Vondt å være mamma til barn som blir stengt ute

[Anonym bruker]

Har ei lita jente som akkurat har fylt fire, som er en solstråle mot alle hun møter. Vakker, morsom snill, musikalsk.. Listen er lang. Men hun er sta og har vanskelig for å ta motgang på strak arm.. Som de fleste fireåringer ville jeg tro.

 

Vi har i lang tid følt at ting ikke er som det skal på barnehagen. Hun gleder seg til hver dag, men når vi leverer på morgenen og hun gledesstrålende sier hei til de andre jentene, kommer ingen svar.. Eller de snur ryggen til. Vi har heller ikke opplevd at hun har vært med i det gode fellesskap ved henting. Kommer godt overens med noen av guttene og har venner på en annen avdeling - men får ikke være med på egen avdeling.

 

Har nå hatt møte med pedagog og hun bekrefter at vi har rett i våre antakelser. Jenta vår har store vanskeligheter med å bli akseptert. Hun har visst en del å jobbe med når det kommer til det å knekke den sosiale koden med de eldre barna. Hun er født sent på året, og er nærmere i alder til barna på den yngre avdelingen - der ser hun ut til å passe godt inn og har en bestevenninne. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra ansatte at de tar dette alvorlig og at de har satt igang tiltak. De er veldig dyktige pedagoger, så jeg tør å stole på at det kan gå seg til, men man kan jo ikke tvinge noen til å leke sammen..?

 

Hjertet blør i alle fall for denne jenta som fra hun var 3,5 år ikke har vært god nok. Begynner det så tidlig? Jeg er utrolig redd for at hun er et av disse barna som aldri knekker koden, som må leve med minner om å ikke streke til. Jeg var et sånt barn. Har alltid hatt flere gode venner, men var et easy target når noen skulle henges ut. Det løsnet når jeg begynte på gymnaset, da ble jeg til gjengjeld veldig poppis Men inni meg er jeg fortsatt ikke god nok, det sitter i beinmargen og jeg vil ikke at det samme skal skje med jenta mi

 

Bare en liten utlufting!

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Gjest Vicky Pollard]

Å stakkar lita Som mamma føler jeg virkelig med dere! Mulig at hun får skifte avd?

[Anonym bruker]

Dessverre så begynner det så tidlig...... Har ingen trøst eller råd, men FLOTT at dere tar tak i det og prøver å gjøre noe med det. Stakkars barn.

 

Har vært gjennom det samme og ble egentlig aldri akseptert. Er det nå, i en alder av 25 år.

 

Anonym poster: ec2aa6b6a488a0a87f71b32d8187ce16

[Anonym bruker]

Hei, vi har en gutt på 3,5 som er litt i samme situasjon, men han er født midt i året, så han er ikke "mindre" enn de andre. Han leker litt med de andre guttene i barnehagen, men han blir holdt endel utenfor og det er tydelig at de andre guttene er bedre venner enn det han er. Jeg har f.eks. sett ved levering at de andre guttene sier "gå vekk" når han forsøker å leke med dem, vondt å se for en mamma...

 

Vi har snakket med ped.leder om dette, og de jobber med saken (deler inn i grupper ved leking osv.). Dessverre er det slik at det sosiale spillet starter tidlig, og som du sier kan man ikke tvinge noen til å leke med noen de ikke vil leke med.

 

Min gutt gleder seg også til å gå i barnehagen, og jeg tenker at så lenge det er slik, er det greit. De voksne i barnehagen jobber med å få ham inn i det sosiale spillet, og jeg synes det har blitt bedre den siste tiden.

 

Jeg synes det høres ut som om dere takler det helt "riktig" ved å snakke med personalet og få dem til å jobbe med det. Neste år kommer vel de fra den yngste avdelingen over på deres avdeling, og da blir kanskje ting enklere for jenta deres? I tillegg kan dere jo forsøke å invitere noen av jentene som avviser henne hjem til dere (kun en om gangen); det er stor stas å være med hjem, så de vil sikkert det selv om de ikke leker mye sammen i barnehagen. Å leke litt sammen utenom kan nok hjelpe litt til å få henne "inn i gjengen".

 

For vår gutt tenker jeg at han trives jo i barnehagen og lærer mer og mer av det sosiale spillet. Når han begynner på skolen vil ting endre seg, og da finner han nok andre venner som matcher ham bedre i personlighet og interesse. Det er vondt å se sitt barn bli avvist, men jeg tror helt ærlig det er mye verre for oss enn det er for dem.

 

Anonym poster: 3623b75964c54af0d9e9393ab292d97b

[Anonym bruker]

Hei, vi har en gutt på 3,5 som er litt i samme situasjon, men han er født midt i året, så han er ikke "mindre" enn de andre. Han leker litt med de andre guttene i barnehagen, men han blir holdt endel utenfor og det er tydelig at de andre guttene er bedre venner enn det han er. Jeg har f.eks. sett ved levering at de andre guttene sier "gå vekk" når han forsøker å leke med dem, vondt å se for en mamma...

 

Vi har snakket med ped.leder om dette, og de jobber med saken (deler inn i grupper ved leking osv.). Dessverre er det slik at det sosiale spillet starter tidlig, og som du sier kan man ikke tvinge noen til å leke med noen de ikke vil leke med.

 

Min gutt gleder seg også til å gå i barnehagen, og jeg tenker at så lenge det er slik, er det greit. De voksne i barnehagen jobber med å få ham inn i det sosiale spillet, og jeg synes det har blitt bedre den siste tiden.

 

Jeg synes det høres ut som om dere takler det helt "riktig" ved å snakke med personalet og få dem til å jobbe med det. Neste år kommer vel de fra den yngste avdelingen over på deres avdeling, og da blir kanskje ting enklere for jenta deres? I tillegg kan dere jo forsøke å invitere noen av jentene som avviser henne hjem til dere (kun en om gangen); det er stor stas å være med hjem, så de vil sikkert det selv om de ikke leker mye sammen i barnehagen. Å leke litt sammen utenom kan nok hjelpe litt til å få henne "inn i gjengen".

 

For vår gutt tenker jeg at han trives jo i barnehagen og lærer mer og mer av det sosiale spillet. Når han begynner på skolen vil ting endre seg, og da finner han nok andre venner som matcher ham bedre i personlighet og interesse. Det er vondt å se sitt barn bli avvist, men jeg tror helt ærlig det er mye verre for oss enn det er for dem.

 

Anonym poster: 3623b75964c54af0d9e9393ab292d97b

 

Synd å høre at du opplever det samme Men fint at du føler at det har blitt bedre. De to siste dagene har det vært veldig bra, og de andre jentene har esten vært overivrige med jenta vår når vi har hentet. Men vi må se det litt over tid, for det kan være at de hr fått streng beskjed som ikke nødvendigvis sitter igjen når fokus fra de ansatte har lagt seg

 

Jenta vår ser dessverre ut til å bry seg veldig. Hun er lei seg fordi de ikke svarer henne og sier at hun ikke kan klare det de leker med. Hun har også i det siste slitt med en uvane med repeterende sukk når hun ser på barnetv osv, og vi tror det er en stressreaksjon.

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på straks 7 år som sliter med språkvansker og dermed også det sosiale med jevnaldrende. Siste året i bhg var vanskelig, han lekte gjerne med jentene eller de yngre på avdelingen.

 

Ved skolestart i høst ble det igjen vanskelig. Bare nye barn fordi vi flyttet. Sønnen min har oppfølging fra PPT (siden han var 3), og har assistent i klassen og på AKS. I høst var jeg helt fra meg, for tilbakemeldingene jeg fikk var at han var mye alene i friminuttene - jeg måtte ta meg sammen for ikke å gråte hver gang jeg hentet....

Nå derimot, går det sååå mye bedre! Han har vært med flere kompiser hjem, og det ser ut til at de godtar han selv om han sliter med språket, å kontrollere følelser og de sosiale kodene. Nå gjelder det bare å få opprettholdt den gode trenden og få hjulpet ham mer med språk og følelesene - for jo eldre barne blir jo mindre godtar de av "unormal oppførsel".

 

Høres ut som om problemet blir tatt alvorlig av ped.lederne, og det er alfa og omega - ha jevnlige oppfølgingsmøter med dem! Kanskje alt løsner når hun får litt mer tid? (blir litt eldre)

 

Anonym poster: 03c16cb73bf1cdb53144750859f4c9da

[Anonym bruker]

Dessverre så begynner det så tidlig...... Har ingen trøst eller råd, men FLOTT at dere tar tak i det og prøver å gjøre noe med det. Stakkars barn.

 

Har vært gjennom det samme og ble egentlig aldri akseptert. Er det nå, i en alder av 25 år.

 

Anonym poster: ec2aa6b6a488a0a87f71b32d8187ce16

 

Så flott at du nå har blitt akseptert. Selv om du kanskje bærer med deg dårlige efaringer er det en viktig egenskap å kunne se fremover

 

HI

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Anonym bruker]

Å stakkar lita Som mamma føler jeg virkelig med dere! Mulig at hun får skifte avd?

