Hvordan kan jeg si til min mor at jeg er gravid? :/

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat fyllt 20 år, og drømmen hennes er jo såklart ikke at jeg skal bli mor før eg har fått ein utdannelse. Går 1. året på universitet, så har jo ett par år igjen før jeg er ferdig utdannet. Graviditeten var et uhell, så jeg er ikke sammen med barnefar. Kommer heller ikke til å bli det, så jeg blir alene.

Jeg vet at hun kommer til å bli skuffet, og hun har alltid sagt at hun blir å be meg ta abort om jeg blir gravid tidlig. Bare holdningen hun har hatt tidligere, gjør at jeg ikke vil si det til henne. Er nå 4 mnd på vei, så er vel på tide å komme ut med nyheten nå.

 

Gruer meg bare så fælt til å si det. Jeg vet at hun kommer til å bli en super bestemor, men holdningene hennes til unge mødre gjør meg redd og engstelig. Skulle ønske at jeg kunne glede meg til å fortelle henne om graviditeten, men jeg gruer meg

 

Noen som har gode forslag til hvordan jeg kan legge det frem?

Har vurdert å sende en melding hvor det står"Gratulere, du skal bli bestemor! Du kan ringe meg når du er klar til å glede deg på mine vegne" eller noe i den duren.

 

Uff, er så redd :/

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

[Anonym bruker]

Jeg måtte også si til mine foreldre at jeg var gravid utenom et forhold. Jeg var så skamfull. Men jeg kom hjem og bare gikk in på kjøkkenet å sa det. Gråt. Det første mamma sa var "Gratulerer. Så koselig det blir med barnelyder i huset igjen." Og at det var hennes reaksjon gjorde det lettere for meg.

 

Jeg har troa på at de fleste mødre skjønner hvordan dette er for jentene. Og det vil din mor og. Bare si det til henne.

 

Anonym poster: f4906c44204fc5f330fc3f5fc005ea4f

[Anonym bruker]

Det kommer nok til å gå mye bedre enn du tror. Kanskje hun blir litt fortvilet til å begynne men det går nok over fort.

 

Ville sagt det face to face. Har du en plan fremover? Skal du fortsette på skolen osv.

 

Ærlighet er det beste.

 

Lykke til og det kommer til å gå kjempebra

 

Anonym poster: eb7eb3e2895adf9080e2fabcce81fe31

[Anonym bruker]

Hadde det nesten på samme måte som deg. Min mor var flink på å si at jeg ikke burde få barn osv, men aldri sagt at burde fjerne det om jeg ble gravid.

Jeg var kjempe redd for hva hun ville si, var feig og fikk min søster til å ringe å fortelle det. Hun fikk sjokk, men kun en uke senere begynte hun å planlegge alt vi trenger, strikke osv nå er hun glad.

Bare bit tennene sammen å fortell henne det. Jeg vet hvor vanskelig det er, og ja, kanskje blir hun "skuffet" med en gang, men hvem vet, kanskje blir hun glad når det synker inn

Masse lykke til! Og du klarer deg alene

 

Anonym poster: 2d47fdf28fa74de3ae03a073be82e2c0

[Anonym bruker]

Kjære deg,

Du er ikke den første som tusler rundt på Universitetet med kul på magen (jeg er en av dem)

Det er også gode betingelser for unge studenter med barn.

Pust dypt og fortell det til Mammaen din. Antaglig har hun lagt to og to sammen fra før og det blir fint for henne å få det bekreftet. Min Mamma skjønte at jeg var gravid før jeg skjønte at jeg var gravid selv

At du er ung er bare bonus!

Lykke til Stor klem fra meg

 

Anonym poster: 64c16e45217561a42e5b940b73a271ca

[Anonym bruker]

Tusen takk dere

Er vel bare å hoppe i det, men kjenner at jeg gruer meg ille mye. Kan jo hende hun blir superglad når jeg forteller det, men med tanke på holdningen hun har vist om dette er jeg engstelig.

Jeg bor ikke i samme by som henne lengre, så hun har heldigvis ikke hatt sjans til å merke forandringen

Merker de jo selv, så om eg reiser hjem nå vil hun nok se at det er noe!

 

Men hvordan kan jeg si det på en måte hvor hun skjønner at hun bare MÅ glede seg? Merker at jeg setter meg selv litt i lås.

 

HI

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

[Frøken Lakenskrekk]

Lykke til husker selv når jeg skulle fortelle det til foreldrene mine, var 18 og hadde ikke fullført vgs engang. Mamma ble først satt ut, så jeg så før hun rakk å si noe mer "jeg gleder meg selv, og vet at dette er det riktige for meg og at jeg klarer dette. Og du kommer til å bli en utrolig fantastisk mormor, så jeg håper du kan bli glad for dette og se det positive i det." Hun ble glad og gratulerte meg masse, og maste om bilder fra ul osv. Hos pappa sto jeg klar til å hoppe ned fra verandaen og løpe min vei, men han ga meg bare en stor kos og gratulerte og ga meg beskjed om at var det noe eller trengte jeg hjelp til noe så var det bare å si ifra, men han forsikret meg også om at han visste at dette kom jeg til å klare.

Håper det går like bra for deg. Og gratulerer

[Anonym bruker]

Åhh, nå ble jeg rørt på dine vegne Frøken Lakenskrekk

Haha, fikk en tåre i øyenkroken! Håper jeg også får en slik støtte, og de ordene skal jeg ta med meg når jeg sier det til mamma og pappa!

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

[Mushu]

Lykke til, eg trur du vil få bedre respons om du framstiller det som noko positivt.

[Anonym bruker]

Men hvordan kan jeg si det på en måte hvor hun skjønner at hun bare MÅ glede seg? Merker at jeg setter meg selv litt i lås.

 

Hø? Hvorfor MÅ hun glede seg? Jeg ser ikke mye positiv i det. Du er ikke i forhold, du har ikke utdanning, økonomien er nok deretter. Staten har gode ordninger for studenter som får barn, men de er neppe en erstatning for ordnede forhold.

 

Det dumme med unge gravide er at de som regel forventer mye av foreldrene sine, akkurat som de er vant til fra barn-/ungdomstiden. Det er unge besteforeldre, og siden de er "spreke" skal de det ene og det andre, den unge moren skal jo ha et liv også (les: mamma skal på fest, mormor of morfar på rett over 50 skal passe barnebarn). Moren har dårlig økonomi, så det forventes en ganske jevn pengestrøm fra besteforeldre fremover.

 

Har du tenkt på at foreldrene dine er glade at de endelig kan tenke på seg selv igjen etter 20 år med barneoppdragelse og ikke er begeistrert over barnebarn fordi de skjønner hva det innebærer å få barn.

 

Jeg mener at unge mødre må gjerne være glad over barna sine, men de burde skru ned forventningene sine de stiller overfor andre.

 

Anonym poster: 5aa01b600f25276f945fe9453a8ebe0e

[Anonym bruker]

Men hvordan kan jeg si det på en måte hvor hun skjønner at hun bare MÅ glede seg? Merker at jeg setter meg selv litt i lås.

 

Hø? Hvorfor MÅ hun glede seg? Jeg ser ikke mye positiv i det. Du er ikke i forhold, du har ikke utdanning, økonomien er nok deretter. Staten har gode ordninger for studenter som får barn, men de er neppe en erstatning for ordnede forhold.

 

Det dumme med unge gravide er at de som regel forventer mye av foreldrene sine, akkurat som de er vant til fra barn-/ungdomstiden. Det er unge besteforeldre, og siden de er "spreke" skal de det ene og det andre, den unge moren skal jo ha et liv også (les: mamma skal på fest, mormor of morfar på rett over 50 skal passe barnebarn). Moren har dårlig økonomi, så det forventes en ganske jevn pengestrøm fra besteforeldre fremover.

 

Har du tenkt på at foreldrene dine er glade at de endelig kan tenke på seg selv igjen etter 20 år med barneoppdragelse og ikke er begeistrert over barnebarn fordi de skjønner hva det innebærer å få barn.

 

Jeg mener at unge mødre må gjerne være glad over barna sine, men de burde skru ned forventningene sine de stiller overfor andre.

 

Anonym poster: 5aa01b600f25276f945fe9453a8ebe0e

Hvis du leser lengre opp, ser du at vi ikke bor i samme by. Dette skriver du kun for å provosere!

