Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #1 Skrevet 30. januar 2013 Har ingen jeg kan prate med så lufter tankene mine her. Jeg har to fantastiske barn med min samboer. Er i permisjon nå med babyen, når samboer kommer hjem fra jobb orker han ingenting. Han setter seg bare til matbordet og spiser og rett i soffaen etterpå. Spør jeg om litt hjelp med barna får jeg bare beskjed om at han jobber og er sliten. Men han orker jo og dra ut med venner en fast dag i uken. Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men jeg kan sitte og gråte på dagtid når han er på jobb uten egentlig og ha noen grunn for det. Føler meg mislykket, og at han ikke bryr seg om meg. Trist Anonym poster: 203e7ce385367489899cc0c9fecb8e36
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #2 Skrevet 30. januar 2013 Så si ifra!! Overlat ungene til han i 2-3timer for å få han til å våkne.. Han er kanskje på jobb i 8timer, men du er på jobb i 24timer, uten pause eller betalt lunsj.. Anonym poster: a2ee22795feb7ad8fcc7467d0f469747
Februargullet2013 Skrevet 30. januar 2013 #3 Skrevet 30. januar 2013 Du må ta deg en sikkelig prat med han og fortelle hva du føler,er det eneste som kan hjelpe deg. Greit nok at han jobber,men de fleste pappaer ønsker jo og være sammens med barna sine
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #4 Skrevet 30. januar 2013 Jeg prøvde i kveld og si at jeg føler meg som en barnevakt for han. Og at jeg ikke visste hvordan følser jeg har for han. Siden han aldri viser at han elsker meg så er det noe jeg savner veldig. Så jeg blir veldig usikker på hva jeg føler for han. Sa at jeg gjerne vil ordne opp i dette, og at han da måtte hjelpe meg litt. Fikk bare til svar at han jobber og er sliten, og sånn var det bare. Er så lei av og være hjemme hele forbaskade tiden, aldri ute. Kun i butikken når eldste er levert i bhg. Også er det rett hjem etterpå gråter hele tiden og er bare trist Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2
håpefull<3 Skrevet 30. januar 2013 #5 Skrevet 30. januar 2013 Latskap kan virkelig bli en ons sirkel! Mannen min var sånn før, men han har en veldig fysisk krevende jobb da. Kom hjem kl. 5, spiste middag og la seg på sofaen. Sov eller så på tv. Vi har ikke barn da! Uansett, selv om jeg var litt lat selv så ble jeg lei av dette i lengden. Vi begynte å trene sammen, og fant på ting ofte (skiturer osv, alt etter årstid). Nå "sliter" jeg med en mann som vil gjøre noe hele tiden rastløs deluxe. Så snakk med han. Hjelp han ut av sofaen. Bryr han seg ikke har du det kanskje bedre alene. Det er ikke bra for deg å sitte å gråte pga noe sånn :/
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #6 Skrevet 30. januar 2013 Vi har 2 barn, er jo ikke lett og bare finne på noe da. Det jeg ber om er litt hjelp med barna, ikke en som kjefter fordi baby gråter. Og ikke en kjefter for eldste trasser! Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2
håpefull<3 Skrevet 30. januar 2013 #7 Skrevet 30. januar 2013 Jeg prøvde i kveld og si at jeg føler meg som en barnevakt for han. Og at jeg ikke visste hvordan følser jeg har for han. Siden han aldri viser at han elsker meg så er det noe jeg savner veldig. Så jeg blir veldig usikker på hva jeg føler for han. Sa at jeg gjerne vil ordne opp i dette, og at han da måtte hjelpe meg litt. Fikk bare til svar at han jobber og er sliten, og sånn var det bare. Er så lei av og være hjemme hele forbaskade tiden, aldri ute. Kun i butikken når eldste er levert i bhg. Også er det rett hjem etterpå gråter hele tiden og er bare trist Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2 Gi han valget, være barnevakt (som mannfolka sier hvis de er hjemme med barna) mens du drar ut (finn deg en hobby eller besøk venninner). Eller be han komme seg opp av sofaen og vær med familien.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #8 Skrevet 30. januar 2013 Jeg dro ut her en kveld og gikk en lang tur. Da jeg kom hjem og skulle dusje fikk jeg baby overlevert i armene så fort jeg kom inn døra. Jeg kan jo ikke dra noen steder, for da får jeg dårlig samvittighet fordet også. Huff, detta er så vanskelig, baby har vært syk fra hn ble født. Så har ikke kunnet dra rundt heller Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2
håpefull<3 Skrevet 30. januar 2013 #9 Skrevet 30. januar 2013 Vi har 2 barn, er jo ikke lett og bare finne på noe da. Det jeg ber om er litt hjelp med barna, ikke en som kjefter fordi baby gråter. Og ikke en kjefter for eldste trasser! Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2 Har ikke barn, men er mye med søsteren min og hennes unger. Vi drar på lekeland, i akebakken, på lekeplassen, til barnas besteforeldre, på besøk til venner osv. Er jo mye å finne på om man vil Trenger ikke være hjemme døgnet rundt pga man har barn Men skjønner jo at samboeren din er det største barnet i familien :/ jeg hadde ikke godtatt det, hadde heller vært alenemor enn slave for en mann.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #10 Skrevet 30. januar 2013 Jeg dro ut her en kveld og gikk en lang tur. Da jeg kom hjem og skulle dusje fikk jeg baby overlevert i armene så fort jeg kom inn døra. Jeg kan jo ikke dra noen steder, for da får jeg dårlig samvittighet fordet også. Huff, detta er så vanskelig, baby har vært syk fra hn ble født. Så har ikke kunnet dra rundt heller Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2 Åja, da kan jeg skjønne det blir vanskelig å farte mye rundt Anonym poster: 79e85252a6b1bacd931d63468bb1c3b7
