Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #1 Skrevet 30. januar 2013 Hun er snart fem aar, og i den siste tiden har hun begynte aa provosere med fullt overlegg. Mens hun trasser, trosser og raser klarer hun ikke aa holde smilet unna. Det later til at hun liker reaksjonen hun faar, og det gjoer meg enda mer irritert. Vanligvis gaar hun helt bananas paa slutten av en slik rrunde og raserer rommet sitt hvor hun er blitt plassert. Jeg antar at hun proever ut grenser, og sikkert foeler seg mektig siden hun gjoer mamma saa irritert. Derfor proever jeg aa holde meg rolig og konsekvent, men det hjelper ikke stort. Dette er mye takter fra den koslige jenta mi, saa her trenger jeg desperat andres innspill og erfaringer. Anonym poster: 05ded3315325f11be0eb3ec2b6882dbb
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #2 Skrevet 30. januar 2013 Jeg vet ikke hvordan hun smiler, men mange smiler som en nervøs reaksjon så det er ikke sikkert at det er for å provosere. Men igjen, det er din datter og du kjenner henne best! Tror jeg ville forøkt å ignorere smilet. Anonym poster: 8007588852ccff2f8d09e61b517f6b80
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #3 Skrevet 30. januar 2013 Ignorer det, hun elsker sikkert å se reaksjonen din! Anonym poster: 10a6616ab062a1cf29bf4b9a7698abc6
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #4 Skrevet 30. januar 2013 Hun er snart fem aar, og i den siste tiden har hun begynte aa provosere med fullt overlegg. Mens hun trasser, trosser og raser klarer hun ikke aa holde smilet unna. Det later til at hun liker reaksjonen hun faar, og det gjoer meg enda mer irritert. Vanligvis gaar hun helt bananas paa slutten av en slik rrunde og raserer rommet sitt hvor hun er blitt plassert. Jeg antar at hun proever ut grenser, og sikkert foeler seg mektig siden hun gjoer mamma saa irritert. Derfor proever jeg aa holde meg rolig og konsekvent, men det hjelper ikke stort. Dette er mye takter fra den koslige jenta mi, saa her trenger jeg desperat andres innspill og erfaringer. Anonym poster: 05ded3315325f11be0eb3ec2b6882dbb Antagelig er hun redd og usikker. Smil demper aggresjon hos andre, ofte. Anonym poster: 0dffd3f1fa790543788a9307ea944ac1
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #5 Skrevet 30. januar 2013 Jeg tror hun blir nervøs og usikker. Lat som om du ikke ser det. Anonym poster: f80cf8aaffab178e0a1876118ec79417
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #6 Skrevet 30. januar 2013 Takk for svar! Det er ikke noe nervoest smile, men heller som at hun faar en 'god' ide naar hun begynner med dette. Hun kan hyle og nesten skumme rundt , men samtidig lurer det seg fram et smil innimellom. Det er nesten som om hun spiller en rolle. HI. Anonym poster: 05ded3315325f11be0eb3ec2b6882dbb
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #7 Skrevet 30. januar 2013 Nervøsitet og usikkerhet, og for å dempe dine reaksjoner og avvæpne. Anders Behring Breivik er jo kjent for å ha hatt et veldig avvæpnende smil når han var liten. Anonym poster: 713bef30095ae52cb9f591fde64e3df0
NoN Skrevet 30. januar 2013 #8 Skrevet 30. januar 2013 Sønnen min på 3 år gjorde akkurat det samme - både hjemme og i barnehaven. Hadde foreldresamtale hvor dette blant annet kom opp. Var redd personalet skulle mislike ham pga dette. Han var i denne perioden ganske full av trass og NEI! De flotte pedagogene sa til oss at de opplevde at hans smil og latter i konfliktsituasjoner slett ikke var for å provosere, men at det var hans måte å uttrykke usikkerhet på. Ped.leder hadde gitt klar beskjed at ingen voksne fikk bli sinte på ham for dette. Etter noen måneder ga det seg. Dette er min erfaring med dette - ikke lett å håndtere midt oppi det, men går over :-)
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #9 Skrevet 30. januar 2013 Hun smiler fordi hun er redd deg, og ikke forstår reaksjonen din. Du er tvetydig i ditt signal til barnet når du er "irritert". Fortell barnet konkret hva du er sint/lei for og P-R-A-T med barnet istedet for å være "irritert". Hun smiler i et forsøk på å dempe din "irritasjon" da hun ikke har forutsetninger til å forstå hva dette er. Smil i slike situasjoner tyder på usikre barn. Anonym poster: a76f1199f08936521f04e362aa00d4ce
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #10 Skrevet 30. januar 2013 Jeg husker jeg gjorde det da jeg var liten, fikk da enda mer kjeft. Selv om jeg var lei meg og redd klarte jeg ikke la vær og smile. Den ene datteren min gjør det samme. Kunne ikke hjelpe for det, smilte selv om jeg var kjempetrist. Anonym poster: 9ac2110cc56339ac2a77bf4f9e6cc529
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #11 Skrevet 30. januar 2013 Å smile og / eller å le er en vanlig reaksjon hoa barn når de blir usikre og ikke helt vet hva som skal skje Anonym poster: dc361b64573712d8710b315f70dd5041
Gjest @---;- Skrevet 30. januar 2013 #12 Skrevet 30. januar 2013 http://m.db.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/?www=1 Jesper Juul skrev et innlegg om trass. Han skrev da at barn trasser ikke for å provosere, men for å bli mer sjølstendig. At hun smiler kan være som et resultat av at hun underbevisst er fornøyd med å kunne hevde egen sjølstendighet.
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #13 Skrevet 30. januar 2013 Takk for flere gode svar! Jeg tviler paa at det kommer fra usikkerhet, for disse rundene begynner med at hun begynner aa lage irritasjonslydene sine. Hun puster stoetvis ut av nesa mens hun samtidig vipper hodet bakover (vanskelig aa beskrive), vi spoer hva som er galt og dermed er det igang. Det er som om jo mer vi proever aa hjelpe henne med det, jo mer energi faar hun til aa blaase seg opp med. All vennlighet og innspill fra vaar side blir feid vekk og later bare til aa irritere henne. Hun er i gang med raserianfallet sitt, og vi foelger ikke scriptet, liksom. Om vi blir irriterte, derimot, kommer det lille smilet fram. HI Anonym poster: 05ded3315325f11be0eb3ec2b6882dbb
Rivjernet Skrevet 30. januar 2013 #14 Skrevet 30. januar 2013 Nervøsitet og usikkerhet, og for å dempe dine reaksjoner og avvæpne. Anders Behring Breivik er jo kjent for å ha hatt et veldig avvæpnende smil når han var liten. Anonym poster: 713bef30095ae52cb9f591fde64e3df0 Litt av ei sammenligning du dro der,gitt!
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #15 Skrevet 30. januar 2013 Takk @..osv! Det tror jeg du har det! Jeg kan nesten garantere at hun ikke er redd eller usikker naar dette skjer, for det er hun som eskalerer situasjonen slik. Instinktivt mistenker jeg som sagt at dette handler om utproeving av grenser, og at hun vil se hva hun kan klare aa faa til i en slik situasjon. Hun er et veldig trygt, fornoeyd og tillitsfullt barn ellers saa dette handler ikke om at vi som foreldre overkjoerer henne eller skremmer henne. Naa skal jeg lese artikkelen bedre. Takk igjen for god hjelp! HI Anonym poster: 05ded3315325f11be0eb3ec2b6882dbb
Anonym bruker Skrevet 30. januar 2013 #16 Skrevet 30. januar 2013 Og, nei,- jeg er ikke redd for at hun i fremtiden vil begaa massemord, men takk for de beroligende ordene 21:14. ;-) Anonym poster: 05ded3315325f11be0eb3ec2b6882dbb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå