Oppgitt og trist/irritert over svigermoren min :/

[Gjest Blomst88]

Hun har nesten fra dag èn av oppført seg likegyldig overfor meg, men nå har hun begynt å bli verre den siste tiden!

 

Husker godt den gangen jeg fikk hilse på henne, at jeg gjorde meg opp noen tanker om at hun virket litt sær og spesiell ut. Og nå ser det visst ut til at jeg får rett i det.

 

Jeg har forsøkt å invittert henn hjem til meg og kjæresten min på middag.

Og da klaget hun på at porsonene på middag og deserten var for stor.

Greit nok det, men ingen har da før klaget over dette.

Er vant til at gjestene spiser opp til 2 porsjoner hos meg

 

Og når det kommer til bursdagsfeiringer som jeg har arrangert med familien, rører hun omtrent ikke noe av det jeg har laget..

 

Føler nesten at hun ser på maten min som ekkel, til tross for at jeg er dreven på det feltet.

Hun har en datter som er utdannet kokk, men alle greier vel å lage kaker,boller, salater, middager..osv, uten å måtte ha kokkeutdannelse

 

Denne damen er den eneste som har gitt synlig uttrykk for ikke å like noe som helst ved meg, selv om jeg har gjort mitt beste for å komme overens med henne..

 

Jeg og min kjære venter barn nå, noe svigermor er klar over.

Men hun viser null forståelse for at jeg vil hemmeligholde dette en stund til (av hensyn til arbeidsplassen min, som ikke er så begeistret for barn).

Jeg har ofte fortalt henne ting om jobben min av utfordinger o.l, og så har hun også snakket med sønnen sin i håp om å få en annen verson av alt jeg har sakt rundt jobben, graviditeten og slikt.

Men da hun fikk omtrent den samme forklaringen på at sjefen min kunne slå seg vrang og straffe meg med å gi meg mindre vakter, avfeide hun det hele som bullshit.

 

Alt jeg sier er oppdiktede eventyr i hennes ører.

Jeg har også fortalt henne om et familiemedlem som jeg og samboeren min holder oss unna fra, av mange gyldige grunner. (plager og trakasserer oss).

Men også dette avfeier hun som tull og vas.

 

Som dere nå ser, så er det kanskje flere tegn her som kan tyde på at min svigermor har stor mangel på respekt for meg :/

Noe jeg synes er kjempe synd, da vi ikke får lyst til å besøke henne så ofte..

Vi tenker også at hun kommer til å behandle meg dårlig når barnebarnet kommer til verden, da hun sikkert ikke har troen på at jeg kommer til å bli noen dugelig mor.

 

Jeg er redd hun kjører sitt eget løp, og kommer til å drite opp i reglene jeg og sønnen hennes setter opp for barnet sitt beste (dvs.at hun ikke lar babyen være på gulvet sammen med den digre hunnen sin, ikke spiser ditten og datten..etc).

 

Vil bare nevne at kjæresten min har bittskader i ansiktet, som han fikk som baby. Forde hans mor lot han ligge å leke med den daværende familiehunden.

 

Røkte gjorde hun også, noe jeg har sett på videoopptak fra samboer var liten.

Hun blåste røyken litt unna fjeset til sønnen sin

 

Til daglig går svigermor til psykolog, og jeg har også oppdaget pillebrett ligge synlig på badet hennes når vi var på besøk hos henne.

 

Jeg går nesten utigfra at dette ikke er noe å bekymre seg over, da hun er flink å ta tak i problemene sine.

 

Men det som bekymrer meg er at hun har begynt å isolere seg når vi kommer på besøk.

Sist gikk hun inn på kjøkkenet og puslet på et puslespill, mens jeg og sønnen hennes satt alene igjenn i stuen.

 

Hun har også vært litt småspydig i mot meg når vi har diskutert enkelte ting. Og jeg har vært feig å ikke svare henne tilbake med samme mynt.

