Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #1 Skrevet 2. februar 2013 Ungen på snart 11 år har delt bosted med meg og faren, vi bor like ved hverandre, så kan gå imellom. ALLE som kjenner stemora sier "stakkars unge som må være der", jeg kjenner henne ikke så godt. Får ikke noe ordentlig svar på hvorfor de mener det, men hun er utrolig dårlig likt av de fleste, lyver blant annet veeeldig mye. Mitt barn liker henne heller ikke, sier hun er streng/sint, broren (2 år) er vist bortskjemt så ting er urettferdig, får ikke komme til meg når h*n er ute, mitt barn tørr ikke å si fra eller spørre om ting, holder sine følelser inne i seg. Faren ser ikke problemet, da stemoren er annerledes når han er tilstede, han er mye ute. Så hva skal jeg gjøre, barnet vil ikke dit så mye som nå!? Går ikke å ta det opp direkte med faren! Noen forslag til hvordan jeg kan gå fram for å gjøre hverdagen til barnet mitt bedre? Anonym poster: 6e1fb9718c9ce29fa8c42613a647e8fe
Major HotLips Houlihan Skrevet 2. februar 2013 #2 Skrevet 2. februar 2013 Du tar barnet ditt på alvor og sier at hn kan bestemme selv hvor mye hn skal være hos far. Barnet ditt er stort nok til at hns mening skal bli hørt, familievernkontoret kan hjelpe deg med dette. Håper det ordner seg for barnet ditt
Anonym bruker Skrevet 2. februar 2013 #3 Skrevet 2. februar 2013 Hvorfor må han være der når far er borte, det er far og sønn som skal ha samvær, for det er for dumt et barn skal tvinges til å være med en stemor barnet ikke liker. Anonym poster: 7e32cdf454ef33331b23ddf2c43938e4
Deniha Skrevet 2. februar 2013 #4 Skrevet 2. februar 2013 Ungen på snart 11 år har delt bosted med meg og faren, vi bor like ved hverandre, så kan gå imellom. ALLE som kjenner stemora sier "stakkars unge som må være der", jeg kjenner henne ikke så godt. Får ikke noe ordentlig svar på hvorfor de mener det, men hun er utrolig dårlig likt av de fleste, lyver blant annet veeeldig mye. Mitt barn liker henne heller ikke, sier hun er streng/sint, broren (2 år) er vist bortskjemt så ting er urettferdig, får ikke komme til meg når h*n er ute, mitt barn tørr ikke å si fra eller spørre om ting, holder sine følelser inne i seg. Faren ser ikke problemet, da stemoren er annerledes når han er tilstede, han er mye ute. Så hva skal jeg gjøre, barnet vil ikke dit så mye som nå!? Går ikke å ta det opp direkte med faren! Noen forslag til hvordan jeg kan gå fram for å gjøre hverdagen til barnet mitt bedre? Anonym poster: 6e1fb9718c9ce29fa8c42613a647e8fe Tips: bli kjent med henne å få ett synspunkt på henne fra egene meninger. Andre og til og med barnet kan være nedlatende ovenfor henne for å være lojal mot deg du er MAMMAN. Sånn er det ofte. Det at ditt barn ikke får gå til deg når det er hos far kan ganske enkelt være regler og faste rammer i hjemmet deres. og det er viktig for barn, OM det er gjort på rett måte Men hun kan være en ''bitch/ond stemor'' også. men eneste måten du finner det ut på er å bli kjent med henne. Hun kan være misforstått, men er hun en god person, så prøver hun å gjøre det beste for sitt stebarn, det er utrolig vanskelig å være ett steforelder, mye vanskeligere en å være mamma og pappa på mange måter. Men som sagt over, så vet du aldri det før du lærer henne å kjenne selv, å om du er en mor som klarer å se forbi sjalusi ect, så finner du fort ut en mening for deg selv. Hilsen stemor som elsker sine bonusbarn. <3
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #5 Skrevet 3. februar 2013 Hi her. Faren er jo "tilstede", han er hjemme, men ute i garasjen å mekker bil, mens barnet velger å heller være inne. Jeg kjenner ikke stemoren godt, men snakker selvfølgelig med henne i forbindelse med barnet, og da virker hun veldig snill og grei, men hun er ekstremt falsk (er mange som sier det, alt fra hennes gamle venner, kollegaer, kjærestene til eksens kompiser, min stebror som er der mye osv). Så er ikke særlig interessert i å bli venn med henne, vi er dårlig match! Har fått mitt barn til å skrive ned litt, å skriver da at h*n ikke vil til sin far pga ... (Samboer), da ingen bryr seg om h*n, de er alltid sint, og om faren prøver å være snill så blir samboeren sint på han!!! Ehh..blir helt satt ut jeg, er det mulig, barnet har prøvd å ta det opp tidligere med sin far, men når han går videre til samboeren med problemet, så blir hun sint og ting blir verre! Skal ta kontakt med familievernskontoret i morgen å høre hva de sier, er helt jævlig å se barnet sitt ha det slik!! Anonym poster: 6e1fb9718c9ce29fa8c42613a647e8fe
Anonym bruker Skrevet 3. februar 2013 #6 Skrevet 3. februar 2013 Ta dette gjennom FVK, få med sønnen din. Han er snart 12 år, og skal bli hørt når det gjelder samvær. Vil han ikke være der, bør han bli hørt. Og hvorfor kan han ikek gå til deg når han er der? Det bestemmer da ikke de? Anonym poster: c290ab76eddab4c4f42a16f9fd1827ea
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå