Skal/skal ikke få nr tre?

[Anonym bruker]

Vi er begge veldig usikre. Barna våre er idag 7 og 3 år, blir 8 og 4 i år. Vi er ferdig med bleier, smokk og alle baby ting. Hverdagen har stabilisert seg, og vi har det veldig bra, tror jeg kan si bedre enn noen gang.

Men likevel så melder savnet etter et barn til seg, og vi vurderer, men er veldig usikre. Derfor har vi ikke prøvd.

 

Noen som kan komme med noen kommentarer.

 

Hva tenker du?

 

Anonym poster: 7330ad8db8fe789654a87350aac15fc1

[Anonym bruker]

I samme situasjon som deg. Våre er 5,5 og 3.

 

Vi går for nr 3

 

Anonym poster: 1d1b05460e59d747e181dc697dbd53be

[TPK]

Jeg vil hvertfall ha flere (har 2 nå) så det er vanskelig for meg å se for meg bare 2.

[Anonym bruker]

tenker d samme som deg... våre er snart 3 og 5... er veeeldig usikker.. mannen vil egentli ikke, men vet han går med på det viss jeg absolutt vil... Hmmmm...

vanskelig dette her altså!

Men innerst inne tror jeg det blir... Men ikke heeelt ennå...

 

Anonym poster: c61e641d2ce1b7e3ac36f84dd07c88d2

[Gjest AnneS]

Vi var helt ferdige med å få barn, og koste oss med de to vi hadde 6 og 7,5 år). Men plutselig begynte tanken på et barn til å melde seg, og vi hoppet like så godt i det Begynte prøvingen for snart 1 år siden, og nå har vi "attpåklatten" vår, fem dager gammel Jeg tror at når man først har begynt å tenke på et barn til, så er det vanskelig å legge fra seg de tankene. Kjør på om dere har tid, energi og økonomi til det

[Gjest Sekretøsa]

Mine blir 9 og 6 til høsten, og da har babyen kommet og er et par mndr...tenkte som deg, men visste jeg kom til å angre om jeg lot være

[Anonym bruker]

Vi er/har vært i samme situasjon, men nå er jeg allerede gravid med nr. 3. Hvis det er vanskelig å ta et valg, så vil jeg anbefale å skrive ned fordeler og ulemper og veie de opp mot hverandre. Er det kun et savn??? Vil det ikke alltid være et savn etter en baby? Er det rett å få barn pågrunn av et savn, eller er det sånn at dere virkelig vil igjennom det på nytt? Ofte husker man jo bare det positive med babytiden, og bra er jo det forsåvidt:)

 

Jeg har alltid ønsket meg tre, men da jeg ble gravid for 3.gang, ble jeg veldig usikker. De to barna vi har er fortsatt så små at de bruker bleier, men likevel blitt såpass store at det nettopp har begynt å bli litt behagelig. Så jeg var redd at jeg ikke ville ha en nr. 3 likevel. Begynner helt på nytt når vi akkurat har begynt å få nattesøvn og energi tilbake. Jeg har gått mange runder med meg selv, og tilslutt bare vært nødt til å ta et valg, og da kommer det mange flere positive tanker. Det blir sikkert slitsomt, men vi vet hva vi går til. Også har vi jo lært at alt er periodevis. Nr. 3 vil også plutselig bli stor Vi har muligheten for avlastning hos besteforeldre med de to største om det skulle bli heftig, vi har grei økonomi, vi har et bra og stabilt liv.

 

Sist men ikke minst: Tror jeg at jeg vil angre på et barn jeg har fått?? NEI! Overhodet ikke. Jeg blir sikkert å angre innimellom på situasjonen når jeg står der som en zombie som ikke har sovet på flere dager, unger som har spysjuka samtidig som meg osv..... men det vil gå seg til. Det er bare når man står midt oppi det at det kan være tungt, men du ser jo... du savner det jo... Men å savne babytiden tror jeg kanskje alltid min vil oppleve å gjøre på et eller annet tidspunkt. Man må føle at man er klar for bleier, gulping, amming/flasking og lite søvn igjen, og at det vil gagne hele familien at en nr.3 vil komme

 

Lykke til med avgjørelsen

 

Anonym poster: 902d0fcd792bed44f57bfaaef084683b

[NoN]

Vi har to barn på ett og fire år. Jeg har UTROLIG lyst på ett barn til, men det har ikke mannen min. Han synes det holder med to. Vi har jo snakket endel om dette, og jeg har vansker med å begrunne mitt ønske rasjonelt. Hvorfor ønsker man et barn, og hvorfor ønsker man ett til? Vanskelige spørsmål. Lettere å begrunne hvorfor man ikke ønsker seg flere barn synes jeg.

 

Hvilke tanker har dere om dette?