De må selvfølgelig ikke glede seg, men jeg vil dem skal være støttende og forståelsesfulle for det valget jeg har tatt. Du dømmer meg i dette innlegget ditt, men heldigvis vet jeg at jeg er bedre enn som så er forberedt på lite søvn og tunge tider, men siden jeg ikke bor på samme plass som mine foreldre, er det ikke barebare å lempe ungen ifra seg.

 

Håper du får en fin dag hvertfall;)

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

[Gjest Hercule Poirot]

Syns ideen din om å sende en gratulasjonsmelding til moren din var god, jeg! Jeg syns den kladden du hadde i hovedinnlegget ditt var helt super!

 

Lykke til - men forbered deg på at moren din kanskje trenger litt tid for å fordøye nyheten og litt tid til å bearbeide seg selv. Jeg er helt sikker på at det går fint. ;-)

[Musemorbr /]

Jeg synes at en sms blir litt brått. Du kan få et "å herregud det er ikke sant" svar tilbake på rappen. Og slik du formulerer det kan det virke litt hardt. Kjøp et gratulasjonskort. Skriv en liten hilsen fra det lille nurket i mammas mage, som gleder seg veldig til å komme ut og få masse bestemorkos. Så lar du henne komme over sjokket og ta kontakt med deg når hun er klar for å være positiv. Du har visst en mamma som har store drømmer for sin lille skatt. Det blir du kanskje også for ditt barn en dag. Lykke til, og gratulerer med mageboeren.

Endret 5. februar 2013 av Musemorbr /

[Plutselig_gravid]

Men hvordan kan jeg si det på en måte hvor hun skjønner at hun bare MÅ glede seg? Merker at jeg setter meg selv litt i lås.

 

Hø? Hvorfor MÅ hun glede seg? Jeg ser ikke mye positiv i det. Du er ikke i forhold, du har ikke utdanning, økonomien er nok deretter. Staten har gode ordninger for studenter som får barn, men de er neppe en erstatning for ordnede forhold.

 

Det dumme med unge gravide er at de som regel forventer mye av foreldrene sine, akkurat som de er vant til fra barn-/ungdomstiden. Det er unge besteforeldre, og siden de er "spreke" skal de det ene og det andre, den unge moren skal jo ha et liv også (les: mamma skal på fest, mormor of morfar på rett over 50 skal passe barnebarn). Moren har dårlig økonomi, så det forventes en ganske jevn pengestrøm fra besteforeldre fremover.

 

Har du tenkt på at foreldrene dine er glade at de endelig kan tenke på seg selv igjen etter 20 år med barneoppdragelse og ikke er begeistrert over barnebarn fordi de skjønner hva det innebærer å få barn.

 

Jeg mener at unge mødre må gjerne være glad over barna sine, men de burde skru ned forventningene sine de stiller overfor andre.

 

Anonym poster: 5aa01b600f25276f945fe9453a8ebe0e

Tror du har sett for mye på unge mødre. Kjenner selv til mange unge mødre og ingen av dem er sånn du beskriver i innlegget ditt.

[Love my kidz]

Føler med deg jeg HI, selv om jeg ikke har vært oppi samme situasjon selv.

 

Jeg ville nok ikke sendt sånn melding, men heller sagt det face to face. Kanskje sagt noe sånt: Mamma vet du hva.. jeg har kommet opp i en situasjon som ikke helt var planlagt, men lite jeg får gjort med nå. Jeg vet hva du synes om det, og har derfor grudd meg til å fortelle det. Jeg er gravid, du skal bli bestemor om seks måneder.

 

Så tar du reaksjonen hennes som den blir, lykke til

[Hjertefru]

Hei HI!

Støtte fra en "gammel" gravid på 44; 4 mnd på vei. Bare si det ,mor vil helt sikkert forstå og gi deg støtte uansett- skulle bare mangle!

Et barn er en stor glede og berikelse uansett- blir skremt av slike holdninger som i innlegg #10 her.. Ingen som mener sånn vel, på riktig!?

Klemmer!

[Liljekonvall<3]

Men hvordan kan jeg si det på en måte hvor hun skjønner at hun bare MÅ glede seg? Merker at jeg setter meg selv litt i lås.

 

Hø? Hvorfor MÅ hun glede seg? Jeg ser ikke mye positiv i det. Du er ikke i forhold, du har ikke utdanning, økonomien er nok deretter. Staten har gode ordninger for studenter som får barn, men de er neppe en erstatning for ordnede forhold.