 

I en anledning har hun plumpet ut og sakt at vi ikke måtte gjøre sånn og sånn, forde det ikke var sikkert at jeg og kjæresten min kom til å være sammen lenge.

 

(Skal nevnes at svigermor har vært igjennom et bittert brudd med barnas far)

 

 

Hvordan i all verden skal jeg forholde meg til henne frammover??

Hvorfor er hun så negativ mot meg når jeg ikke har gjort noe galt ?

Jeg er snill og hyggelig mot alle på min vei, så tar det ekstra hardt innpå meg når noen behandler meg dårlig tilbake..

 

Kjæresten min sier også at han ikke har hatt noen bedre kjæreste enn meg.

 

Hva svigermor angår så har hun svingt seg med en rekke menn etter at hun ble skilt..

 

Takk for at dere leste, og beklager det lange skrivet

Håper på synspunkter..

[Plutselig_gravid]

huff, dette høres ikke noe hyggelig ut.

Siden svigermoren din går til psyolog og bruker medisiner antar jeg at hun er psykisk syk. Det er nok grunnen til at hun oppfører seg som hun gjør. Selv om hun er syk så er ikke det en unnskyldning for å oppføre seg dårlig, men det er i hvert fall en forklaring.

 

Jeg tenker at du først og fremst må slutte å ta det hun sier og gjør personlig. Det har nok ingen ting med deg og gjøre og hun hadde sikkert oppført seg akkurat likedan om din mann var sammen med noen andre.

 

Så har du og din samboer flere valg. Eks.

- Konfrontere henne med oppførselen hennes, håpe ting blir bedre

- Kutte henne ut/gi henne et ultimatum

- Slutte å ta ting personlig, svelge mange kameler og la henne fortsette som før.

 

Jeg tror jeg hadde fått min samboer til å snakke ut med henne om oppførselen hennes og helsen hennes. Hadde ikke det endret noe, så hadde vi nok tenkt at hun var veldig syk og manglet totalt selvinnsikt. Vi hadde nok da fortsatt som før, svelgt mange kameler og innfunnet oss med at hun er som hun er. Jeg kan finne meg i mye når det kommer til familie, men ikke så mye at noen blir fysisk eller psykisk skadet.

 

Ps. Det kan hende du får flere svar hvis du poster på anonymforum

[Gjest Blomst88]

huff, dette høres ikke noe hyggelig ut.

Siden svigermoren din går til psyolog og bruker medisiner antar jeg at hun er psykisk syk. Det er nok grunnen til at hun oppfører seg som hun gjør. Selv om hun er syk så er ikke det en unnskyldning for å oppføre seg dårlig, men det er i hvert fall en forklaring.

 

Jeg tenker at du først og fremst må slutte å ta det hun sier og gjør personlig. Det har nok ingen ting med deg og gjøre og hun hadde sikkert oppført seg akkurat likedan om din mann var sammen med noen andre.

 

Så har du og din samboer flere valg. Eks.

- Konfrontere henne med oppførselen hennes, håpe ting blir bedre

- Kutte henne ut/gi henne et ultimatum

- Slutte å ta ting personlig, svelge mange kameler og la henne fortsette som før.

 

Jeg tror jeg hadde fått min samboer til å snakke ut med henne om oppførselen hennes og helsen hennes. Hadde ikke det endret noe, så hadde vi nok tenkt at hun var veldig syk og manglet totalt selvinnsikt. Vi hadde nok da fortsatt som før, svelgt mange kameler og innfunnet oss med at hun er som hun er. Jeg kan finne meg i mye når det kommer til familie, men ikke så mye at noen blir fysisk eller psykisk skadet.

 

Ps. Det kan hende du får flere svar hvis du poster på anonymforum

 

Tusen takk for svaret

Dette trengte jeg virkelig, og mange tanker er nå satt i sving.

 

Jeg har lenge gått og trodd at det var noe galt med meg, i og med at hun oppførte seg slik.

Og at jeg ikke var bra nok i hennes øyne..

 

Om en poster anonymt eller med nick skal vel ikke ha noe å si?

Er ikke så dreven med slikt her, og greide ikke å huke av som anonym da jeg skulle poste innlegget :S

 

Folk må ikke være redde for å hjelpe brukere med synlig "navn"..

[Luddes mamma]

Huff, dårlig forhold til svigermor høres fryktelig slitsomt ut... Jeg har lært meg hvordan min fungerer, og 1 uke under samme tak er maxgrensen ;-) Men det er vel egentlig ganske bra.

 

Har kjæresten din søsken eller er han enebarn? Det kan også være at din svigermor syns det er vanskelig å forholde seg til at en "ny" kvinne er den viktigste kvinnen i sønnens liv, og at hun er satt på "sidelinjen"... Om hun sliter litt med psyken, kan det jo hende at hun rett og slett er litt sjalu?

 

Jeg tror alle mødre i utgangspunktet vil ha et godt forhold til sine kommende svigerdøttre/svigersønner - for da kan de ha et bedre forhold til sine egne barn.

Jeg ville gitt det litt tid. Forsøk å vær ydmyk (sier ikke at du ikke allerede er det) og vis at du ikke "tar fra henne sønnen", men heller gir henne mer familie.

Du må naturligvis også snakke med mannen din om dette. Blir det ikke bedre, får du kanskje konfroterer henne som andre foreslår.

Lykke til - håper det blir bedre!

[Gjest Blomst88]

Huff, dårlig forhold til svigermor høres fryktelig slitsomt ut... Jeg har lært meg hvordan min fungerer, og 1 uke under samme tak er maxgrensen ;-) Men det er vel egentlig ganske bra.

 

Har kjæresten din søsken eller er han enebarn? Det kan også være at din svigermor syns det er vanskelig å forholde seg til at en "ny" kvinne er den viktigste kvinnen i sønnens liv, og at hun er satt på "sidelinjen"... Om hun sliter litt med psyken, kan det jo hende at hun rett og slett er litt sjalu?

 

Jeg tror alle mødre i utgangspunktet vil ha et godt forhold til sine kommende svigerdøttre/svigersønner - for da kan de ha et bedre forhold til sine egne barn.

Jeg ville gitt det litt tid. Forsøk å vær ydmyk (sier ikke at du ikke allerede er det) og vis at du ikke "tar fra henne sønnen", men heller gir henne mer familie.

Du må naturligvis også snakke med mannen din om dette. Blir det ikke bedre, får du kanskje konfroterer henne som andre foreslår.

Lykke til - håper det blir bedre!

 

Takk for svar!

 

Svigermor har 2 barn Men er jo ikke usannsynlig at hun føler et savn etter barna sine..

Datteren bor jo i en annen by med sin kjæreste, mens jeg og samboeren min bor en halvtime unna svigermor.

 

Jeg tror hun er mye alene, noe som kan ha utløst diagnosen hennes.

 

Når vi nå alle er samlet på besøk hos henne forsøker jeg jo å være festlig og inkluderende. Jeg holder en samtale med alle i rommet for at ingen skal føle seg oversett.

Men svigermor sitter som oftest klistret til tv skjermen, og lytter til alt jeg sier med et halv øre (virker det som).

Dermed føler jeg at stemningen blir litt ekkel

 

Så snart jeg er borte på toalettet eller noe, er hun ikke sein med å prate med sønnen sin. Og samtalene er gjerne vinklet på meg, ifølge kjæresten min.

Vel, ikke særlig hyggelig nei. Og jeg føler dette bare skaper mindre tillitt mellom meg og henne, noe jeg ikke ønsker..

 

Skal værtfall forsøke å være mer ydmyk og forståelsesfull, når jeg nå vet at hun ikke helt har det så greit.

Så får vi se hva som skjer

Jeg er nok bare redd det skal bli en isfront fram til barnet blir født.

Hormonene mine sier jeg burde gjøre opprør! Hehe..

 

Svigermor tør ikke vise sitt sanne jeg når det sitter andre voksne mennesker rundt henne, noe jeg synes er veldig greit

Men når hun nå er alene med oss, kommer piggene ut desverre..

 

Er litt redd for at hun gjør alt dette forde jeg er for snill av meg og tar i mot usakligheter. Kanskje hun føler at hun har meg i et jerngrep?

 

Min samboer har forsåvidt hatt kjæreste før, men som bare varte i ett år..

 

Jeg har ofte vært innom tanken på at det muligens kan ligge litt misunnelse bak, men dette er for meg helt ubegripelig.

Hun har selvsakt slenkt mye dritt om kjæresten til datteren også, hvor hun har klaget på at han ikke har nok penger for å glede datteren

Huff og huff.. *Brrrr!* Får regelrett frysninger over verdisynet hennes.

 

Synes det er bra at jeg ikke er alene i verden om å ha ei litt vrang svigermor

Hadde nok aldri orket å bod hos henne så mye som en dag en gang! (Selv om jeg nok skulle ha greid det da).

 

Kanskje man bare skulle overse henne ja Bare oppføre seg lettsindig og fullstendig upåvirkelig, slik at hun kanskje slutter.

Vi får teste å se om hun blir glad over å se at jeg og sambo er glad ^^

[Februargullet2013]

Hvis min svigermor hadde behandlet meg sånn,hadde jeg kuttet ut kontakten med henne,dere venter tross alt et barn sammen og det er derfor viktig ho respektere deg fra starten av, og som du sier kommer ho helt sikker og si ditt og datt når barnet deres kommer, dere må ikke gjøre det eller det,men uansett,hvis ho ikke blir bedre hadde jeg personlig kuttet kontakten helt,men heldigvis er min svigermor langt unna din

[Gjest Blomst88]

Hvis min svigermor hadde behandlet meg sånn,hadde jeg kuttet ut kontakten med henne,dere venter tross alt et barn sammen og det er derfor viktig ho respektere deg fra starten av, og som du sier kommer ho helt sikker og si ditt og datt når barnet deres kommer, dere må ikke gjøre det eller det,men uansett,hvis ho ikke blir bedre hadde jeg personlig kuttet kontakten helt,men heldigvis er min svigermor langt unna din

 

Ja jeg vet virkelig ikke mine arme råd nå lenger.

Skal selvfølgelig forsøke å holde stemningen oppe, men jeg blir jo innerst inne ødelagt av en slik oppførsel over tid.

 

Hører jo noen historier både her og der hvor svigers slenger dritt om svigerdatteren dersom barnebarna ikke ønsker å besøke de så ofte osv.

 

Desverre har jeg også en svigerfar som er litt av samme ulla.

Også han henger seg oppi hvor mye penger jeg tjener, og liker ikke dialekten min.

 

Han vet ikke om at jeg og sønnen hans venter barn, og ikke frister det å fortelle han noe heller.

Er litt redd for å få rare kommentarer, så tviler jeg på at han har troen på oss som foreldre grunnet kommentarer før.

Den nye konen hans som er av utenlandsk opprinnelse, har begynt å overse både meg og samboeren min. Hun sier verken hei eller ser på oss. Jeg mistenker derfor at hun har blitt opplært til den type adferd av svigerfar

 

Synes hele situasjonen er ekkel

[Februargullet2013]

Uff høres ikke hyggelig ut, Håper virkelig alt order seg,men jeg hadde ikke godtatt og blitt behandlet sånn. Lykke til

[Gjest Blomst88]

Uff høres ikke hyggelig ut, Håper virkelig alt order seg,men jeg hadde ikke godtatt og blitt behandlet sånn. Lykke til

 

Takk, det håper vi også

 

Får håpe på et mirakel i samme sleng, men personligheter kan en sjeldent endre på.

[Super-woman]

Høres ut som min svigermor det der, bare mi er blid og hyggelig helt til jeg snur ryggen til så løper hu til forloveden min og sier hva hu mener... Men kan på en måte skjønne det da jeg er ganske så kvass av meg og sier rett ut hva jeg mener

Men jeg fikk forloveden min til og snakke med mor si for til meg toppa det seg når hu begynte og skylde på at ting vi gjorde gikk utover søskene hans på skolen, og når hu begynte og tru mere på ryktene i bygda enn meg...

Da ga jeg han ultimtiumet hvor han kunne prate med sin mor, eller jeg og lille kunne flytte i egen leilighet

Det hjalp da, nå blander hu seg ikke (ikke som jeg får vite allefall) og det er deilig, snakk med samboeren din og få han til og ta seg en prat med henne, hjelper ikke det så prat med henne selv...

Allefall ikke få samboeren din til og velge mellom deg og sin mor for det kan få fatale konsekvenser

 

Lykke til videre

[crème brulèe]

Hun har nesten fra dag èn av oppført seg likegyldig overfor meg, men nå har hun begynt å bli verre den siste tiden!

 

Husker godt den gangen jeg fikk hilse på henne, at jeg gjorde meg opp noen tanker om at hun virket litt sær og spesiell ut. Og nå ser det visst ut til at jeg får rett i det.

 

Jeg har forsøkt å invittert henn hjem til meg og kjæresten min på middag.

Og da klaget hun på at porsonene på middag og deserten var for stor.

Greit nok det, men ingen har da før klaget over dette.

Er vant til at gjestene spiser opp til 2 porsjoner hos meg

 

Og når det kommer til bursdagsfeiringer som jeg har arrangert med familien, rører hun omtrent ikke noe av det jeg har laget..

 

Føler nesten at hun ser på maten min som ekkel, til tross for at jeg er dreven på det feltet.

Hun har en datter som er utdannet kokk, men alle greier vel å lage kaker,boller, salater, middager..osv, uten å måtte ha kokkeutdannelse

 

Denne damen er den eneste som har gitt synlig uttrykk for ikke å like noe som helst ved meg, selv om jeg har gjort mitt beste for å komme overens med henne..

 

Jeg og min kjære venter barn nå, noe svigermor er klar over.

Men hun viser null forståelse for at jeg vil hemmeligholde dette en stund til (av hensyn til arbeidsplassen min, som ikke er så begeistret for barn).

Jeg har ofte fortalt henne ting om jobben min av utfordinger o.l, og så har hun også snakket med sønnen sin i håp om å få en annen verson av alt jeg har sakt rundt jobben, graviditeten og slikt.

Men da hun fikk omtrent den samme forklaringen på at sjefen min kunne slå seg vrang og straffe meg med å gi meg mindre vakter, avfeide hun det hele som bullshit.

 

Alt jeg sier er oppdiktede eventyr i hennes ører.

Jeg har også fortalt henne om et familiemedlem som jeg og samboeren min holder oss unna fra, av mange gyldige grunner. (plager og trakasserer oss).

Men også dette avfeier hun som tull og vas.

 

Som dere nå ser, så er det kanskje flere tegn her som kan tyde på at min svigermor har stor mangel på respekt for meg :/

Noe jeg synes er kjempe synd, da vi ikke får lyst til å besøke henne så ofte..

Vi tenker også at hun kommer til å behandle meg dårlig når barnebarnet kommer til verden, da hun sikkert ikke har troen på at jeg kommer til å bli noen dugelig mor.

 

Jeg er redd hun kjører sitt eget løp, og kommer til å drite opp i reglene jeg og sønnen hennes setter opp for barnet sitt beste (dvs.at hun ikke lar babyen være på gulvet sammen med den digre hunnen sin, ikke spiser ditten og datten..etc).

 

Vil bare nevne at kjæresten min har bittskader i ansiktet, som han fikk som baby. Forde hans mor lot han ligge å leke med den daværende familiehunden.

 

Røkte gjorde hun også, noe jeg har sett på videoopptak fra samboer var liten.

Hun blåste røyken litt unna fjeset til sønnen sin

 

Til daglig går svigermor til psykolog, og jeg har også oppdaget pillebrett ligge synlig på badet hennes når vi var på besøk hos henne.

 

Jeg går nesten utigfra at dette ikke er noe å bekymre seg over, da hun er flink å ta tak i problemene sine.

 

Men det som bekymrer meg er at hun har begynt å isolere seg når vi kommer på besøk.

Sist gikk hun inn på kjøkkenet og puslet på et puslespill, mens jeg og sønnen hennes satt alene igjenn i stuen.

 

Hun har også vært litt småspydig i mot meg når vi har diskutert enkelte ting. Og jeg har vært feig å ikke svare henne tilbake med samme mynt.

 

I en anledning har hun plumpet ut og sakt at vi ikke måtte gjøre sånn og sånn, forde det ikke var sikkert at jeg og kjæresten min kom til å være sammen lenge.

 

(Skal nevnes at svigermor har vært igjennom et bittert brudd med barnas far)

 

 

Hvordan i all verden skal jeg forholde meg til henne frammover??

Hvorfor er hun så negativ mot meg når jeg ikke har gjort noe galt ?

Jeg er snill og hyggelig mot alle på min vei, så tar det ekstra hardt innpå meg når noen behandler meg dårlig tilbake..

 

Kjæresten min sier også at han ikke har hatt noen bedre kjæreste enn meg.

 

Hva svigermor angår så har hun svingt seg med en rekke menn etter at hun ble skilt..

 

Takk for at dere leste, og beklager det lange skrivet

Håper på synspunkter..

hei blomst! den eksakt samme oppførselen har jeg hatt den sære "gleden" av å observere heldigvis rettet mot en annen en meg men altså akkurat samme type oppførsel..

som du er inne på dreier dette seg mest om svigermor selv og ikke om deg, sannsynligvis sliter hun med selvfølelsen og er en av de som må rakke ned på andre for å føle seg bedre. hun er mest sannsynlig en tilsynelatende sterk kvinne og har muligens en tendens til å virke litt skummel for mennesker rundt seg generelt? hun synes kanskje at du er litt svak og stakkarslig siden du er så grei og medgjørlig og at du kanskje (derfor?) ikke er bra nok for sønnen hennes.. hun elsker sønnen sin meget høyt og skulle ønske kjæresten hans var litt mer lik seg selv, mens ironien i det hele er at sønnen nok har valgt deg nettopp fordi du ikke er en kald, til tider direkte slem og følelsesløs kjerring!

mitt beste råd er å bite sammen og ikke la deg tråkke på.. altså stand your ground uten å nødvendigvis yppe til krangel for det blir det bare dårlig stemning av.. du har all rett til å forsvare deg mot personangrep og kan komme godt ut av å rolig spørre henne hva hun mener eller om hun kan utdype når hun kommer med negative bemerkninger. vis at du er uenig men at hun selvfølgelig må få ha sin mening om ting.

litt avhengig av hvor lenge dere har vært sammen er det nok lys i tunnelen da hun er pukka nødt til å akseptere deg som en del av familien på et tidspunkt.

samtidig er det også viktig at når barnet deres kommer til verden er det du som setter reglene og hun må være klar over at hun kan miste retten til samvær om hun ikke respekterer dette! her må du sette hardt mot hardt og være beintøff ift. til babyen altså=) og gjør kjæresten din oppmerksom på at det verste han kan gjøre er å jatte med henne for det undergraver deg ytterligere, men det er heller ikke han som skal kjempe dine kamper, da ser du enda svakere ut!

 

etterhvert kan det jo faktisk hende det finnes en mulighet for at du kan ta initiativet til samtaler mellom deg og henne, kanskje hun føler litt av det samme ift. deg at du ikke er interessert/engasjert i henne? vær litt lur, smør egoet hennes og vinkle det ift. at hun også er mor og sikkert har noen tips,råd og historier å dele=)du har alt å vinne og ingenting å tape og jeg er sikker på at du klarer å ta innersvingen på en bitter gammel svigermor!

 

og om alt feiler er det faktisk sønnen hennes du er sammen med, ikke henne!

lykke til..!