Hun bryr seg ikke, eller?

[Anonym bruker]

Mitt forhold til min mor har vært betent den siste tiden. Hun er en veldig egosentrisk kvinne, som egentlig kun snakker om seg selv og sitt når vi møtes. Det er som oftest hun som tar initiativ til kontakt, men hun spør sjelden eller aldri om hvordan det går med barnebarna eller meg.

 

Har en stund hatt en anelse om at min mor ikke bryr seg om meg, og føler nå at jeg har fått det bekreftet siden:

 

- Jeg fortalte at jeg skal begynne på studier til høsten, hun bare sa "ok" uinteressert og fortsatte å snakke om seg selv. Hun ønsket altså ikke å vite hva jeg skal utdanne meg til...

 

- Hun har hatt det litt travelt i januar, og hun har ikke ringt meg en eneste gang. Til tross for at hun har hatt det travelt har hun tatt den vanlige ettermiddagshvilen hennes og gjort stort sett det samme hun gjør hjemme, men med litt mer stress på jobb.

 

- Hun mistenkeliggjør alt... Drar konklusjoner og ser på meg som en veldig dårlig mor. Vet det pga. blikket hennes, anklagene og truslene om BV. Jeg har sagt at hun gjerne må melde bekymring til BV, og at jeg selv er sikker i min sak, for jeg vet jo at jeg gjør en bra jobb med barna. Det får jeg også bekreftet av først og fremst barna og andre som står oss nær, samt HS og BHG.

 

- Hun har absolutt ingen interesse for meg og mitt, men snakker mye om seg og sitt. Hun bryr seg rett og slett ikke å høre om store, viktige begivenheter i vårt liv, hun vil heller snakke om det bittelille som skjedde på jobb den dagen...

 

Er dette bekreftelser nok på at hun ikke bryr seg om meg, eller?

 

Jeg føler meg ganske tom innvendig, vet ikke riktig hva jeg skal tenke om dette. For min psykiske helse er det best å holde meg langt unna henne, men for barnas del besøker vi de av og til. Jeg holder maska og prøver å holde samtalene om overfladiske ting, som ting på nyhetene, hennes liv, sminke, sko, jobben hennes, huset hennes osv.

 

Anonym poster: fcf83e7a3291c44e64a3108e134d7eea

[Gjest yrild]

Hadde min mor truet med å melde meg til barnevernet istedenfor å tilby seg å hjelpe etc så tror jeg neppe at jeg ville hatt henne i livet mitt.

[det er berre mordi]

Har du spurt ho rett ut om kvifor ho er så lite opptatt av alle andre sine liv, og berre er interessert i å snakke om sitt eige?

[Anonym bruker]

Høres ganske likt ut som min mor. Hun bryr seg på sitt vis, og jeg vet hun er veldig glad i meg... på sitt eget vis. Men i praksis så er hun veldig likt det du beskriver. Bl.a. den dagen jeg hadde en stor eksamen som oppsummerte tre år utdanning, endelig avsluttende eksamen ringte hun meg og pratet over en halv time om sin nye sofa, spurte innledningsvis om jeg hadde hatt eksamen, jeg svarte ja, og etter det hørte jeg over en halv time om hennes nye sofa, ukens kafebesøk og andre ting hun hadde på hjertet.

 

Dette er bare en bitteliten brøkdel av hvordan min mor er. Jeg ble til slutt rådet av fagpersoner om å distansere meg fra min mor fordi hun har så negativ innvirkning på meg, at det ikke er håp om at hun skal endre seg.

 

Skal du greie å holde et forhold gående så tror jeg du må legge bort alle forventninger som du har til henne som henne som mor. Hun vil trolig ikke innfri noen av dine forventninger. Derfor er det nødvendig å legge bort forventningene slik at du ikke blir så skuffet hver gang sånt gjentar seg. Noen greier det, andre ikke. Uansett er det beintøft.

Og så må du prøve å sette klare grenser ift henne, hva du godtar, hva du ikke godtar osv. Min mor nekter dessverre å forholde seg til slike konstruktive grenser, og derfor måtte jeg til slutt kutte all kontakt. Men det er en vanskelig beslutning å ta, og det er en sorg som aldri blir helt borte. Man har liksom ikke lov å sørge over tapet av en forelder som fremdeles er i live og som man på toppen av det hele "selv" har valgt å kutte kontakt med. Man møter lite eller ingen forståelse fra omgivelsene på en slik beslutning. Så man må veie det ene opp mot det andre og deretter finne ut hva som er best for en selv totalt sett.

 

Bare du kan vite hva som blir riktigst for deg.

 

Tilbake til ditt konkrete spørsmål - moren din kan godt være glad i deg, hun bare er det på sin egen måte og evner tydeligvis ikke å vise det til deg.

 

Sender deg en god klem

 

 

Anonym poster: 3d73619daeb2b84d62c3f9c1b806b2f1

[Anonym bruker]

Hun høres ut som en person med narsesistiske trekk!

 

Anonym poster: 72a25dcc3feef6707f9bc2f8c3d8bc5d

[Elsker livet]

Høres ut som det er noe galt med psyken til din mor. Jeg hadde nok tenkt på henne som syk og prøvd å ta det minst miulig personlig.