 

Det dumme med unge gravide er at de som regel forventer mye av foreldrene sine, akkurat som de er vant til fra barn-/ungdomstiden. Det er unge besteforeldre, og siden de er "spreke" skal de det ene og det andre, den unge moren skal jo ha et liv også (les: mamma skal på fest, mormor of morfar på rett over 50 skal passe barnebarn). Moren har dårlig økonomi, så det forventes en ganske jevn pengestrøm fra besteforeldre fremover.

 

Har du tenkt på at foreldrene dine er glade at de endelig kan tenke på seg selv igjen etter 20 år med barneoppdragelse og ikke er begeistrert over barnebarn fordi de skjønner hva det innebærer å få barn.

 

Jeg mener at unge mødre må gjerne være glad over barna sine, men de burde skru ned forventningene sine de stiller overfor andre.

 

Anonym poster: 5aa01b600f25276f945fe9453a8ebe0e

Unødvendig!! Dette hjalp nok HI veldig!

[Anonym bruker]

Jeg synes at en sms blir litt brått. Du kan få et "å herregud det er ikke sant" svar tilbake på rappen. Og slik du formulerer det kan det virke litt hardt. Kjøp et gratulasjonskort. Skriv en liten hilsen fra det lille nurket i mammas mage, som gleder seg veldig til å komme ut og få masse bestemorkos. Så lar du henne komme over sjokket og ta kontakt med deg når hun er klar for å være positiv. Du har visst en mamma som har store drømmer for sin lille skatt. Det blir du kanskje også for ditt barn en dag. Lykke til, og gratulerer med mageboeren.

Du har alltid så gode ideer og så mye godt å komme med! Dette var en SUPER ide Tusen, tusen takk!

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

[Musemorbr /]

Jeg synes at en sms blir litt brått. Du kan få et "å herregud det er ikke sant" svar tilbake på rappen. Og slik du formulerer det kan det virke litt hardt. Kjøp et gratulasjonskort. Skriv en liten hilsen fra det lille nurket i mammas mage, som gleder seg veldig til å komme ut og få masse bestemorkos. Så lar du henne komme over sjokket og ta kontakt med deg når hun er klar for å være positiv. Du har visst en mamma som har store drømmer for sin lille skatt. Det blir du kanskje også for ditt barn en dag. Lykke til, og gratulerer med mageboeren.

Du har alltid så gode ideer og så mye godt å komme med! Dette var en SUPER ide Tusen, tusen takk!

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

 

Ååå nå ble jeg ordentlig glad!

Håper mammaen din smelter og blir positivt innstillt fort. Sansynligvis kjenner hun deg godt nok til å vite at det kommer til å gå kjempebra, og så har du gruet deg uten grunn. Oppdater gjerne på hvordan det går.

[Anonym bruker]

Jeg synes at en sms blir litt brått. Du kan få et "å herregud det er ikke sant" svar tilbake på rappen. Og slik du formulerer det kan det virke litt hardt. Kjøp et gratulasjonskort. Skriv en liten hilsen fra det lille nurket i mammas mage, som gleder seg veldig til å komme ut og få masse bestemorkos. Så lar du henne komme over sjokket og ta kontakt med deg når hun er klar for å være positiv. Du har visst en mamma som har store drømmer for sin lille skatt. Det blir du kanskje også for ditt barn en dag. Lykke til, og gratulerer med mageboeren.

Du har alltid så gode ideer og så mye godt å komme med! Dette var en SUPER ide Tusen, tusen takk!

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

 

Ååå nå ble jeg ordentlig glad!

Håper mammaen din smelter og blir positivt innstillt fort. Sansynligvis kjenner hun deg godt nok til å vite at det kommer til å gå kjempebra, og så har du gruet deg uten grunn. Oppdater gjerne på hvordan det går.

Dette blir jo mye mer personlig, og føler selv at jeg blir glad, så da må vel hun også bli det

Skal oppdatere når jeg har gitt det til henne, og fått respons

 

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

[Sjokoman]

Har anonym 08.20 blitt bestemor litt for tidlig selv eller...? Eller er du tilhenger av at alle bør ha rundet 40 og ha noen millioner på konto før de får barn... For et forferdelig innlegg!

 

Hi: lykke til når du snakker med moren din! Husk at alle mødre elsker barna sine uansett:) og ikke bli altfor skuffa om hun ikke skulle hoppe i taket av glede med en gang. Noen trenger tid til å fordøye slike nyheter:)

 

Jeg tror jeg ville sagt det til henne ansikt til ansikt - hvem kan vel motstå en voksende babymage?

[Anonym bruker]

Hei igjen dere, har helt glemt av å oppdatere.

 

Jeg gjorde som musemorbr sa, og skrev et kort med en liten hilsen fra baby. Ga henne en liten gave i tillegg, og tok sjansen å gi dette til henne på morsdagen da jeg var hjemme. Skrev samtidig at jeg var redd for å fortelle det, men at jeg håpet hun ville glede seg på mine vegne. Dette fikk hun da jeg ikke var hjemme, la det på bordet mens jeg gikk ut på en liten gåtur. Var full av nerver, men plutselig ringte hun og jeg hørte hun var litt gråtkvalt. Ikke fordi hun var trist, men fordi hun var glad :D

 

Jeg gikk hjem, og jeg har aldri møtt henne med ett større smil og et mer gledelig ansikt og vennlig tone enn det hun hadde den dagen! Hun gleder seg stort til å bli bestemor, og allerede har hun sendt meg en liten gave med babyting Snille, snille mammaen min!

 

Jeg fikk også fortalt at jeg var redd for å si det til henne, og da ble hun litt trist for at jeg hadde trodd det. Fikk en begrunnelse også, og det var at hun har tidligere vært redd for at jeg skulle bli velding ung mor (15-17 år), og derfor vært veldig hard på det området. Nå ble hun glad, og sa rett ut at hun tror jeg kommer til å bli en god mor!

Dette varmer hjertet mitt, og nå er jeg 1000 kg lettere over skuldrene. Er godt å ha noen å prate med, og jeg føler vi har fått ett mye bedre forhold allerede

 

Nå gleeeeder jeg meg kjempemye til det lille nurket skal komme!

 

(ser dette ble veldig dårlig formulert, men orker ikke rette på det. De som vil forstå, forstår )

 

HI

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

[Gjest yrild]

Jeg er akkurat fyllt 20 år, og drømmen hennes er jo såklart ikke at jeg skal bli mor før eg har fått ein utdannelse. Går 1. året på universitet, så har jo ett par år igjen før jeg er ferdig utdannet. Graviditeten var et uhell, så jeg er ikke sammen med barnefar. Kommer heller ikke til å bli det, så jeg blir alene.

Jeg vet at hun kommer til å bli skuffet, og hun har alltid sagt at hun blir å be meg ta abort om jeg blir gravid tidlig. Bare holdningen hun har hatt tidligere, gjør at jeg ikke vil si det til henne. Er nå 4 mnd på vei, så er vel på tide å komme ut med nyheten nå.

 

Gruer meg bare så fælt til å si det. Jeg vet at hun kommer til å bli en super bestemor, men holdningene hennes til unge mødre gjør meg redd og engstelig. Skulle ønske at jeg kunne glede meg til å fortelle henne om graviditeten, men jeg gruer meg

 

Noen som har gode forslag til hvordan jeg kan legge det frem?

Har vurdert å sende en melding hvor det står"Gratulere, du skal bli bestemor! Du kan ringe meg når du er klar til å glede deg på mine vegne" eller noe i den duren.

 

Uff, er så redd :/

 

Anonym poster: 07e7608f919265adb71cf16078a5deac

 

Er jo ikke sikkert hun reagerer så negativt da. Er stor forskjell på å ikke få fullført videregående og å måtte ta et opphold i utdannelsen.

 

Norge er jo et av de beste landene i verden for studenter med barn, så det kommer til å gå kjempefint :-)

 

Hvis hun blir sjokkert så gi henne tid til å tenke på det... kanskje skrive det til henne på en lapp og så la henne lese den ifred imens du går en tur? Når du kommer tilbake har hun ihvertfall fått summet seg.

 

Hvis det blir hyl og skrik så tenk på at det kun er fordi hun ønsker det beste for deg og hun mener at det ikke er barn nå, men... det kan absolutt være at dette er det beste som kunne hende deg :-)

 

Lykke til!

[Gjest yrild]

he he...så nå at du allerede har gjort alt jeg foreslo og at alt gikk fint :-) så bra!!!