Jeg klarer ikke å gråte :-(

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en sånn stor sorg inne i meg, men jeg klarer ikke å slippe gråten løs, det er som om den stopper i halsen. Egentlig kunne jeg tenke meg å få grått sikkelig ut og på sett og vis bli litt ferdig med det men jeg får det ikke til.

 

Anonym poster: 54760f1785d590b0c81aa32edd98ab76

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så trist? Har ikke så mange gode råd desverre. . pass på å få tid til deg selv. Tid til å tenke i fred. Ro ned og hør på musikken du øiker best... kanskje du får grått ut da? Snakl med en som står deg nær og gortelø om sorgen? Lykke til. * klem*

 

Anonym poster: 41e6dc118b6b20dba5d1e5fa5edd881a

[Anonym bruker]

Grunnspørsmål: Fikk du lov å gråte når du var liten, eller fikk du beskjed om å ikke gråte når du gjor det?

 

Jeg fikk streng beskjed om å holde kjeft når jeg var yngre om jeg gråt, å det har gjor sånn at jeg nesten ikke får det til nå, å ALDRI forran andre....da skammer jeg meg nesten....

 

Anonym poster: 2875cc49ff5440c6a45570891dc01207

[Isola&Lille+julegave]

Se en sippefilm! Eller hør på en sang som treffer deg i hjertet. Det funker i allefall for meg for å løsne gråten.

[Anonym bruker]

Takk for rådene, men jeg vet ikke om jeg kan klare det. Jeg tror jeg vet årsaken....men ikke hvordan jeg kan fikse det. I min fars øyne har jeg aldri gjort noe bra nok uten om en ting: Jeg gråt ikke når jeg var 14 år og la på krans i mamma sin begravelse. Jeg vet han er teit og har kuttet kontakt med han.

 

Jeg skulle ønske jeg hadde en skulder jeg kunne ha lent meg mot av og til, men jeg er alltid den sterke.....kanskje er jeg redd for å gå helt i kjelleren om jeg klarer å begynne å gråte.

 

Akkurat nå er jeg nok mest ei meg for at det ble slutt med typen for 2 uker siden, vi hadde vært sammen i 2,5 år. Også har jeg en diskusjon med NAV og det kan vel knekke hvem som helst.

 

Anonym poster: 54760f1785d590b0c81aa32edd98ab76