Hvordan hadde du reagert?

[Anonym bruker]

Litt om problemet i parforholdet er at han ikke er så interessert i å prate når jeg har behov for det. Om jeg er nedfor eller har et problem. Da kan han finne på å sovne eller lytter med svært lite innlevelse.

Så får jeg høre fra svigerinne til min mann at hun er så takknemlig for at hun har fått bruke min mann som samtalepartner i en litt tung tid. Hun roser han for å være en god og oppriktig lytter. En mann som for en gangs skyld forstår kvinner og hvor heldig jeg er som har han. Hun sier han alltid har tid og prate og lytte om hun har behov for det.

Jeg tror ikke hun har følelser for min mann. Ser vel på han som et familiemedlem og venn. Men hva i steike tid har han med å by seg frem som en hobbypsykolog når han halvsover i sofaen de få gangene jeg har behov for å snakke med en god venn?

 

Anonym poster: 8eceadbc57d3e1d09397b56a7a32e280

[Heihånåerdetjuligjen]

Spør ham om hvorfor det er greiere å snakke med andre, enn med deg. Hvis han lurer, så sier du som sant er at du har fått høre at han faktisk er en god samtalepartner. Men at du ikke har merket noe til det, siden han stadig avfeier deg.

 

Han må jo ha en grunn for det. Mulig er han trøtt når du vil prate, eller så er han redd for at det kan bli opptøyer til en krangel? Kan hende han synes det er enklere å prate med andre han ikke har noe "ansvars-forhold" til, hvis du skjønner.

[Gjest Antarctica]

Auda. Dette hadde vært vondt!