Sliter med følelsene rundt barna mine... :(

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter på 4 og 6 år. Den eldste har alltid vært krevende. Sover dårlig, har store raserianfall, takler forandring, stress og alt som ikke er den vanlige rutinen veldig dårlig. Hun hører ikke etter, er veldig urolig, mye misfornøyd og forstår ikke konsekvenser. Hun er ei herlig jente med masse humor, og er utrolig intelligent, men hun sliter meg samtidig helt ut.

 

Den yngste er helt motsatt. Har sovet godt siden hun var bitteliten, er rolig, omtenksom, veldig selvstendig, kan leke mye alene, rydder etter seg og hører som oftest etter med en gang man snakker til henne. Hun er rett og slett en veldig enkel unge som stort sett alltid er blid.

 

Og det er dét som er så vanskelig. Jeg synes det er ufattelig vondt at de er så forskjellige, og føler at hver gang jeg roser den yngste for noe hun gjør bra, så understreker jeg samtidig alle de tingene den eldste ikke er god på. Den eldste får også MYE ros og veldig mye positiv oppmerksomhet, men selvfølgelig også mye tilsnakk fordi hun finner på så mye rart og alltid gjør det motsatte av det vi ber henne om. Jeg føler jeg aldri helt finner balansegangen, hvertfall ikke innvendig. Og synes det er trist at jeg aldri klarer å være ordentlig GLAD for at den yngste er så velfungerende og grei som hun er, fordi jeg samtidig også da føler på en ufattelig stor sorg og bekymring for det andre barnet mitt.

 

Idag har vi hatt en forferdelig tøff morgen, som ender i at jeg sitter her nå og verker i hele meg. Det gjør vondt helt inn i hjerterota, og jeg blir så uendelig fortvilet. Og så får jeg dårlig samvittighet for dem begge. Både for lillesøster som vokser opp med en storesøster som krever så uendelig mye av oss foreldrene, og for storesøster som selvfølgelig ikke har det lett, og som trenger at vi er gode foreldre som gjør de riktige tingene. Jeg føler liksom aldri at jeg strekker til for noen av dem.

 

Uff, bare en liten utblåsning fra en veldig trist mamma.

 

Anonym poster: b1f1ba71ebc7755e99153229697862ef

[Jettanicole]

Uffamei skjønner det godt. Hørtes tøft ut.

[mamma07&09]

Del dere opp mest mulig så eldste får masse alenetid med deg en periode, så bedrer det seg kanskje. Hun sliter sikkert med sjalusi.

Gi gode beskjeder: bøy deg ned til henne, ta på henne mens du sier hva du vil hun skal gjøre: Anna, gå og ta på deg jakka er du snill.

 

Kjøp inn små premier og legg de i en boks. Når du feks vil at hun skal gå på badet og stelle seg, så blir det mye lettere når hun får en liten belønning. Du kan også bruke kort med forskjellige aktiviteter, leke ute eller pyntelek etter bhg, eller hun kan få velge middag den dagen. Ros henne hele tiden, og da mener jeg for alt det fine hun gjør. Er hun flink å sette seg ved bordet når du ber om det så sier du: så bra at du satte deg ved bordet nå vennen. Bruk konkret ros, si hva hun gjør som er bra. Også med en gang hun er ferdig med å trasse.

 

Anledning: når hun trasser, kom på noe, hva som helst du kan si som får henne til å spore av. Si: åh, vet du hva jeg kom på nå? At vi skal på besøk til søskenbarnet ditt etterpå, eller at nå er det lenge siden vi har bakt noe, at vi skal på lekeland i morra, at vi har glemt av å spille det spillet du fikk til jul!

 

Lek med henne, på jentas premisser. Ikke spør så mye, bare la hun styre leken. Kommenter så godt dukka synes det er å bli børsta osv

 

Jeg har brukt dette på mine barn. Her er forskjellen at de er begge av samme kaliberet;-) og jeg er alene med dem, men det har hjulpet meg utrolig mye.

 

Ønsker deg masse lykke til:-)

 

[mamma07&09]

Og si ofte at du er veldig glad for at hun finnes:-)

[mamma07&09]

Avledning, ikke anledning.

[mamma07&09]

Meg igjen;-) når det gjelder konsekvenser har jeg brukt fjerning av goder, dvs en advarsel og så forsvinner ipaden eller leken de holder på med i 10 min. Bruker å funke.

[Anonym bruker]

Og si ofte at du er veldig glad for at hun finnes:-)

 

Takk for gode råd. Vi gjør alle disse tingene, og er veldig fokuserte på det. Vi roser mye og er veldig konkrete. Vi forteller begge to hver dag at vi er veldig glade i dem og glad for at de finnes. Vi deler oss opp og har mye alenetid med begge to. Eldste får ofte være med på stortjente-ting, som kino osv. Vi har brukt dagsrytmekort og har gode rutiner. Vi har gått på flere kurs ifht dette også, så føler vi er godt rustet sånn sett. Det er mer følelsene rundt det som er vanskelige.

 

HI.

 

Anonym poster: b1f1ba71ebc7755e99153229697862ef

[Anonym bruker]

Jeg var som den yngste jenta di... Pass på at hun ikke blir oversett. Hun trenger deg hun også, selv om hun er lett å ha med å gjøre. Jeg ble aldri sett fordi jeg klarte meg jo så godt selv og gjorde som jeg fikk beskjed om...

 

Fremdeles får søsteren min all oppmerksomhet og hjelp fra våre foreldre, men om jeg skulle be om noe så sukker og stønner de fordi de er så slitne etter alt de har gjort for henne. Det er veldig sårt og ødelegger mye for forholdet mellom meg og søsteren min.

 

På det du forteller så ser det jo ikke ut som du gjør som mine foreldre, jeg ville bare gjøre deg oppmerksom på at dette er en felle man fort kan gå i.

 

Anonym poster: b6a77f4bb9af5bd24621f51188a11c49