Min største irritasjon med denne livsstilen!

[Anonym bruker]

Endringer i samvær som ikke blir avklart hvor lenge de skal vare, eller nevnt for bonusmor (meg) før det er bestemt!! Min samboer og jeg har to barnehagebarn sammen under 3 år, også har han to barn på 11 og 13, som er her 50%. Jeg har vært stemor i snart 7 år. De er fine veloppdragne barn som jeg er veldig glad i. Savner de hvis de er borte på ferie for lenge. Samvær som varer lenger enn normalt er heller ikke noe problem når det er avtalt. Vi lever to forskjellige liv, selv om vi er en stor familie. Det er forskjellige behov, så dersom det er endringer i samvær er det greit å vite om det. De eldste har treninger 4 av 5 ukedager, hvor da far bare er innom å sier hei og ha det. (jobber til kl16. Treninger starter oftest 17) Da får fikk de miste se far omtrent noe (legger seg ca kl 19). I helgene er det da kamper. Er det ikke vanlige kamper, så er det treningskamper. Far hjelper til med de minste når han har anledning, og er super når vi har bare de minste. Skjønner han har mer overskudd enn de andre ukene, hvem ville ikke det. Dette er rutiner og en livsstil vi kjenner, og selv om det er mange kameler å svelge, syntes jeg vi får det bra til. Men når det kommer endringer som får konsekvenser på 3 uker sammenhengende i stede for 1 syntes jeg det er greit å bli spurt. Dette er ikke første gangen! Ikke det at jeg hadde sagt nei, men det er prinsippet i at alt eksen spør om, og sier, blir gjort. Og syntes han kan lufte sånne spørsmål sammen med meg. Det er mitt liv også. Han foretrekker at jeg er sint framfor henne. Syntes det er feil prioritering. Jeg får masse ros for hva jeg utretter for alle ungene rundt her vi bor, så frustrasjon holder jeg stort sett for meg selv:) Det er ikke livet her hjemme med fire unger som er problemet. MÅ bare understreke det så dere ikke misforstår. Det er det at jeg blir "glemt" hvis jeg kan være så egoistisk å si det. Når vi har alle, sitter far bare sammen med de eldste og spille playstation. Vi har legging kl 21 i ukene, da syntes jeg det er unødvendig av far å sitte til 21.30-22 å spille de &%/&¤¤##""%&/ fotballspillene inne på rommet til 11-åringen mens han ligger å ser på. I helgene sitter de til alt fra 23.00.30. Syntes det er for sent. Og da.. hehe.. tilbake til problemet.. nå det blir avtalt samvær utenom det vanlige syntes jeg som bonusmamma det er greit å få beskjed om når og hvor lenge. For bonusmamma savner å ha pappa litt for seg selv også Om det er bare å se en serie på tv sammen i sofaen. Jeg mister min tid også. (tid vi normalt ville hatt) Ble langt dette! Men er vel bedre å dele frustrasjonen her enn i heimen;) Blodtrykket sank, så da får jeg gå å si god natt til min bonussønn som jeg ikke aner når han skal tilbake til sin mor. (noe han også lurer på!!)

 

Anonym poster: 4c6caebc59678e495664a8f57aabfe86

 

Anonym poster: 4c6caebc59678e495664a8f57aabfe86

[Gjest yrild]

Synes du har full rett til å skulle ta hensyn til dine behov også.

 

Du er tydligvis en god bonusmamma og kone, men du må ikke fullstendig glemme deg selv. Stå på kravet om at din mann må snakke med deg før han gjør store endringer i planleggingen. Dere må ta avgjørelser sammen!

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Synes du har full rett til å skulle ta hensyn til dine behov også.

 

Du er tydligvis en god bonusmamma og kone, men du må ikke fullstendig glemme deg selv. Stå på kravet om at din mann må snakke med deg før han gjør store endringer i planleggingen. Dere må ta avgjørelser sammen!

tTakk:) Var ikke meningen å være anonym. For står for det jeg sier. Tok det opp meg samboer igjen når han kom opp igjen fra gutterommet. Samme reaksjon som alltid! Eksplosjon som hvor håpløs jeg er. Hadde ikke noen innvirkning på meg dette uansett og han var her. Ikke måte på hvor teit jeg er som nok en gang måtte ha en dato å forholde meg til! Det er faktisk disse datoene som holder hodet mitt fornuftig til å holde ut dette livet her. For jeg er ikke nødt til å leve slik! Jeg elsker min mann og alle ungene, men sånne ting får meg til å hyle innvendig! (85-90% av året er alt bra, er bare de får prosentene som får meg til revne!)

[Gjest yrild]

Jeg heier på deg :-) du er ikke urimelig!

[alexx]

Endringer i samvær som ikke blir avklart hvor lenge de skal vare, eller nevnt for bonusmor (meg) før det er bestemt!! Min samboer og jeg har to barnehagebarn sammen under 3 år, også har han to barn på 11 og 13, som er her 50%. Jeg har vært stemor i snart 7 år. De er fine veloppdragne barn som jeg er veldig glad i. Savner de hvis de er borte på ferie for lenge. Samvær som varer lenger enn normalt er heller ikke noe problem når det er avtalt. Vi lever to forskjellige liv, selv om vi er en stor familie. Det er forskjellige behov, så dersom det er endringer i samvær er det greit å vite om det. De eldste har treninger 4 av 5 ukedager, hvor da far bare er innom å sier hei og ha det. (jobber til kl16. Treninger starter oftest 17) Da får fikk de miste se far omtrent noe (legger seg ca kl 19). I helgene er det da kamper. Er det ikke vanlige kamper, så er det treningskamper. Far hjelper til med de minste når han har anledning, og er super når vi har bare de minste. Skjønner han har mer overskudd enn de andre ukene, hvem ville ikke det. Dette er rutiner og en livsstil vi kjenner, og selv om det er mange kameler å svelge, syntes jeg vi får det bra til. Men når det kommer endringer som får konsekvenser på 3 uker sammenhengende i stede for 1 syntes jeg det er greit å bli spurt. Dette er ikke første gangen! Ikke det at jeg hadde sagt nei, men det er prinsippet i at alt eksen spør om, og sier, blir gjort. Og syntes han kan lufte sånne spørsmål sammen med meg. