Dere med flere barn, blir det lettere etter hvert?

[Anonym bruker]

Foreløpig har vi en på 2 år. Han krever mye, hele tiden. Han ikke leke ett min alene. Jeg får aldri gjort noe i huset før mannen kommer hjem og avlaster meg. Barnet er i bhg hver dag og jeg jobber100%.

 

Nå ønsker vi et barn til. Håper disse to da kan leke sammen, slik at jeg ikke må underholde hele tiden. Ønsker oss egentlig 3-4 barn, men vet faktisk ikke om jeg orker. Er helt tom for energi når kvelden kommer.

 

Anonym poster: 8222342170b499077b72913be592b199

[Anonym bruker]

Jenta vår var og er sånn som din 2-åring. Fikk lillebror da hun var 15 mnd. Nå er de 2 og 3 år, og jeg synd absolutt det blir lettere og lettere, selv om det fortsatt er hektisk og intenst til tider. Hvis barnet ditt er 2 år kan det kanskje begynne i barnehage. Det kan hjelpe på og bli litt aktivisert sammen med andre. Eller gi han en klut og la han delta i husarbeid. Du kan sortere skittentøy, mens han hiver i maskina. Det er bedre enn ingenting :-)

 

Anonym poster: dfa8c1ccf2b3b5fcdcdfabab41c5c521

[Anonym bruker]

Glemte å si at våre to har begynt å leke mye ilag, men de kan krangle også;-)

 

Anonym poster: dfa8c1ccf2b3b5fcdcdfabab41c5c521

[Anonym bruker]

Og unnskyld, vet ikke hvorfor jeg ikke fikk med meg at det gikk i b.hage... sorry...;-) men det blir som regel lettere:-)

 

Anonym poster: dfa8c1ccf2b3b5fcdcdfabab41c5c521

[Anonym bruker]

Vi har 3 unger på 1,5, 3 og 5 år. Det er ikke til å stikke under en stol atdet er strevsomt med unger. Vi har ikke soveunger, så vi har ikke sovet mer enn et par netter sammenhengende siden største ble født, og det tærer på.

 

Ellers så har vi nå kommet oss velberget gjennom 2 selvstendiggjøringer, og har så smått begynt på siste. Det er MYE lettere nå enn for 2 år siden. Jeg synes det er lettere med 3 barn enn med 1, faktisk! Nå har de hverandre som selskap, og det funker ganske bra store deler av dagen. Det er klart at de krangler iblant, men det er oftere og oftere gode perioder.

 

Har stor tro på det kommende året!! Når de bare begynner å sove litt mer, så skal vi få litt overskudd tilbake:)

 

Anonym poster: befe49641d286af9745635e99fe5fdf0

[Anonym bruker]

Det med at han ikke leker noe særlig alene vil forandre seg når dere får flere barn. Vi sydde puter under armene på vår 2-åring, jeg sytes han var krevende og forlanget å bli underholdt hele tiden. Feilen var vel egentlig at jeg ikke var klar nok på at noen ganger MÅ han underholde seg selv Forandret seg da babyen kom, hun tok/tar mye tid, og han er en engel, rett og slett! Fantastisk storebror, leker mye for seg selv, og ligger mye på gulvet og leker med henne. Da hadde jeg ikke noe annet valg enn å være klar på det det. Kunne ikke legge fra meg babyen for at han ville jeg skulle bygge klosser liksom. Han kunne heller ikke sitte på fanget når jeg ammet henne. I begynnelsen var han litt sjalu, men som sagt så er han helt fantastisk nå Kan ikke forstå hvordan jeg kunne synes at han var krevende.

 

Anonym poster: d1a67041de73e9f0d993f14c4e312366

[Anonym bruker]

Det som går an er å starte leke sammen med han. Forklar at nå skal du gjøre det og imens må han leke med dette ( bygge duplo f.eks) . Begynn å bygg litt sammen med han også går du. Så roset du han når du er ferdig( bør ikke vare mer enn 10-15 min første gang) Jeg er egentlig litt antipedagogisk, men den funka hos oss etter tips fra supernanny;-)

 

Anonym poster: dfa8c1ccf2b3b5fcdcdfabab41c5c521

[Elsker livet]

Vi har fire barn, 1.5, 3, 5 og 7 år. Slik det er nå under holder de hverandre mye, så det krever mye mindre av oss for foreldre på det området. Minsten på 1.5 er hjemme med meg hver dag, så det er bare han jeg trenger å underholde. Men pga. søsken og at jeg ikke har lagt opp til å være lekekameraten hans er han flink til å leke og rote på egenhånd. Kan selvsagt ha litt med hvilken type barnet er også.

[Sunnybeach4gull :)]

Man har ingen garanti for at søsken har kjemi og leker sammen, men som oftest funker det vel

 

Vi har 3 relativt tette ( 6 mnd, 2.5 og 4) og har vært veldig heldige! De leker og har det artig sammen, er veldig kosete med hverandre og er tydelig veldig glade i hverandre - noe de titt og ofte forteller både oss og hverandre

 

Kan det være en periode gutten din går igjennom, at han er avhengig av å bli underholdt hele tiden? Eller har han vært sånn hele tiden? Kan tenke meg det er slitsomt!

[Anonym bruker]

Det er to år mellom mine, hun eldste ville ikke leke alene ett minutt før babyen kom så jeg gruet meg. Men da babyen kom, fant hun ut at det var litt deilig å finne på ting alene. Hun startet i barnepark etter noen mnd hjemme med meg og babyen, hun var vist stor og måtte ha litt fri fra lillesøster. Når hun da kom hjem så hadde hun masse tid til lillesøster. "Lekte" og koste se i lekegrinda.

 

Jeg var veldig bevist på gi babyen mye tid men også at storesøster skulle få masse tid sammen. Når jeg ammet så hadde jeg og storesøster kosestund i sofaen. Jeg leste bok eller vi så på tv. Da satt hun i armkroken min, babyen ammet og sovnet, da ble den lagt påandre siden av meh og jeg og storesøster koste oss vidre. Men storesøster begynte å bli med meg på kjøkkenet, hun hadde fast plass på kjøkkenbenken. Hun laget ikke noe serlig, for det var skummelt men hun gav meg sleiver, finne krydder var kjempestas. Hun lærte se veldig kjapt hva som var hva i kjøleskapet, så det var bare å si stekesmør så kom margarinen til meg. Støtt og stadig kom oe frukt jeg måtte dele opp, for hun ble så sliten av å lage mat så da måtte hun ha litt nistemat.

 

Så for oss ble det faktisk lettere når nr to kom. Men det har og er mange stunder der det er veldig slitsomt også. Søskenkranglene kommer som perler på en snor til tider, men jeg trøster meg med at meg og min søster var like ille og vi har alltid hatt ett tett og nært forhold. Flere år mellom oss, men vi oppførte oss ganske likt som mine barn nå. Vet at de er veldig glade i hverandre selv om de krangler så busta fyker til tider. Idag kom de hjem til tomt hus etter skolen, laget mat sammen og hadde storkost seg til jeg kom hjem. En av de få gangene de har kommet hjemtil tomt hus. Men idag morres gruet jeg meg for hvordan dette skulle gå, for de startet dagen med å sloss.

 

Anonym poster: 28785fef1073272b9fd1b6b41e55eb38

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Har alltid ønsket meg mange barn, men syns de første to årene har vært slitsomme. Men høres ut som det faktisk kan bli litt lettere med flere :-)

 

Anonym poster: 8222342170b499077b72913be592b199