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #11 Skrevet 30. januar 2013 Han er hjemme 1700 ca. Og barna legger seg 1900. Da er det ikke noe sørlig tid til og reise avgårde. Og baby har jo vært syk siden fødsel men det retter seg vel håper jeg tusen takk for noen ord fra deg Godt og få lufta det litt Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2
håpefull<3 Skrevet 30. januar 2013 #12 Skrevet 30. januar 2013 Jeg dro ut her en kveld og gikk en lang tur. Da jeg kom hjem og skulle dusje fikk jeg baby overlevert i armene så fort jeg kom inn døra. Jeg kan jo ikke dra noen steder, for da får jeg dårlig samvittighet fordet også. Huff, detta er så vanskelig, baby har vært syk fra hn ble født. Så har ikke kunnet dra rundt heller Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2 Åja, da kan jeg skjønne det blir vanskelig å farte mye rundt Anonym poster: 79e85252a6b1bacd931d63468bb1c3b7 Argh? Skjønner ikke hvorfor jeg hele tiden blir anonym på enkelte innlegg...
wanda71 Skrevet 30. januar 2013 #13 Skrevet 30. januar 2013 Lurer virkelig på hvordan han skal forsvare latskapen når dere begge er ute i jobb etter endt permisjon. Da blir det kanskje at han har tyngre jobb enn deg. Er nok lurt å få orden opp i dette så raskt så mulig så det ikke utvikler seg i verre retning(brudd). Parterapi hvis han kanskje trenger å høre det i klartekst fra en 3.person.
håpefull<3 Skrevet 30. januar 2013 #14 Skrevet 30. januar 2013 Han er hjemme 1700 ca. Og barna legger seg 1900. Da er det ikke noe sørlig tid til og reise avgårde. Og baby har jo vært syk siden fødsel men det retter seg vel håper jeg tusen takk for noen ord fra deg Godt og få lufta det litt Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2 Nei da blir det lite tid til overs. Ja får håpe det Men husk i hvert fall å tenk på deg selv fremfor å varte opp en (i mine øyne) drittsekk :S han fortjener deg ikke, og du fortjener bedre. Hadde det vært min mann hadde han fått beskjed om å ta seg sammen eller flytte. Men vet det er lettere sagt enn gjort.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #15 Skrevet 30. januar 2013 Var helt likt når jeg jobbet også . Jobber full stilling med fysisk arbeid, så jobben min er tyngre enn hans måtte alltid ta meg av barn, hus og hjem fordet. Føler meg bare trist og misslyket som ikke har enn mann som kan vise at han elsker meg. Detta blei et skikkelig syte innlegg. Men føler meg nesten deprimert tror jeg. Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #16 Skrevet 30. januar 2013 Var han annerledes når det var bare 1 barn? Jeg kan ikke skjønne det, hvordan kan man være så uinteressert i egne barn? Han får seg nok en aha-opplevelse når han har 12 uker pappaperm, men slik det høres ut får du da 8 timer jobb, så hjem der du får lage mat og husarbeid pluss barna.... At du gidder... Nei, med en slik forklaring at "sånn er det bare" og totalt utkjørt etter vanlig arbeidsdag hadde jeg vurdert å flytte ut. Da har du i det minste bare 2 barn i stedet for 3. Anonym poster: 983d71810805dc7ab681eba42a82aaa2
Gjest @---;- Skrevet 31. januar 2013 #17 Skrevet 31. januar 2013 Hva med å legge samvittigheten til side og planlegge litt aktiviteter selv? Spør mannen din om han har planer for morgen kvelden. Har ikke han det, fint da tar du deg en tur ut. Leit frem det som trengs ift kvelds stellet og gjør klar sengene så stikker du. Det er faktisk ikke vanskeligere. Neste uke kan du gjøre det samme, bare at da har du skaffet barnevakt. Så tar du han med ut på kino, noe å spise, kanskje en øl, eller bare rett og slett gå/kjør dere en tur helt aleine. Finn en plass der dere kan være kjærester. Det kan være så enkelt å få opp kjæreste faktoren igjen. Noe som er veldig viktig i forholdet. Ikke bare mamma rollen, og sliten pappa hjem fra jobb rollen.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2013 #18 Skrevet 31. januar 2013 Hva med å slutte å gjøre ting for han da? Slutt å vaske klærne hans, hoper det seg opp så legger du det på hans side av senga... Osv osv osv... Anonym poster: b079cb88daffd9841d2c2db1c7bcbf0a
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2013 #19 Skrevet 31. januar 2013 Han må ha tatt innover seg noe av det jeg har sagt, siden nå har jeg fått blomster på døra og et løfte om mer hjelp hjemme Anonym poster: 94f3a592f9de6dea0e8122162ae82bf2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå