Dere som bor i Oslo

[Anonym bruker]

Har snakket en del med ei venninne som har flyttet til Oslo om forskjellene mellom hjembyen og storbyen.

 

Er det virkelig vanlig å følge 8åringer til vennegrupper? Kjører man 13åringer på fritidsaktiviteter?

Er det virkelig ingen som tar buss eller sykler selv??

 

Høres ut som at storbybarna er småbarn veldig lenge!

 

Anonym poster: 2bc1da4de9a84ad550c4898c6fe68449

[Anonym bruker]

Det kommer vel litt an på hvordan man bor vil jeg tro, men nei, det er ikke noe jeg tenker på som spesielt vanlig. Det er vanlig å hente barna etter vennegrupper, fordi det er meningen foreldrene også skal mingle litt. I hvert fall ved de skolene jeg kjenner til.

 

Jeg tror langt flere barn og tenåringer bruker kollektivtransport i Oslo enn de fleste andre steder. Mange familier disponerer heller ikke bil. Naturlig nok, siden kollektivtilbudet er et helt annet enn man finner på mindre steder.

 

Anonym poster: d4c27a4b15905e328df3055ab0325209

[Gjest sug lut]

Storby er - stor. Trettenåringer kjøres hvis det er snakk om å flytte seg til andre siden av byen og bruke en time på kollektivtrafikk hver vei, ja. Ellers rekker man ikke aktiviteten og hjem igjen. Jeg vet ikke hva du mener med vennegrupper, men åtteåringer går selv til mye, dog ikke på kvelden.

[Anonym bruker]

Disse jeg snakker om bor i finere strøk, så det er ikke snakk om "utrygge nabolag". Kollektivtransport er uhørt!

 

hi

 

Anonym poster: 2bc1da4de9a84ad550c4898c6fe68449

[Anonym bruker]

Vennegrupper?

Min syvåring går selv til de vennene han har som bor veldig nærme, ellers følger jeg han (vi går da også). Vi går også til fritidsaktiviteter, og hvis vi skal til sentrum så kjører vi t-banen.

Jeg synes heller det ofte er på landet at barn blir kjørt hit og dit (har ofte sikkert ikke annet valg...)

 

Anonym poster: 628794f8b7f70013cee3423637918ca7

[Anonym bruker]

Bor i Oslo, og eldstejenta er bare 6,5 år. Har hatt noen samtaler med naboforeldre om noe lignende. Her følges alle førsteklassinger til skolen, men mulig enkelte går sammen med storesøsken, er da snakk om storebrødre i fjerde klasse.

 

Sigrid-saken i fjor satte en støkk i alle i dette området. Jeg synes det er en vanskelig balansegang. Vi kan ikke holde barna i hånda til de blir tenåringer, men vi kan ikke utsette dem for farer heller.

 

Mulig de får gå uten voksenfølge til skolen fra andre klasse, men da under forutsetning at de alltid går flere sammen.

 

Vanlig å følge til fritidsaktiviteter lenge. Men mange vi kjenner samarbeider flere familier slik at man bytter på å følge flere barn.

 

Anonym poster: bfcd6a587995c5ad1606e1e1d37415c7

[Gjest sug lut]

Disse jeg snakker om bor i finere strøk, så det er ikke snakk om "utrygge nabolag". Kollektivtransport er uhørt!

 

hi

 

Anonym poster: 2bc1da4de9a84ad550c4898c6fe68449

Er ikke utrygge nabolag her heller, men det er som sagt avstander og tid som styrer mye. Mine har i perioder hatt fritidsaktiviteter i snitt kanskje 12-13 km hjemmefra - det er klart at de blir kjørt og hentet når det ellers er minst ett kollektivbytte involvert og en drøy times kollektivreisetid, ellers blir det jo ikke stort igjen av døgnet. Det vil ikke si at ikke trettenåringen dro til byen aleine med t-banen eller sykla til kompisene eller jogga over skauen til tante en fin lørdag.

Samtidig har jeg også truffet på barn som aldri har tatt bussen alene som tolvåringer, men de er nå unntaket.

Endret 1. februar 2013 av sug lut

[Anonym bruker]

Henter 7 åringen på vennegruppe ja. Kommer til å hente henne når hun er 8 år også. Men når en må krysse en av norges mest trafikkerte kryss liker jeg å følge barnet mitt. Det er fordi jeg ikke stoler på bilene som kjører på rødt og det har vært mange nestenulykker der. Men hun er ute men vennene sine og leker uten at jeg må følge med hele tiden så lenge de holder seg unns veien. Men hun er veldig flink i trafikken da.

 

Anonym poster: 16d117841681103fd8fb8765b6ee52f8

[Anonym bruker]

Alle undersøkelser viser at de som absolutt går minst og blir fraktet mest med bil er barn som bor i grisgrente strøk.

 

Jeg bor selv rett utenfor Oslo og tenker at barnet mitt (når den tid kommer) skal få lov til å bevege seg utenfor mitt eller andre voksnes synsfelt. Dette vil ikke skje før tidligst ved skolestart. Dersom barnet da har noen hun kan ta følge med (har avtale med foreldrene) så er det greit. Jeg stoler fullt og helt på mitt eget barn faktisk, men jeg kan ikke stole på omgivelsene. Jeg lar forøvrig henne og en venninne være alene hjemme noen min mens jeg ordner ting. De er snart 5 år. De er også alene i hagen (som jeg ikke ser uten å gå i ett spesielt vindu. Jeg er da ikke så langt unna, men ikke slik at de kan tilkalle meg på sekundet. De må løpe opp til meg. Tenker det som en forsiktig start.

 

Anonym poster: a565267baadcd7709b7289fe1511998e