 

De er flinke til å legge det til rette for at hun skal få leke på begge avdelinger. Vår barnehage, som mange andre, har en ganske streng policy med inndeling etter fødselsår. Nå skal hun også få være med på turdagene til den andre avdelingen. Det har vært den tyngste dagen for henne, for da har hun ikke fått lekt med jentene der.

 

HI

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Anonym bruker]

Til deg med gutt på 7 ( det var ikke mulig å svare direkte på ditt innlegg)

 

Skal si du har fått dette problemet tett inn på kroppen gjennom mange år!! Flott å høre at det nå har blitt bedre. Og som jeg også sa til pedagogen - når barnet opplever å bli akseptert og å får tro på at det betyr noe er det også lettere å jobbe med å løse de uheldige delene av adferden. Så når sønnen din nå får flere kompiser skal du se det går veien

 

Jenta vår kunne fortelle oss hvordan hun hadde det med setninger allerede når hun var 1,5 år. Hun har et utrolig rikt språk, og en filosofisk natur. Men hun har en forbigående svakhet i bena som gjør at hun henger etter motorisk. Jeg tror det har mye å si, for hun klarer jo aldri å holde følge med de andre ute. Alt som gjør at et barn skiller seg ut er vel potensielt et nedlagsfelt for mobbing.

 

HI

 

 

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Anonym bruker]

 

Synd å høre at du opplever det samme Men fint at du føler at det har blitt bedre. De to siste dagene har det vært veldig bra, og de andre jentene har esten vært overivrige med jenta vår når vi har hentet. Men vi må se det litt over tid, for det kan være at de hr fått streng beskjed som ikke nødvendigvis sitter igjen når fokus fra de ansatte har lagt seg

 

Jenta vår ser dessverre ut til å bry seg veldig. Hun er lei seg fordi de ikke svarer henne og sier at hun ikke kan klare det de leker med. Hun har også i det siste slitt med en uvane med repeterende sukk når hun ser på barnetv osv, og vi tror det er en stressreaksjon.

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

 

Ja, de skjønner jo mye av det som skjer, selv når de er så små... Men det er jo en læring i livet det også. Søsteren min sier at det er sunt å møte litt motgang også, og hun har nok litt rett i det selv om det ikke trenger å være så hard læring, da.

 

Du kan jo høre med barnehagen hvem hun går best sammen med av de jentene og avtale med foreldrene hennes å treffes utenfor barnehagen/ta henne med hjem? Om man ikke blir en del av gjengen, kan man i hvert fall gå gode relasjoner med dem enkeltvis.

 

 

For øvrig ser jeg (når jeg løfter blikket litt fra meg og mine) at de andre barna gjerne har sine problemer de også, så det er nok mange foreldre som sitter hjemme og bekymrer seg for sine små... Men det går jo bra med de fleste av dem, tenker jeg.

 

 

Anonym poster: 3623b75964c54af0d9e9393ab292d97b

[Anonym bruker]

 

Synd å høre at du opplever det samme Men fint at du føler at det har blitt bedre. De to siste dagene har det vært veldig bra, og de andre jentene har esten vært overivrige med jenta vår når vi har hentet. Men vi må se det litt over tid, for det kan være at de hr fått streng beskjed som ikke nødvendigvis sitter igjen når fokus fra de ansatte har lagt seg

 

Jenta vår ser dessverre ut til å bry seg veldig. Hun er lei seg fordi de ikke svarer henne og sier at hun ikke kan klare det de leker med. Hun har også i det siste slitt med en uvane med repeterende sukk når hun ser på barnetv osv, og vi tror det er en stressreaksjon.

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

 

Ja, de skjønner jo mye av det som skjer, selv når de er så små... Men det er jo en læring i livet det også. Søsteren min sier at det er sunt å møte litt motgang også, og hun har nok litt rett i det selv om det ikke trenger å være så hard læring, da.

 

Du kan jo høre med barnehagen hvem hun går best sammen med av de jentene og avtale med foreldrene hennes å treffes utenfor barnehagen/ta henne med hjem? Om man ikke blir en del av gjengen, kan man i hvert fall gå gode relasjoner med dem enkeltvis.

 

 

For øvrig ser jeg (når jeg løfter blikket litt fra meg og mine) at de andre barna gjerne har sine problemer de også, så det er nok mange foreldre som sitter hjemme og bekymrer seg for sine små... Men det går jo bra med de fleste av dem, tenker jeg.

 

 

Anonym poster: 3623b75964c54af0d9e9393ab292d97b

 

Ja, vi får se om vi kan få til noen enkeltmøter. Jenta vår var mye sammen med den ene på sommerbarnehage og hun var veldig oppmerksom på jenta vår i begynnelsen når hun kom over på stor avdeling. Men så er det akkurat som om hun har blitt "sugd opp" i denne gjengen ( de er bare 4 jenter på avdelingen) og nå svarer heller ikke hun når jenta vår forsøker å ta kontakt.

 

Det er tøft når vi som foreldre ser forventningen i øynene til jenta når vi kler på henne den nye rosa genseren og hun sier: " Lurer på hva x og y vil si når de ser den!" Så kommer vi til barnehagen og jenta vår løpe til dem og sier: " jeg har fått ny genser" hvorpå de snur ryggen til. Jeg har aldri sett jenta vår så tom i blikket som da

 

Samtidig vet jeg at andre foreldre har barn med laaaangt større problemer, og jeg kan bare beundre dem for å jobbe seg gjennom årevis med nederlag. Heldigvis er det solskinnshistorier også

 

HI

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage og har et liten tips til deg som jeg ser ofte fungerer bra. Det er å invitere jevnaldrende barn med dere hjem rett etter barnehagen. (uten foreldrene) Jeg ser at det er stor stas for barn å få være med andre barn hjem og de barna som skal være med den andre hjem holder sammen den dagen og gjerne i dagene før og etter besøket. Dette skaper et fellesskap dem imellom. Vi har hatt barn i barnehagen som har hatt problemer med å med å komme inn i barnegruppen og da har dette funket meget bra. Fra 4 års alderen er det meget vanlig at barn er med hverandre hjem etter barnehagen.

 

 

 

 

 

Anonym poster: 4ed3828f7ee833f380969f86e56596cb

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage og har et liten tips til deg som jeg ser ofte fungerer bra. Det er å invitere jevnaldrende barn med dere hjem rett etter barnehagen. (uten foreldrene) Jeg ser at det er stor stas for barn å få være med andre barn hjem og de barna som skal være med den andre hjem holder sammen den dagen og gjerne i dagene før og etter besøket. Dette skaper et fellesskap dem imellom. Vi har hatt barn i barnehagen som har hatt problemer med å med å komme inn i barnegruppen og da har dette funket meget bra. Fra 4 års alderen er det meget vanlig at barn er med hverandre hjem etter barnehagen.

 

Takk for tips Hun har vært med og har med hjem venner som er på hennes alder ( 3 uker yngre + ) men de går på den andre avdelingen. Jentene på hennes avdeling er et halvt år og et år + eldre. Det er bare noen dager som skiller henne fra å være 09 barn og ikke 08.

 

Jeg syns det er vanskelig å invitere med jenter hjem som ikke leker med henne i det hele tatt. Hadde jeg sett en åpning ville jeg grepet den. Brukte mye energi for å lage tidenes bursdag til henne bla fordi jeg tenkte det kunne gi gode assosiasjoner til å være her på besøk. Sa også at de kunne spørre om å bli med hjem nårsomhelst.

 

HI

 

 

 

 

Anonym poster: 4ed3828f7ee833f380969f86e56596cb

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Anonym bruker]

Du kan jo evt spørre din datter om det er noen på avdeling hun ønsker å ha med seg hjem? Barn glemmer fort og det kan hende ingen av dem husker at du har sagt at de kan være med dere hjem

 

Min sønn er riktig nok skole gutt og litt større, men når han begynte på skolen kjente han ingen. Han var i tillegg kjempe sjenert. Jeg spurte han når han hadde gått på skolen noen dager om det var noen han ønsket å ha med seg hjem. I begynnelsen hadde han med seg noen hjem iallefall 1 gang i uken. Det var litt slitsomt til tider og i begynnelsen var det nesten bare jeg som inviterte barn hjem til meg. Etterhvert som tiden gikk begynte min gutt også å bli invitert hjem til de. De som han hadde med seg hjem er i dag hans bestevenner.

 

I tillegg var jeg ærlig med en annen mor i klassen og sa jeg var nærvøs fordi han ikke kjente noen og ble holdt litt utenfor tidligere i barnehagen.Hun tok hintet og inviterte gutten min hjem til seg.

 

Har også hørt om de som inviterer til pizza og film kveld med flere barn. Da er det ikke like mange barn som i et bursdagsbesøk og barna får andeling til å leke sammen i mindre grupper.

 

Anonym poster: 4ed3828f7ee833f380969f86e56596cb

[Anonym bruker]

Så utrolig vondt Det er mitt verste mareritt. Jeg hadde heller ikke venner, ikke før jeg var lagt oppi 20 årene, og jeg kjenner at jeg blir litt voldelig av tanken på at ekle unger skal utsette min baby for de grusomme tingene jeg ble utsatt for. Heldigvis var far omgjengelig og populær, så håper han slekter på ham...

 

Anonym poster: 8afa64f676a7ad0e41a5449d98f5100c

[Anonym bruker]

Du kan jo evt spørre din datter om det er noen på avdeling hun ønsker å ha med seg hjem? Barn glemmer fort og det kan hende ingen av dem husker at du har sagt at de kan være med dere hjem

 

Min sønn er riktig nok skole gutt og litt større, men når han begynte på skolen kjente han ingen. Han var i tillegg kjempe sjenert. Jeg spurte han når han hadde gått på skolen noen dager om det var noen han ønsket å ha med seg hjem. I begynnelsen hadde han med seg noen hjem iallefall 1 gang i uken. Det var litt slitsomt til tider og i begynnelsen var det nesten bare jeg som inviterte barn hjem til meg. Etterhvert som tiden gikk begynte min gutt også å bli invitert hjem til de. De som han hadde med seg hjem er i dag hans bestevenner.

 

I tillegg var jeg ærlig med en annen mor i klassen og sa jeg var nærvøs fordi han ikke kjente noen og ble holdt litt utenfor tidligere i barnehagen.Hun tok hintet og inviterte gutten min hjem til seg.

 

Har også hørt om de som inviterer til pizza og film kveld med flere barn. Da er det ikke like mange barn som i et bursdagsbesøk og barna får andeling til å leke sammen i mindre grupper.

 

Anonym poster: 4ed3828f7ee833f380969f86e56596cb

 

Det siste forslaget synes jeg man skal tenke nøye over. Lett at noen andre barn føler seg utenfor da.

 

Anonym poster: e53defae4bf2827f73c64cfecde34bd2

[Anonym bruker]

Du kan jo evt spørre din datter om det er noen på avdeling hun ønsker å ha med seg hjem? Barn glemmer fort og det kan hende ingen av dem husker at du har sagt at de kan være med dere hjem

 

Min sønn er riktig nok skole gutt og litt større, men når han begynte på skolen kjente han ingen. Han var i tillegg kjempe sjenert. Jeg spurte han når han hadde gått på skolen noen dager om det var noen han ønsket å ha med seg hjem. I begynnelsen hadde han med seg noen hjem iallefall 1 gang i uken. Det var litt slitsomt til tider og i begynnelsen var det nesten bare jeg som inviterte barn hjem til meg. Etterhvert som tiden gikk begynte min gutt også å bli invitert hjem til de. De som han hadde med seg hjem er i dag hans bestevenner.

 

I tillegg var jeg ærlig med en annen mor i klassen og sa jeg var nærvøs fordi han ikke kjente noen og ble holdt litt utenfor tidligere i barnehagen.Hun tok hintet og inviterte gutten min hjem til seg.

 

Har også hørt om de som inviterer til pizza og film kveld med flere barn. Da er det ikke like mange barn som i et bursdagsbesøk og barna får andeling til å leke sammen i mindre grupper.

 

Anonym poster: 4ed3828f7ee833f380969f86e56596cb

 

Det siste forslaget synes jeg man skal tenke nøye over. Lett at noen andre barn føler seg utenfor da.

 

 

 

Anonym poster: e53defae4bf2827f73c64cfecde34bd2

 

Det er ikke så mange jenter på vår barnehage ( en stor del av problemet) så vi praktiserer invitere alle- policy hvis det er mange jenter går det sikkert greit å invitere 3-4 også.. Men helst i skolealder kanskje?

 

HI

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da

[Anonym bruker]

Så utrolig vondt Det er mitt verste mareritt. Jeg hadde heller ikke venner, ikke før jeg var lagt oppi 20 årene, og jeg kjenner at jeg blir litt voldelig av tanken på at ekle unger skal utsette min baby for de grusomme tingene jeg ble utsatt for. Heldigvis var far omgjengelig og populær, så håper han slekter på ham...

 

Anonym poster: 8afa64f676a7ad0e41a5449d98f5100c

 

Det er ganske fælt, ja Jeg kjenner at minner kommer tilbake samtidig som jeg må olde fokus på at dette er hennes historie og ikke min

 

HI

 

Anonym poster: 1fbb52796fffbb841d6ae21e43afa7da