Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #1 Skrevet 3. februar 2013 Alle 3 barn vil bli tett i alder. Jeg ser ikke frem til noe denne gangen, bortsett fra det overflatiske som babyklær, ultralyder og denslags. Men jeg har jo såpass erfaring at jeg vet at det ikke er noen dans på roser. Trodde alltid jeg skulke ha 3barn, men nå som jeg er gravid ser jeg mørkt på hele greia. Alt det styret for å komme seg ut av huset, dra på ferie, barnevakt(må jo bli vanskeligere å få med 3 barn). Jeg vet at barna vil ha glede av det, men føler at jeg også bør ha glede av det. Jeg skulle til lege for å få henvisning til ultralyd, istedet sa jeg at jeg kanskje vurderer abort istedet. Huff... hater å tenke så negativt!!! Jeg trenger virkelig oppmuntrende ord fra noen som er/har vært i samme situasjon. Anonym poster: 05cf946ce54166c8e11a067a9553e108
Gjest yrild Skrevet 3. februar 2013 #2 Skrevet 3. februar 2013 Er du alene? Uplanlagt gravid? Jeg ville ringt amathea? De rådfører i alle situasjoner der man føler seg usikker i forhod til graviditeten.
Gjest yrild Skrevet 3. februar 2013 #3 Skrevet 3. februar 2013 Usikker i forhold til om man vil beholde mener jeg da...
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #4 Skrevet 3. februar 2013 Her gikk så fint å få nr tre at vi fikk nr fire også Eldste var 7,5 år da nr fire kom, så de er ganske tette. Nå er yngste 4 og eldste 11 år, og de er en fin flokk synes jeg. Joda, det er litt mer organisering når vi skal på ferie, og vi må jo leie hytte eller leilighet, for å ta inn på hotell koster en formue for oss. Vi må ha ganske stor bil, stort hus og buker en formue på mat hver måned, det blir mye klesvask og det er aldri stille i huset. Men vi liker det sånn, det er liv og røre, latter, løpende føtter, musikk og lyd, det er krangling, kosing, leking og slossing. Livet i stofamilien kan være litt overveldende noen ganger, og visst blir man sliten, men for det meste er det både morsomt og gøy. I dag har jeg hatt med meg alle fire på et arrangement alene og det er ikke noe problem. Når man har mange barn har man tuktus på dem, og de er vant til å vente på tur og hjelpe hverandre. Det går fint skal du se. Anonym poster: 16cf255df35a5bc5d0d6b1d2b126caa5
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #5 Skrevet 3. februar 2013 Takk for svar :-) Jeg lurer på om kanskje hormonene også spiller meg et puss. Fra å veldig gjerne vil ha en nr. 3 til å bli helt ødelagt av tanken. Noen som har erfaring rundt det? At når hormonene har stabilisert seg, så får man tilbake gamle, gode tanker?? Jeg er ikke alene. Har en super mann som stiller opp minst like mye som meg. Han vil støtte meg uansett, men han mener at vi egentlig bør hoppe i det. Vi har besteforeldre som stiller opp når det trengs. Men hva nå? De får et til barnebarn snart. Blir vel nok for dem også på et tudspunkt... jeg har ingen grunn til at det ikke skal gå bra, men kvier meg fælt likevel. ... Det et det som er så kjipt... har tidligere vært deprimert etter å hs født barn. Vært veldig opp og ned i humøret. Siste året har vært så utrolig bra på det mentale plan. Er bare redd jeg skal havne i grøfta igjen. Det er så ubehagelig. Føler jeg har ramlet nef imellom nå og det før jeg knappest har rukket å bli gravid. Jeg burde se på meg selv som heldig, og gjør jo forsåvidt det... men hvorfor er jeg ikke glad? Anonym poster: 05cf946ce54166c8e11a067a9553e108
