Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #1 Skrevet 4. februar 2013 Jeg angrer på at vi fikk en til. Minste våkner 10 ganger hver natt, og nå er han syk og har til sammen skriki 3,5 time i natt. Og han er fader meg ett år i slutten april! Jeg er så sliten av å være mammaen hans, jeg får det ikke til. Eldste har hatt influensa og er sliten, men lei av å være inne og ikke se andre barn. Og han er helt kronisk på å komme inn når jeg får yngste til å sove - skjer HVER gang!! Og begynner å gråte HVER gang fordi jeg sier han ikke må forstyrre. Skjønner han jo også, fordi etter yngste kom er jo jeg nesten utilgjengelig for han. Eldste spør bare etter "pappa pappa pappa" og har begynt å si fornavnet mitt når han snakker om meg. Nå har yngste sovet ti minutter, fordi han våknet av at storebror løp ned trappa for å fortelle at mummi var på tv, storebror hopper som en idiot og skriker i sofaen fordi jeg ble irritert og yngste sitter og sutrer etter å bli tatt opp. Kjøkkenet ser ikke ut, soverommet er et eneste kaos, og den rævva mora sitter og taster innlegg på dib. Veit folk har det værre, får ikke unger eller har unger med dødelige sykdommer. Men herregud, som jeg ønsket at vi stoppet med ett barn... Anonym poster: 81f1b0380d2df0b4f8d06b39a7cef969
You can call me Dårris Skrevet 4. februar 2013 #2 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå)
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #3 Skrevet 4. februar 2013 Jeg har tre barn og det der kunne jeg nesten ha skrevet selv. Mellomste på 3,5 her i huset vekker stadig vekk babyen med å skrike ol. Han skjønner virkelig ikke begrepet innestemme! Vi har hatt en runddans med snart 3 uker med sykdom, og det er utrolig slitsomt. Mellomste vil jo bare ha oppmerksomhet, og babyen trenger søvn. Jeg løser det ved å sette på en film som varer en stund på tv når jeg legger babyen å sove, for da blir iallefall en time søvn på minstemann. Anonym poster: 164dfe88630bea79e36dcc3b0ed198d5
Gjest Vicky Pollard Skrevet 4. februar 2013 #4 Skrevet 4. februar 2013 Har de ikke en far de ungene da? Vet det er slitsomt, har vært hjemme alene hele uka med en syk 2,5- åring og en på 10 mnd som våkner annnhver time natta igjennom, kan være våken en time og vil starte dagen mllom 04 og 05.30 Det går over da, men når det står på er det til å bli sprø av. Du er ikke alene, selv om jeg aldri angrer på at jeg fikk to unger.. Tenk på de som har 4-5
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #5 Skrevet 4. februar 2013 Jeg vet hvordan du har det. Midt oppi alt kaoset tenker man noen ganger" hva har jeg egentlig gjort". Men man angrer jo selvfølgelig ikke på barna sine. Det føles bare sånn ut der og da fordi man er veldig sliten.Og ja det er mye mer slitsomt med to enn ett barn. Men det blir nok mye bedre når småbarnsperioden er over. Er bare å komme seg igjennom det. Og da vil man tilogmed savne denne perioden. Selv om det ikke føles sånn ut nå. Anonym poster: 17a452e33116cc7d6932d58a8dfc3d96
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #6 Skrevet 4. februar 2013 Det er slitsomt med syke unger, og unger som våkner mye om natta, men det går over. Gled deg over at nå er det vell snart farens tur til å være hjemme i permisjon så kan du komme deg unna på jobb. Jeg har foresten god erfaring med å ha begge sammen, ikke foøke å holde dem fra hverandre. Når jeg ammet yngste kunne jeg lese for eldste. Når jeg lekte med eldste kunne yngste sitte i bæreselen ol. Tror begge følte seg mindre avvist da, slik at det ble mindre mas og sjalusi. Ellers tror jeg ikke du skal ta det så tugt om det er litt roete eller de vekker hverandre. Anonym poster: fcdc2d425809770e97b31deabec5b776
Mamma til lille M&L Skrevet 4. februar 2013 #7 Skrevet 4. februar 2013 Kanskje pappa"n kan ta en fridag så du får kvitt deg litt, så skal du se du får ny giv. Rart hvordan følelsene kan løpe løpsk når man er sliten og har fått lite søvn. Sikker på at alt vil føles bedre om du kan få sove uavbrutt en natt og bruke en dag på deg selv:) det merker jeg vertfall selv at jeg kan trenge av og til:)
Gjest yrild Skrevet 4. februar 2013 #8 Skrevet 4. februar 2013 Den tanken hadde jeg også en stakket stund i går... Edstemann har måttet være hjemme fra barnehagen i en måned nå. Først matforgiftning og så influensa oppå det. Så ble både jeg og minstemann også smittet med influensa. Sjefen min bråker og jeg er dødsliten av å sjonglere mellom jobb og syke barn. Faktisk litt redd for å miste jobben... Heldigvis har jeg en mann som gjør masse ellers så hadde jeg hatt det som deg! Du får glede deg til minste også begynner i barnehagen ;-) Det blir jo bedre med en gang du kun har en å ta vare på. Men hva gjør mannen din for å avlaste deg da?
Gjest yrild Skrevet 4. februar 2013 #9 Skrevet 4. februar 2013 Og hva med å sette på en film for eldste når yngste skal sove. Det er redning her! Vi som ikke har tv engang blir veldig slephendte med filmbruken ved langvarig sykdom.. ;-) så lenge han ser på film og yngste sover skal du legge deg flatt ut og slappe av så får pappaen rydde når han komm hjem fra jobb.
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #10 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #11 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #12 Skrevet 4. februar 2013 Hvordan jobber barnefaren?Bor han sammrn med dere?Barnefaren må da kunne ta en dag fri med syke barn, selv om du er hjemme. Det har han full rett til.Med mindre han er ute på plattform eller jobber langt unna... Ellers er det jo som verst når man står midt oppi det. Når roen har senket seg og minsten har blitt litt større, så går det seg til. Og det verste som er er jo når barna er syke og sutrete. Og hvis du er helt utmattet hva med å la størsten som er syk få litt sukkertøy? Kanskje han sitter i ro da. Anonym poster: ed9b1f65b19303715635eeedc2bfce62
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #13 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e HI skriver at minstemann våkner 10 ganger hver natt og nå nærmer seg 10 mnd gammel, HI har altså ikke fått mer enn en times sammenhengende søvn på 10 mnd! Og du syns det er rart nervene og tålmodigheten hennes er tynnslitt nå som hun har to syke barn som holder henne våken døgnet rundt? Enten er du fryktelig kald, ellers har du selv hatt enkle barn! Anonym poster: 93084caf4c12106b578460febde79de7
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #14 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Her kaller 3 åringen pappaen sin med fornavn og han er skikkelig pappagutt. Så akkurat det trenger ikke å ha noe å si. Syntes dere er litt strenge med henne. Er vel lov til å være sliten. Og selv om man tenker sånne tanker så er det liten sjanse for at hun viser det for barna. og det er vel det viktigste. Anonym poster: 17a452e33116cc7d6932d58a8dfc3d96
Gjest Gullguttene Skrevet 4. februar 2013 #15 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Det er du som burde skamme deg her! Og ikke burde du snakke om karma heller, for det er nok du som snart blir bitt i ræva. Hvis du ikke har noe hyggelig å si så ti stille, å skrive stygt til hi hjelper henne ingenting. Og barnas far kan ta sykbarndag selv om mor er hjemme, en gang i blant ved behov.
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #16 Skrevet 4. februar 2013 Dere som dømmer HI kan umulig ha vært i samme situasjon. Det er beintøft. Vet jeg alt om. Ikke alltid pappaen kan ta fri eller man har noen til å avlaste seg. Anonym poster: 17a452e33116cc7d6932d58a8dfc3d96
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #17 Skrevet 4. februar 2013 Det ER faktisk normalt å bli sliten og lei.... Mer normalt enn ikke å bli det.... Makan til sure superkjærringer! Lykke til HI. Håper du klarer å skaffe deg avlastning og at dere får orden på sovinga til minstemann... Anonym poster: eb378b20cb70f90e3b741567beab1601
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #18 Skrevet 4. februar 2013 Lett å sette seg på sin høye hest om man kun har hatt sovebabyer som vil ha melk tredjehver time på natta og som sover rundt fra de er 6-7 mnd gamle. Og det er jo her HI spyr ut sin edder og galle, med barna er hun nok langt flinkere til å tøyle tunge og sinn. Om hun er på full fart utfor utbrenthetsstupet så bør hun få sykemelding og far må overta en uke eller så av hennes permisjon frem til begge ungene er friske. Evt kan han få fri med Barnepassers Sykdom. Anonym poster: 93084caf4c12106b578460febde79de7
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #19 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Det er du som burde skamme deg her! Og ikke burde du snakke om karma heller, for det er nok du som snart blir bitt i ræva. Hvis du ikke har noe hyggelig å si så ti stille, å skrive stygt til hi hjelper henne ingenting. Og barnas far kan ta sykbarndag selv om mor er hjemme, en gang i blant ved behov. Og du tror det hjelper henne å jatte med og fortelle henne hvor flink hun er når hun utrykker at hun at hun angrer på barna? Karma biter meg ikke i ræva pga det. Helt normalt å reagere på at folk skriver sånt, eller det er normalt alle andre steder enn her. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #20 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Her kaller 3 åringen pappaen sin med fornavn og han er skikkelig pappagutt. Så akkurat det trenger ikke å ha noe å si. Syntes dere er litt strenge med henne. Er vel lov til å være sliten. Og selv om man tenker sånne tanker så er det liten sjanse for at hun viser det for barna. og det er vel det viktigste. Anonym poster: 17a452e33116cc7d6932d58a8dfc3d96 Nei, det trenger ikke ha noe å si men når det kommer i en sammenheng med at HI ikke har hatt tid til eldste etter at babyen kom til har det nok noe å si. Ihvertfall for eldste. Men kanskje ikke så nøye det? Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #21 Skrevet 4. februar 2013 Og her forsvant HI som dugg for solen. Synes det er deilig å ha ungene hjemme jeg! Hatt begge (ett og tre) hjemme i ei uke pga sykdom. Slitsomt, ja, men legg alle planer om å få gjort husarbeid eller noe annet enn å kose/leke med ungene. Når minste sover, vier du all din oppmerksomhet mot eldste sånn at han slipper å 'kreve' den ved å bråke, mase osv. De gjør jo det, lager trøbbel for å få oppmerksomhet;) Og blir man irritert blir det ti ganger verre. Ta deg en diger kopp kaffe og legg deg på golvet med ungene:) Anonym poster: aca0cadd42c2c24e5a208618dee28628
Gjest Vicky Pollard Skrevet 4. februar 2013 #22 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jøss! Og hvem slo deg med verdes største Bitchy- pinne?!? Dette var rett og slett helt jævlig, passe kjeften din ang karma, det er mer sannsynlig den biter DEG i ræva.. Kysser du ungene dine med den kjeften der? Det er mulig de kan bli forgiftet.... Æsj... Skam deg!
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #23 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jeg tenker videre at du bør virkelig ta imot noen av rådene ovenfor her ang. hvordan oppføre deg rundt barna. Storebror kaller deg ved fornavn etter at du har brukt lite tid på han, så helt klart dere har store utfordringer. Dette handler langtfra om at barna er syk! Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Jøss! Og hvem slo deg med verdes største Bitchy- pinne?!? Dette var rett og slett helt jævlig, passe kjeften din ang karma, det er mer sannsynlig den biter DEG i ræva.. Kysser du ungene dine med den kjeften der? Det er mulig de kan bli forgiftet.... Æsj... Skam deg! Jada, skam på meg som syns det er skam å snakke sånn om barna sine. Forferdelig menneske jeg;) Tviler på ar karma biter meg i ræva fordi jeg syns synd i barna og ikke HI. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e
You can call me Dårris Skrevet 4. februar 2013 #24 Skrevet 4. februar 2013 Er du alene med disse to? Hvis ikke så bør mannen din pelle seg hjem fra jobb øyeblikkelig og ta sin del av ansvaret. Er du alene så trenger du hjelp, og bør få avlastning. Kan noen i familien hjelpe det? Det er ikke lett med syke barn, tro meg jeg vet! Våre har avløst hverandre siden midt i desember, og eneste dagene uten sykdom var julehelgen. Det går over. Minsten sover snart bedre, og største blir snart frisk, og da blir livet så mye bedre med en gang. (tror forresten ikke at du egentlig angrer på nr to, men skjønner at det føles sånn akkurat nå) Mener dere virkelig at faren skal ta syktbarn dag når barna allerede har en forelder hjemme? Det er jo godt du innser dine begrensninger HI, men synd du så de så sent at minste uheldigvis ble født inn til denne galskapen. Regner med du har sterilisert deg nå så du slipper flere skuffelser i livet ditt. Og jada- til dere som kommer med leksa om at HI bare er et menneske, at det er lov være sliten osv: selvfølgelig er det lov være sliten. Men å skrive noe sånt syns jeg er skammelig! Karma is a bitch så pass deg for at ordene biter deg i ræva. Anonym poster: affaeeb491cd854b70463932e18b158e Ja det mener jeg! Når mor er så utslitt at hun innbiller seg å angre på barnet sitt, da kan far godt ta i et tak. Det er noe som heter syk barnepasser også, og i dette tilfellet er mor syk. Og dette med at ordene kan bite henne i rumpa... Kaste stein i glasshus og alt det der Med så lite evne til å sette seg inn i andres situasjon så tror jeg det er akkurat det du kan komme til å oppleve.
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #25 Skrevet 4. februar 2013 Oj oj, her har det skjedd ting etter at jeg hadde tid å sjekke! Får ikke lest alt, har ikke tid, men forstår at noen er provosert og noen forstår. Dette var en utblåsning. Hvis jeg hadde latt ungene fått ta full del i min frustrasjon, så hadde det vært galskap, ja. Jeg tar meg så kraftig sammen til tider at jeg må gå på do og gråte midt under middagen. En sak har alltid flere sider, noe en del forstår. Men jeg skjønner også at jeg ikke kan kreve at ukjente folk på nett skal forstå og tolke sammenhenger, og skille ut hva som er overdrevet og ikke. Nei, kanskje burde jeg ikke skrevet dette på nett om ungene, det er også en grunn til at jeg postet anonymt. Jeg elsker disse ungene (minste mest på dagtid.., det er derfor jeg hater meg selv og situasjonen når jeg opplever å komme til kort. Ang. pappaen: han gjør det han kan, men av ulike grunner så er natten min. Han har vært hjemme ved sykdom hos eldste når yngste var mindre og krevde pupp mm nesten konstant. Nå syns jeg ikke det er riktig at han er hjemme fra jobb. Pappaen har jo nettopp gjort det meste med eldste siden babyen kom, det er derfor eldste har blitt så avhengig av han, samtidig som han vet at å være sammen med meg betyr å måtte vente når minste hyler etter pupp, at vi gjør ting sammen med en klåfingret lillebror eller til lyden av ilskrik dersom lillebror må være med pappa og ikke meg. Å være alene med meg og lillebror vet han også hvordan er. Han har kalt meg ved foravn ved en anledning i går, han har også gjort det i bedre tider. I dag syns jeg bare det var veldig vondt å tenke på, at den fine tiden vi hadde før lillebror kom er borte, og den kommer aldri tilbake. Fremtiden bringer sikkert mange fine nye stunder med begge, og hver av dem for seg. Men i dag er jeg bare lei meg for det som ikke lenger er. I dag har vi ikke kunnet sitte lengre enn ti minutter sammen før jeg blir avbrutt av minste som gråter, våkner er sulten eller bæsjer. Grunnen til at jeg ikke har fått sett på innlegget før nå er fordi: - jeg har malt og spilt bildelotto med eldste - lagd kakao til lunsj - ryddet kjøkkenet - vasket og brettet klær - løpt opp og ned til yngste som har sovet 45 min fordelt på tre lurer og som ilskriker med en gang han ikke blir tatt opp, og som i våken tilstand nesten bare har sittet på armen Takk til dere som har forstått, men også til dere som ble provosert (bortsett fra deg som ba meg sterilisere meg). Jeg forstår det. Jeg hadde selv blitt provosert før jeg fikk unger som ikke gir deg mer enn toppen to timer sammenhengende søvn i løpet av sine to første leveår. Nå sitter jeg med eldste ved siden av meg, han ser tv og stryker meg på armen. Her sitter vi vel i ti minutter til, før yngste våkner. Og btw, dette tok meg en time å skive fordi jeg går til og fra.. Anonym poster: 81f1b0380d2df0b4f8d06b39a7cef969
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå