Pappaperm er skadelig for barnet, sier forsker.

[Anonym bruker]

Enig i det?

 

Anonym poster: 14c9b4f0c1092916fd7158c8046b58ba

[Gjest Antarctica]

Belegg, takk. Hvilken forsker, og skadelig hvordan?

[Anonym bruker]

Turid Suzanne Berg-Nielsen ved NTNU i Trondheim. Sier det er stressende.

 

Anonym poster: 14c9b4f0c1092916fd7158c8046b58ba

[Gjest Antarctica]

Igjen, belegg? Innhold, artikkel, begrunnelse?

[Vipsenmamma]

Stressende for hvem?

[Anonym bruker]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.10890605

 

Anonym poster: 6119380d589a97b9c10146e958d4f9cc

[Anonym bruker]

Alternativet er jo å la barnet være alene hjemme mens foreldrene er på jobb. Tviler på at det er bedre.

 

Anonym poster: 3ecb0fff684a0d156aeff4d3ba7a7934

[Anonym bruker]

Leste en artikkel om det på nrk for to dager siden, men sitter på mob og får ikke linka så.

Ikke hi

 

Anonym poster: 5de3a113715b68e8b04bf4c21fe5b399

[Anonym bruker]

Jeg får heller ikke linka, men det er den artikkelen som 13.28 la ut her nå.

 

Anonym poster: 14c9b4f0c1092916fd7158c8046b58ba

[Gjest Antarctica]

Nå neidu, hun "sier det ikke finnes studier om hvordan det oppleves for små barn å gå over til far som nærmeste omsorgsperson", men at det å komme i store og stressende barnehager ikke er gunstig.

 

Hva slags tøysedebatt er det du vil ha i gang egentlig?

[Anonym bruker]

Beklager Pashla men hun sier at det ikke er gjort mye forskning på det, MEN

 

Berg-Nielsen tror denne stressreaksjonen gjelder i enda større grad for barn under ett år.

– Det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren, sier Berg-Nilsen til NRK.no.

 

sånn generelt sett så har jeg ikke satt meg inn i dette for mye da jeg hadde all permisjonen siden far ikke ville delta i livet til barnet.

 

Anonym poster: 6119380d589a97b9c10146e958d4f9cc

[trintra]

Leste denne artikkelen jeg også, i går eller i forgårs - men nå finner jeg den ikke igjen, nrk eller dagbladet?? Uansett, poenget var vel ikke at pappaperm er skadelig i seg selv, men at småbarn, spesielt under ett år, blir stresset av å være borte fra mor (eller mer riktig sagt: den omsorgpersonene det er vant til/mest knyttet til). Forskningen viser klart økt nivå av stresshormoner hos dem. Gjelder også ettåringer i barnehage og til en viss grad toåringer. Altså ifølge forskningen omtalt i artikkelen jeg ikke finner....

[Følelsesvims]

Kjenner at tiltroen til NRK er litt lav for tiden. Her var det ingen referanser, det kommer ikke frem hva journalisten har spurt om (har hun publisert en artikkel de har vridd på, har de snakket med henne direkte, hvilke spørsmål har de stilt), overskriften er spekulativ.

Ikke bra artikkel, spør du meg... De kommer med en bastant påstand, som de ikke følger godt opp i artikkelen.

[trintra]

Beklager, ser linken er lagt ut av annen her.

[Gjest Antarctica]

Beklager Pashla men hun sier at det ikke er gjort mye forskning på det, MEN

 

Berg-Nielsen tror denne stressreaksjonen gjelder i enda større grad for barn under ett år.

– Det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren, sier Berg-Nilsen til NRK.no.

 

sånn generelt sett så har jeg ikke satt meg inn i dette for mye da jeg hadde all permisjonen siden far ikke ville delta i livet til barnet.

 

Anonym poster: 6119380d589a97b9c10146e958d4f9cc

 

Men som en av de andre spurte påpeker, det dreier seg jo om en atskillelse på noen få timer, og den "andre" omsorgspersonen blir jo heller ikke dratt rett inn fra gata. De som deler permisjonen er jo foreldre som begge kjenner ungen sin. (Har også prøvd det samme som du, å ha ungen helt aleine, og det var jo aldri aktuelt å la faren ha deler av permisjonen da.)

[Anonym bruker]

Hun tror... Jaja, jeg tror at min gutt og pappaen ikke hadde vondt av tre måneder sammen og at lillebror og pappaen kommer til å få det flott sammen i fire måneder. Vi får bare sørge for mye pappatid uten mamma før den tid

 

Anonym poster: 54a0f2edd26185fd13d62ec3cfe69bd6

[Cmyk]

Synes det var en svært tendensiøs uttalelse av forskeren. Hun sammenlignet to vidt forskjellige situasjoner: barnehagestart og å være sammen med far. Det er å sammenligne epler og tomater...

Når barnet er med far, er h*n sammen med en kjent omsorgsperson barnet kjenner og er trygg på, ikke hos fremmede voksne og mange fremmede unger.

Barnet er i kjente, trygge omgivelser. Det kan ha sine vante, trygge rutiner etc etc...

 

[Anonym bruker]

Det kommer nok helt an på i hvilken grad far har sørget for å være en omsorgsperson også før dette. Hvis far har prioritert bort familien, ikke knyttet bånd og så plutselig skal ha permisjon, så kan det nok bli veldig stressende for barnet. Men ellers tror jeg det går helt fint .

 

Anonym poster: 5a1f535e5ab87b31820c27d022680ee9

[Gjest Antarctica]

Hmmm, kanskje noen familier må ha "tilvenning" sånn som i barnehagen? Tilvenning til far? Møte ham et par ganger i trygge omgivelser før mor forlater huset og reiser offshore?

[Anonym bruker]

Ja ja, kanskje det er stressende og skadelig for 1-åringer å begynne i barnehage. Men jeg mener at det er mer skadelig å ikke ha mat på bordet og skikkelig husvære. Derfor sendte jeg min 1-åring i barnehage da jeg ble alene med barna.

 

Anonym poster: 39993195da936044c7fcc8f4b598b97f

[LillaGorilla♥♥]

Det kommer nok helt an på i hvilken grad far har sørget for å være en omsorgsperson også før dette. Hvis far har prioritert bort familien, ikke knyttet bånd og så plutselig skal ha permisjon, så kan det nok bli veldig stressende for barnet. Men ellers tror jeg det går helt fint .

 

Anonym poster: 5a1f535e5ab87b31820c27d022680ee9

 

Helt enig. Normale mannfolk som tar sin farsoppgave seriøst og bruker all sin fritid på ungene sine ellers vil nok ikke oppleve dette problemet.

Her i huset er far deltakende på alle punkter helt fra starten, både når det gjelder mating (så lenge ungen tar flaske), bleieskift, stell, legging, lek, kos, nattevåk og det hele- til tross for jobb. Og han er en like god omsorgsperson som det jeg er.

Her var det faktisk også han som tok ut ulønnet permisjon da det måtte til, samt at han sparte opp alt av ferie og slikt, slik at han totalt sett fikk 6 mnd hjemme med barnet sist.

 

Men klart, slipper man ikke mannen til, eller har en udugelig døgenikt til mann som tilbringer "tiden med barnet" med å spille playstation, ute på byen eller med å skru bil- ja da stiller det seg selvsagt annerledes.

[Anonym bruker]

uff den artikkelen kan faktisk stemme på yngste barnet her. Hun ble ammet masse. Og var skikkelig mammadalt. Helt umulig å trappe ned på ammingen når jeg var tilstede. Og så plutselig skulle hun være sammen med pappaen. Gikk ikke sånn veldig bra:( Hun hylte konstant og har aldri tatt flaske så det jeg pumpet tok hun ikke.Hun var jo nesten 10 måneder og spiste vanlig mat så det var ingen problem. Men det var ikke nok. Så det stemmer nok på noen barn..Men nå sluttet jeg å jobbe av andre grunner så det løste seg fort.

Nå er jeg for pappaperm altså. Og det har gått bra med de andre barna her Men barn er forskjellige.

 

Anonym poster: 3a4a5f75385665d5ee6267639e2dfc4e

[Gjest Vicky Pollard]

Tror likevel barna i debån 3. verden opplever mer stress... Synes det er latterlig, sett ut i fra at de fleste barn her i norge har det så bra som overgodet mulig...

[lillepixie]

Les litt om tilknytningsomsorg, så tror jeg flere vil være enige i det som står skrevet. Hun konkluderer jo ikke med noe, slik jeg ser det. Hun retter søkelyset mot noe veldig, veldig viktig.

Det er ikke det at pappa i seg selv er skadelig; hadde pappa vært PRIMÆRomsorgsgiver fra fødselen av hadde ikke pappaperm gjort noen verdens ting.

Det hun problematiserer er hva det gjør med BARNET å bli adskilt fra sin primæromsorgsgiver (i de fleste tilfeller mor) i sin mest kritiske tilknytningsfase i livet.

Tror dessverre ikke alle er klar over, eller greier å ta innover seg det enorme ansvaret det er å ha omsorgen for barn, les: spedbarn.

[Anonym bruker]

Her har pappa vært med minst like mye fra dag 1, dvs den 1. mnd etter fødselen var det bare pappa som byttet bleier og var oppe med barnet ved våkenetter, dette fordi jeg ble ganske kvestet etter en hard fødsel. Jeg ammet og pumpet meg om hverandre for å få opp melkeproduksjonen, så pappa hadde annet hvert måltid + at han alltid vasket flaske- og pumpeutstyret. Første 1,5 mnd var vi begge hjemme, deretter hadde jeg hadde knapt to mnd med barnet; resten av tiden delte vi. Pappa hadde perm 3 dager i uken, mamma 2 dager i uken og det merkes i dag på relasjonen til barnet, tilknytningen er helt lik; eller kanskje litt mer i pappa favør nå etter 3,5 år. Så mor er nødvendigvis ikke automatisk primæromsorgsperson i alle tilfeller, men her teller tid tilbragt med barnet. Kan aldri tenke meg at barnet ble stresset av å være sammen med far.

 

Anonym poster: b37f3b1b12d5c76ad311ad4a9002bb38