Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #1 Skrevet 4. februar 2013 Jeg har to barn... Men egentlig flere. Føler jeg! Jeg hadde en samboer... Men han har jeg ikke lenger. Jeg er så veldig sint!! Høsten 2010 ble jeg gravid... Da var min eldste datter 4 år... Pappaen til babyen i magen ville ikke ha barnet. Han var sint fordi jeg hadde hatt sex med min ex. En gang bare, er vel feil å si bare men. Jeg og pappaen til den i magen har mye historie sammen. Sjalusi og annet dritt. Så jeg endte en kveld hos eksen... Ja det var feil av meg. Huff... Over til poenget... Pappaen tvang meg til abort... Det gikk ikke så bra. Hverken med aborten eller meg. Jeg vet, som han minner meg på hele tiden, at jeg kan takke meg selv for at det ble abort... Og det vet jeg! Men liek fullt gjør det så vondt. Jeg så den lille babyen i magen min... Hjertet som slo... At h*n hoppet rundt inni der... Jeg fikk så sterk trang til å beskytte den lille for alt det er verdt. Men jeg sviktet babyen min... Tok h*n vekk... Blødde i mange uker etterpå og måtte inn å operere. Ble veldig syk... Familien til pappaen og pappaen selv triumferte... Var så glad jeg tok abort sa de... Fortalte at pappaen var gravid med eksen som han hadde vært sammen med i maaange år og at det var så leit det var utenfor livmoren og at det måtte taes vekk. Det var vondt å høre. Da jeg allerede slet mye med sjalusi på de tre han har hatt sex med før meg. Ja, slet med det pga alt familien til eksen og han sa gjennom hele forholdet... Tok jo vekk babyen min jeg, ble fulgt inn for å ta pillene. Skulle ikke slippe unna... Pappaen sa at han kom til å hate meg vis jeg beholdt, at eksene var bedre, tok kontakt med de for å plage meg, og mye annet... Jaja... Blir fort gravid og i januar 2012 ble jeg gravid igjen. Han ville beholde... Men ikke jeg.... Pga alt som har skjedd... Ble til at vi beholdt... Og fikk et barn i oktober... Hva skjedde så? Jo eksen flytta i desember... Så nå er jeg alene med to barn. Det som jeg fryktet da jeg ble tvunget til abort skjedde... Jeg ble alene... Tenker på det hele tiden... At jeg skulle beholdt den lille i 2010... Skulle ikke vært så feig og svak at jeg tok h*n vekk. Jeg har vært så dum. Jeg er så sint på meg selv... Jeg har fin jobb, fin bil, runde klær, bra økonomi, fin kropp og alt er jo såååå fint... Men hvorfor føler jeg ikke at alt er fint? Kanskje jeg bare er en utaknemlighet liten dritt... Ikke vet jeg... Jeg savner den lille i magen uten at jeg kjente h*n... Hater meg selv for valget jeg tok... Lurer på hvordan h*n ville blitt, hvordan kjønn... Hvordan livet ville vært vis jeg ikke drepte h*n!! Jeg er så sint, bitter, hatefull og sorgfull... Jeg ønsker ikke å leve mer. Men vil ikke dø heller... Klarer ikke tenke rasjonelt eller komme meg videre... Og å ta en abort man ikke ønsker å ta, ja det gir traumer... Virkelig... Og nå sitter jeg har alene med to barn... Og livet, tja... Det ble ikke som jeg ønsket. Og hvordan kommer man seg ut av sorg, savn og bitterhet over knuste drømmer? Kunne skrevet så mye mer... Har lyst å skrive mer... Men det er jo ingen vits... Det blir jo ikke bedre av det Anonym poster: 6b37dd0b1425aaba9baf414a07d0b0cf
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #2 Skrevet 4. februar 2013 Skriv mer. Skriv det ut av deg. Det trenger du. Anonym poster: ffe9cfc5622f70e14d9812e3b183b6b5
Februargullet2013 Skrevet 4. februar 2013 #3 Skrevet 4. februar 2013 mye rot,men en mann og ikke ta vare på i alle fall. trist siden dere har barn sammen,men du har det bedre uten han
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #5 Skrevet 4. februar 2013 Samme her. God klem! Tror og du har det bedre uten den mannen. Anonym poster: 52da5dd5aa3efb247c408f135b6d0ae3
mamma_til_gutt Skrevet 4. februar 2013 #6 Skrevet 4. februar 2013 Uff! Skjønner deg godt! Har du fått snakket med noen? Skjønner godt at du er fortvilet! Ny baby, nylig singel OG aborten! Stakkars deg! Tøm deg her du, det kan hende det hjelper! God klem til deg!
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 4. februar 2013 #7 Skrevet 4. februar 2013 bare skriv! Det er en fin måte å få ut følelser på. Jeg sender deg en varm klem, og skulle gjerne lånt deg skulderen min til å gråte på <3
Bumblebeee Skrevet 4. februar 2013 #8 Skrevet 4. februar 2013 Klem til deg! Vil anbefale deg å prate med noen om dette.
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #9 Skrevet 4. februar 2013 Ja var dum nok til å si til eksen i dag at jeg var lei meg for det... Fikk århundrets leksjon om hvor dum jeg var, at jeg kunne takke meg selv for aborten og burde holde kjeft... Ba meg ikke nevne det igjen... Skal ikke det... Fikk også beskjed om at livet med de tre eksene var så mye bedre. Så det var hyggelig... Har fått angst for eksene hans. Vi bor på han sitt hjemsted... Er så redd for å møte de eller høre om de at jeg har slutta å gå ut... Irrasjonelt, det vet jeg... Har aldri vært sjalu på eksene til de andre jeg har vært sammen med... Det har virkelig klikka for meg. Lar han, familien hans og de tre stakkarslige eksene hans og hans fortid styre livet mitt... Fy fader, jeg hater alt jeg. Er så sint og bitter at jeg blir kvalm... Og jeg er liksom kristen... Mine tanker og følelser er så langt fra de kristne verdiene som det er mulig å komme etter aborten i 2010. Jeg er flau over meg selv Anonym poster: 6b37dd0b1425aaba9baf414a07d0b0cf
mamma_til_gutt Skrevet 4. februar 2013 #10 Skrevet 4. februar 2013 Ser du rent rasjonelt at det pisset han lirer ut av seg kun er sagt for å trykke deg ned? Mannen høres ikke helt i vater ut. Antakelig er han bitter og ønsker dermed å knuse deg. Ikke la det skje! Flytt om du må! Du kan få hjelp på helsestasjonen og på fvk. Ring i morgen....
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #11 Skrevet 4. februar 2013 Ser du rent rasjonelt at det pisset han lirer ut av seg kun er sagt for å trykke deg ned? Mannen høres ikke helt i vater ut. Antakelig er han bitter og ønsker dermed å knuse deg. Ikke la det skje! Flytt om du må! Du kan få hjelp på helsestasjonen og på fvk. Ring i morgen.... Nei, desverre så ser jeg ikke det... :/ Tror på all dritten hans... Men jeg har jo ikke bare vært greit jeg heller... Var jo utro, og da jeg ble tvunget til abort fortsatte jeg å ha kontakt med han jeg var utro med... Dumt ja, men han føltes som den eneste tryggheten oppi alt sammen. Vi hadde et bra fohold enda han har mange flere ekser og mye mer bagasje enn pappaen til barnet... Savner han jeg var utro med. Han var så trygg, god og kjærlig... Fikk meg til å føle meg som en prinsesse, som et flott menneske... Men men... Man vet ikke hva man har før man snur seg vekk fra det... Familien min, jeg er veldig avhengig av den store familien min med alle brødrene mine, de gode foreldra mine... Men de bor to timer unna nå... Skulle gjort mye for å krølle meg sammen på sofaen til en av brødrene mine eller mammaen og pappaen min og bare ligge der. Prate med tantebarna mine og bare eksistere for en stakkars stund... Anonym poster: 6b37dd0b1425aaba9baf414a07d0b0cf
LittLykkelig Skrevet 4. februar 2013 #12 Skrevet 4. februar 2013 Slutt å heng deg opp i ekser. De er ekser for en grunn. Ta med deg dine to små skatter og flytt hjem til familien din. Du sier du er kristen. Gud tilgir deg, men du må tilgi deg selv. Kan hende det aldri ville blitt noe av det barnet, det får du aldri vite. Legg det bak deg. Sett pris på det du har. Men for all del, flytt hjem. Han dritten av en mann høres utrolig umoden ut. Drit i han. Du må reparere deg selv slik at du kan være der for barna dine. Og tenk slik at dersom du beholdt barnet i 2010 så ville kanskje ikke dette nye barnet vært til
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #13 Skrevet 4. februar 2013 Han forteller meg hele tiden hvor dårlig mor jeg er også.. Gjør like vis t hver gang... Eldste barnet får hjelp av ppt for hun skal utredes for å få en diagnose... Og ppt, helsestasjonen, skolen og barnehagen hun gikk i skryter hele tiden og sier jeg er en så god mor... Pliktoppfyllende, engasjert, barnet er så høflig og veloppdratt osv... Men jeg klarer ikke tro på de... Tror jeg er verdens dårligste mor... Nei huff, når jeg leser deg jeg selv skriver tenker jeg at jeg må være gal.... Anonym poster: 6b37dd0b1425aaba9baf414a07d0b0cf
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #14 Skrevet 4. februar 2013 Ja burde drite i ekser... Men deg går ikke når alle skal prate om de og skryte av de og tråkke på meg... Alt har gått for langt. Vet ikke om jeg burde flytte. Pga oppfølgingen største jenta får her oppe... Eksen klikker vis jeg flytter også... Nei vet ikke jeg Anonym poster: 6b37dd0b1425aaba9baf414a07d0b0cf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå