håndballtrening. Hvis det var vinter tok vi buss. Veldig sjeldent ble vi kjørt til slike ting.

 

Kamper i helgene så var ikke foreldrene mine på hver kamp i 12 år. Av og til når vi skulle spille bortekamp var de med pga vi kjørte 3-4 biler avhengig av hvor mange som kunne på kampen.

 

Men føler nå det er så press på å stille opp på alt av treninger og kamper for å vise at man følger opp barna sine. Hvis man ikke er det hele tiden så er man en dårlig mor eller far.

 

Nå vi ble gamle nok sånn 12-13 år tok vi dugnadene selv med å stå i kiosken. Selvfølgelig fikk vi jo hjelp av foreldrene hvis vi absolutt måtte. Slik var det for alle foreldrene rundt om.

 

Grunnen til at de ikke kunne være med alt, var at foreldrene våre jobbet 100% og da rakk man ikke over alt sa de.

 

Hva har blitt så annerledes idag, at ungene ikke kan gjøre noe på egenhånd?

 

Anonym poster: 66560cd0c4b01a0734d407afc9a91a06

 

Ja føler egentlig at foreldrene io dag konkurrerer om å være mest mulig synlig rundt ungene sine. Slitsomt egentlig...

 

Dessuten så måtte vi pent gjøre husarbeid og lage middagen på faste dager. Nå for tiden synes jeg det virker som om eneste grunnen til at unger må gjøre ting hjemme, er fordi det er det pedagogisk riktige...ikke at de har noen funksjon i AS Hjemmet...

 

Anonym poster: 2fb52abd6e69a8066068de3b88bd34c2

[Elsker livet]

Jeg syns mange foreldre blander seg altfor mye i fritidsaktivitetene til barna. Hadde selv syns det var rimelig å plagsomt å alltid ha mamma eller pappa på sidelinjen. Kommer til å stille på dugnader og kjøring, men å være et uromoment for barna skal vi ikke være. Det er tross alt deres fritidsaktivitet, ikke vår.

[Anonym bruker]

Akkurat de der, har jeg å lurt på mange ganger! Hva gjør vi galt som våre foreldre gjorde så rett????

 

Anonym poster: 0a53d696037f4ac7277c28c58221f12d

[Julieogaleksandermamma]

Jeg tror at det stilles større krav til foreldrene i dag enn før.

[Anonym bruker]

Vi bekymrer oss om hva naboen, ungene og lærerne tenker om det vi gjør.

 

Vi stoler ikke på at ungene våre skal klare å navigere seg gjennom selv de minste utfordringer på egenhånd.

 

Vi bruker masse energi på å ha de rette tingene, vennene, aktivitetene og vanene.

 

Vår suksess eller mangel på såden kringkastes på Facebook Twitter og foreldremøter - de av oss som ikke klarer å leve opp til idealet går hjem og skjemmes, før vi starter med å plalegge hvordan vi kan bli de menneskene og leve de spennende livene vi ser på amerikansk film.

 

Anonym poster: 2fb52abd6e69a8066068de3b88bd34c2

[Anonym bruker]

Enig!! Og de vanvittige kravene til de foreldrene som er trener og faktisk elsker det de holder på med. Og forstår ikke at ikke alle deler interessen eller har flere barn og flere aktiviteter på ukeplanen.

Hadde likt å sett tryne på en del av fotballfedrene om de fikk beskjed om to-tre dager i uken bruke 1,5-2 timer hver ettermiddag med å stå med et superentusiatisk smil og klappe til pianospilling eller ballett!

 

Anonym poster: f4be1348721fc73a351a82973a3c5c8b

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg tror det er viktig for mange å vise at de er veldig gode foreldre. De kan liksom ikke få poengtert det nok :-P

 

Og derfor er den beste måten å vise det på, å alltid være på treninger stå og heie, og helst disse andre foreldre for deres manglende interesse for sine barn. De som bare kjører ungene til trening for så å dra igjen. Nåde dem som gjør det altså :-P

[Anonym bruker]

Vet dere hva, jeg elsker å se på barna mine når de driver med sine idretter. Se den gløden og se at de klarer synes jeg er fantastisk og jeg ville ikke gått glipp av det for noe. unnskyldningene jeg bruker for å overvære treningene er, jeg bor langt unna så det blir bare stress å kjøre frem og tilbake.. Jeg kjører barna fordi jeg synes det er vel langt å gå/sykle/sparke 6 km til trening. Jeg er lagleder for en av aktivitetene til barna, så da sier jeg at det er litt gøy å bare være foreldre også.

 

 

Selv ble jeg aldri fulgt opp i noe, aldri noen å vise frem, gå 2-3 km til treninger eller spørre noen om jeg kunne sitte på.

 

På det ene laget jeg er lagleder så blir de fleste foreldrene med på alle kamper, treninger osv. fordi de synes det er spennede å se utviklingen til barna, en skikkelig heiagjeng. Det er et godt miljø blant foreldrene så da tar de heller en kaffekopp sammen enn å reise et eller annet sted.

 

Jeg liker å følge opp mine barn, jeg skryter ikke av det på face eller har en perfekt fasade av den grunn. Jeg er med fordi JEG synes det er gøy!!

 

 

 

Anonym poster: 9c103747284e78eee0e3810ef1851a6e

[Anonym bruker]

Mamma spilte håndball og pappa spilte fotball (aktivt) og de hadde og treninger og kamper i helgene. Jeg er ganske så enig at dems aktiviteter er og viktige. Ikke bare sitte på sidelinjen å heie på oss barna.

 

Men idag skal alt gjøres etter ungene er lagt. Da skal man ha tid til sine ting.

 

Nei, jeg hadde en fantastisk oppvekst og klarte meg veldig fint så gjorde alle vennene mine som hadde det likt. Har mer lyst til å være den forelder som tar seg tid til barna, men ikke henger over på hver minste lille ting. Skal selvfølgelig stille opp, men ikke på hver eneste trening altså..

 

Vokst opp i håndballhallen/på fotballbanen og elsket det. Var kjempegøy og kunne gjerne være i håndballhallen en hel dag, se på kamper, skyte på mål i pausen osv osvosv

 

hi

 

 

 

Anonym poster: 66560cd0c4b01a0734d407afc9a91a06

[Anonym bruker]

Vet dere hva, jeg elsker å se på barna mine når de driver med sine idretter. Se den gløden og se at de klarer synes jeg er fantastisk og jeg ville ikke gått glipp av det for noe. unnskyldningene jeg bruker for å overvære treningene er, jeg bor langt unna så det blir bare stress å kjøre frem og tilbake.. Jeg kjører barna fordi jeg synes det er vel langt å gå/sykle/sparke 6 km til trening. Jeg er lagleder for en av aktivitetene til barna, så da sier jeg at det er litt gøy å bare være foreldre også.

 

 

Selv ble jeg aldri fulgt opp i noe, aldri noen å vise frem, gå 2-3 km til treninger eller spørre noen om jeg kunne sitte på.

 

På det ene laget jeg er lagleder så blir de fleste foreldrene med på alle kamper, treninger osv. fordi de synes det er spennede å se utviklingen til barna, en skikkelig heiagjeng. Det er et godt miljø blant foreldrene så da tar de heller en kaffekopp sammen enn å reise et eller annet sted.

 

Jeg liker å følge opp mine barn, jeg skryter ikke av det på face eller har en perfekt fasade av den grunn. Jeg er med fordi JEG synes det er gøy!!

 

 

 

Anonym poster: 9c103747284e78eee0e3810ef1851a6e

Men synes ungene dine det er gøy at du henger rundt dem hele tiden?

 

Anonym poster: f19d3b0af8886d9f13dde7fd339fd7e2

[Søskendrøm<3]

Jeg tror mye skyldes skilte foreldre. Og at det letter på samvittigheten når de stiller opp...

[Anonym bruker]

Her vi bor får f eks ikke foreldre lov til å være med på turntreninga etter at barnet er fylt 7. Trenerne mener det blir et ekstra uromoment for ungene, og at de stort sett klarer å fokusere bedre hvis foreldrene ikke er der. Dette synes jeg som forelder er en super holdning. Jeg har selv vært trener i ulike idretter, og har kjent på akkurat den biten der. Ungene oppfører seg bedre når foreldrene ikke er der

 

Greit at man er med innimellom, men å henge over og etter ungene hele tiden, nei det er ikke nødvendig. Når jeg ser foreldre som henger etter ungene hele tiden får jeg faktisk et negativt inntrykk av dem. Vil de ikke ha selvstendige unger? Skal de alltid dulle og dalle med ungene? Har de ikke et eget liv, men lever ut sitt liv gjennom ungene?

 

Anonym poster: 9e73189f4607291960ae1b68d2a816f3

[Anonym bruker]

Vet dere hva, jeg elsker å se på barna mine når de driver med sine idretter. Se den gløden og se at de klarer synes jeg er fantastisk og jeg ville ikke gått glipp av det for noe. unnskyldningene jeg bruker for å overvære treningene er, jeg bor langt unna så det blir bare stress å kjøre frem og tilbake.. Jeg kjører barna fordi jeg synes det er vel langt å gå/sykle/sparke 6 km til trening. Jeg er lagleder for en av aktivitetene til barna, så da sier jeg at det er litt gøy å bare være foreldre også.

 

 

Selv ble jeg aldri fulgt opp i noe, aldri noen å vise frem, gå 2-3 km til treninger eller spørre noen om jeg kunne sitte på.

 

På det ene laget jeg er lagleder så blir de fleste foreldrene med på alle kamper, treninger osv. fordi de synes det er spennede å se utviklingen til barna, en skikkelig heiagjeng. Det er et godt miljø blant foreldrene så da tar de heller en kaffekopp sammen enn å reise et eller annet sted.

 

Jeg liker å følge opp mine barn, jeg skryter ikke av det på face eller har en perfekt fasade av den grunn. Jeg er med fordi JEG synes det er gøy!!

 

 

 

Anonym poster: 9c103747284e78eee0e3810ef1851a6e

Men synes ungene dine det er gøy at du henger rundt dem hele tiden?

 

Anonym poster: f19d3b0af8886d9f13dde7fd339fd7e2

 

Ja, barna mine liker å vise meg hva de kan. Ingen av våre foreldre står på bana, vi sitter på tribunen og snakker oss i mellom. Er det en uteaktivitet så står vi også på sidelinjen.

 

Anonym poster: 9c103747284e78eee0e3810ef1851a6e