trist i natten...

[Anonym bruker]

Jeg er gravid for andre gang å så utrolig lykkelig for det. Men sliter med følelsene for samboeren om dagen. Er hjemme med ei lita jente på 1 1/2 år å når det bare er oss to , er akt så rolig å fint. Så fort samboer kommer hjem er han som et uro moment. Sprer eder å galle rundt oss heleyia. Er alltid sur for bagateller å lager vannvittig dårlig stemning. Ting som 'din jævla dritt kjærring' 'din feite faaen' og 'du er en uansvarlig å jævla dårlig mor' er noe jeg hører ofte. Desverre sie(r han også dette forran barnet vårt for at hun skal vite hvor stygg jeg er...

 

Tro meg når jeg sier det er helt ufortjent . Jeg tar meg hovedsaklig av barnet vårt. Han skifter ikke bleier, tar seg av henne eller noenting. Det er meg hun støtter seg til. Hun sier bare mamma å aldri pappa.. Jeg vet jo at hun er glad i han selvsagt. Men føler på henne at hun er et mye roligere barn med bare meg.

 

Når han begynner å krangle osv prøver jeg å være rolig, men er begrebset hva jeg orker å høre.. Jeg har gjort alt i min makt for å kjempe for oss, nen når jeg begynner å merke det på bsrnet vårt. Kjenner jeg at følelsene for han kanskje ikke er de samme. Han er jo ikke bare en dritt. Langt ifra.

 

Men kjenner litt såre følelser når alt kommer til alt. Fordi han jobber å tjener penger, så mener han at han skal få gjøre som han vil. Jeg er stort sett låst hjemme. Å skal jeg noe , har jeg alltid med varnet vårt. Fo han orker jo ikke å ha hun... Hun er ei veldig rolig å fin jente men han skal slmsagt gjøre det som passer han.

.

Vet ikke hva jeg vil med dette. Måtte luffte hue, å det er sikkert rotete skrivi. Men vet ikke hva jeg skal gjøre . Jeg er 23 år å han er ti år eldre.. Hadde ikke trudd det sku bli som dette... Er jo gravid igjen å syns det er grusomt vanskelig å ta valget med å gå, da jeg er veldig veldig glad i han... Ufff...:-(

 

Anonym poster: 1c8a3d43a0835d0e09de9de423258ed2

[Anonym bruker]

Beklager mye skrivefeil . Skriver fra mobil...

 

Anonym poster: 1c8a3d43a0835d0e09de9de423258ed2

[blomsten25]

Uff det hørtes utrolig slitsom ut, jeg kan jo si som de fleste at du bare skal kaste han på huet or ræva ut døra, men jeg vet at det er vanskelig for deg. Men han er en sikkelig drittsekk som slenger stygge ting til deg,utrolig stygt gjort,jeg er så takknemlig for at jeg slipper det med min mann, men tro meg,før jeg møtte ham har jeg bare møtt drittsekker. Men nok om min situasjon, di fortjener bedre enn dette men det vet du nok, hva med og sette dg ned snakke med han ? Fortell at du rett og slett ikke aksepterer sånn oppførsel og hvis han elsker deg så må dere finne en løsning,hva med par terapi ?

[blomsten25]

Men klarer du gå ifra han så er vel det best, ihvertfall for en stund,kanskje det da går opp et lys for han....

[håperpåvinterbarn]

Huff, stakkars deg. Ha. Bryter deg ned og det bør du ikke akseptere. Det handler om din selvrespekt og hvilket forbilde du bør være for dine barn. Har dere prøvd å snakke skikkelig ut? Du kan jo prøve å sette deg ned og snakke med ham en gang dere ikke krangler. Si at dette er så alvorlig for deg at du ikke kan leve slik over lang tid. Ellers ville jeg også prøvd familierådgivning. Dersom ingenting hjelper, ville jeg vAlgt å forlate ham, alle fortjener respekt og kjærlighet. Ingen fortjener psykisk mishandling.

 

Klem til deg og lykke til. Dere tre (du og dine to barn) klarer dere uten ham om det skulle komme til det.

[Isola&Lille+julegave]

Familieterapi høres ut som løsningen for dere hvis du ikke velger å gå. Noen utenfra må fortelle han at det ikke går å være en egosentrisk drittsekk når man velger å leve sammen og få barn. Og at man selvsagt ikke snakker drit om mammaen forran barnet!! Kjenner jeg blir ordentlig provosert!!! Han oppfører seg som en skikkelig drittsekk!!

Fortsetter han slik, har du og barnet ditt det mye bedre alene!!

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg blir stadig forudret over hvorfor folk velger å få flere barn inn i så dårlige forhold.

 

Familieterapi er på sin plass her, og at du setter foten ned og sier hvordan du oppfatter han.

Det høres jo ut som om han har vært sånn hele veien med det første barnet, så hvorfor få flere ?

 

Anonym poster: 042ae7a15dbbb5bd15a74d9a0f60cc56

[Light of my life]

Jeg hadde ikke akseptert å leve under slike forhold. Hverken på egne vegne eller på vegne av mine barn. Kom deg bort fra han!

 

Sender deg en god klem