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #6 Skrevet 3. februar 2013 Da jeg ble gravid med nr 3 fikk jeg mange av de samme tankene. Graviditeten var planlagt, men da jeg ble gravid fikk jeg plutselig helt "hetta"..... Angret som bare det på hele graviditeten, vurderte abort og var litt ute en god stund. Slet masse med amming med de eldste, og var veldig redd for at jeg skulle gå i kjelleren igjen etter fødsel. Nå er mini blitt 6 måneder, og alt går helt fint. Vil råde deg til å ta ting som de kommer. Snakke med nær familie om hvordan de kan se om du havner i "kjelleren" etter fødsel. Jeg angrer ikke på at vi beholdt. Har verdens beste baby, og livet som trebarnsmor er overraskende supert. Anonym poster: 9596c5fae6b1413d63b917a65456c593
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #7 Skrevet 3. februar 2013 Takk #6. Det var kanskje noe sånt jeg lengtet etter å høre. Slet også med ammingen, særlig med nr 1. Ble ikke glad før barnet var 6 mnd. Det var fryktelig. Med nr 2 visste jeg bedre og var snar med å ta fram flaska til beste for alle sammen. Det gikk bedre da, men hadde likevel perioder hvor jeg var nede i kjelleren. Måtte gå på anti depressiva en periode. Følte at drt hjalp. Gikk ikke lenge på det og siden har alt vært supert. Men nå er jeg der igjen... på nippet til å ville ta abort... men så er jeg redd jeg vil angre på det også, siden jeg faktisk ville ha en tredjemann. Jeg går vel bare hoppe i det. Har jo lært at alt går seg til, men det er så kjipt når det står på. Vil nyte barna mine.... ikke gå rundt å føle meg som verdens verste mor hele tiden Svaret ditt hjalp på nr 6 Anonym poster: 05cf946ce54166c8e11a067a9553e108
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #8 Skrevet 3. februar 2013 Hormonene påvirker deg nok, ja. Det er også normalt å få panikk i det testen plutselig lyser positiv. Jeg husker jeg tenkte "Herregud, HVA har vi gjort nå???". Men panikken roer seg. Ikke stress med å bli glad - plutselig er du der igjen. Alt går sin gang, kroppen rydder opp selv om dette ikke er deres skjebne - sånn liker i hvert fall jeg å tenke Masse lykke til. Ta vare på deg selv, ikke stress, senk skuldrene.. Pjuh! Det går helt fint! Anonym poster: 84d474028c7c81403e0f9d6bfb006ab8
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2013 #9 Skrevet 4. februar 2013 #6 her. Så bra at svaret mitt var til hjelp. Både meg og min mann snakket masse sammen i graviditeten denne gangen, om hva vi hadde gjort med de to eldste etter fødsel som kunne ha bidratt til at jeg gikk i kjelleren. Var mange små ting som gjorde det som at jeg slet med ammingen, sov lite og hadde MYE besøk på sykehus og hjemme første tiden. Generelt var det mange små ting. Etter fødsel denne gangen klarte jeg å følge veldig mange av rådene til jordmor. Jeg sov når baby sov. Mannen hentet og leverte de eldste. Mannen laget middag og ryddet i hus. Under barsel besøk så lå jeg på sofaen dersom jeg var trøtt (usosial ja... men de ville så gjerne se baby, og jeg klarte ikke holde meg på soverommet). Jeg måtte lære meg å respektere at kroppen trenger tid etter fødsel, og holde meg mer i ro (vente med trilleturer, kafebesøk ol). Jeg klarte til og med ammingen helt fint denne gangen-hadde ikke trodd det var mulig!!! Hadde handlet inn flasker og alt før fødsel, men fikk ikke bruk for det før mini ble 5 måneder :-) Mitt råd til deg er å prøve å se på hva som trigget at du gikk i kjelleren sist, og endre på det du finner. Lykke til-føler veldig med deg Anonym poster: 9596c5fae6b1413d63b917a65456c593
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå