Jeg og samboeren min er så forskjellige...

[Anonym bruker]

vi har vert sammen i snart 9 år... når jeg tenker meg om så har vi nok hatt småkrangler helt fra dag 1... til og med før vi ble sammen var vi uenige om mye. jeg vet det er mulig å ha forskjellige meninger, og respektere dette... snakke rolig sammen med respekt osv... men hos oss føler jeg det er et vedvarende problem, det med å respektere den andre for den den er.

 

jeg er mer romantisk, han er praktisk. jeg setter pris på fine ord, at han viser han er glad i meg ved å f.eks gi meg klemmer og kyss. Han derimot mener jeg bare bør vite at han elsker meg, og at jeg bør se det gjennom de tingene han gjør daglig. (ordner ting i huset til oss osv). Han sier han ikke tenker over at han må si jeg elsker deg så ofte... jeg må liksom minne han på det.

 

Jeg har prøvd å godta at han ikke er av den romantiske typen, men det faller alltid tilbake til at jeg har et behov for denne typen oppmerksomhet for å føle meg fullt ut elsket. jeg vet han elsker meg, men jeg trenger å føle det gjennom at han tar på meg og sier fine ting.

 

vi har sex, og da er han flink til å si fine ting og det er viktig for han at jeg har det bra. skulle bare ønske det var litt mer av denne ømheten i dagliglivet også... er jeg for kravstor der?

 

sånn generelt ser vi veldig forskjellig på ting. Jeg liker å planlegge i god tid, han tar ting på sparket. Han blir i dårlig humør når huset ikke er helt på g. Koser vi oss med andre ting, er det ikke så viktig for meg at ting gjørs med eeen gang. Jeg kan f.eks vente til jeg skal legge meg med å rydde vekk tallerker osv etter vi har spist. Dette irriterer han. Jeg vet dette ikke er store ting, men til sammen blir det så enormt mye. Jeg blir så sliten av å hele tiden måtte diskutere ting....

 

vi må liksom jobbe sånn med forholdet vårt hele tiden. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Han er såå godhjertet, snill, utrolig flink i huset, fantastisk pappa........ Det siste jeg ønsker er å gå fra han. jeg vet han elsker meg også... men nå som vi har fått en datter, tenker jeg at hun ikke kan vokse opp med to foreldre som krangler slik vi gjør...

 

Er så lei av å være lei meg, og det vet jeg han også er....

vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget... trengte bare få det ut..

ønsker så sterkt at vi skal ha det harmonisk og bare være lykkelige. for når vi har en bra periode... ER det helt fantastisk

 

Anonym poster: 9dd81e1e9b4d6ead2c00a930da515783

[Anonym bruker]

Det er nok en del småkrangling i ethvert småbarnsforhold. Søvnmangel og selvforsakelse kan ta piffen ut av de fleste omdet går over lang nok tid eller er fremtredende nok. Her er det jeg som er ryddig og mannen min som roter. Jeg som vilfå gjort unna ting mens han er en skippertak-kar.. Blir mye giftige kommentarer ila en hel uke...

 

Anonym poster: 7213da552e17ea458c5b369604b984f4

[Anonym bruker]

Jeg tror dere må slutte å tenke ting som "bare han forandrer seg så bir vi lykkelige", "bare hun endrer seg så blir alt bra" og slike tanker. Du kan endre deg. Han kan endre seg. Og jeg heller mot at den endringen dere begge må gjøre er å slutte å flikke på småting, vern om de gode tingene dere har sammen og finn en aksept for at ingen, heller ikke dere, er like i ett og alt.

 

Anonym poster: 6a76659fe8dd3135731059fb5907afe7

[Anonym bruker]

Husker jeg fikk en bok til bryllupet som omhandlet det første du tar opp, det om hva som skal til for at man føler seg verdsatt, sett og elsket. Noen liker at andre gjør noe for en, andre trenger kjærtegn og ros, andre igjen trenger masse tid sammen.

 

Nå kommer jeg selvfølgelig ikke på hva den heter... Men kan anbefale parkurs på modum bad.

 

Deres forhold høres helt ut som et forhold som kan fungere veldig bra bare dere finner en del kjøreregler :-) bla så må dere nok rydde av bordet rett etter middag ;-)

 

Anonym poster: 1f88731564c23df5671f0994c08e20a8

[Anonym bruker]

De fleste krangler i ny og ne. Jeg hadde blitt mer bekymret om forholdet var mer apatisk enn om det er litt fyr og flamme. Det betyr bare at det er følelser i sving.

 

Han høres forresten ut som en mannemann. De færreste menn er flink til å uttrykke følelser.

 

Anonym poster: f49b3306f4ea3b4990d41a37726a674e

[Anonym bruker]

http://www.modum-bad.no/kurs_cms/PREP_kommunkasjonskurs/

 

Anonym poster: 1f88731564c23df5671f0994c08e20a8

[Anonym bruker]

Skjønner deg så altfor godt!

Som om jeg skulle skrevet innlegget ditt selv,bare at her er rollene motsatt enn hos dere.

 

Jeg er også så forferdelig SLITEN av å diskutere altmulig!

Jeg gruer meg nesten til å komme hjem fra jobb fordi jeg VET det blir konfrontasjoner en eller gang iløpet av ettermiddagen... Sukk.

 

Har kommet frem til at det eneste som kan hjelpe oss,for vi klarer det ikke på egenhånd,vi har virkelig prøvd,er å gå til samlivseksperter for å få litt input utenfra.

Går det ikke bedre etter det så er det bare å gi opp. :/

Noe ingen av oss egentlig ønsker.

Vi ønsker å være en velfungerende lykkelig famile.

 

Anonym poster: 8f3a96d090256c8ea483e1ddfe42ffcd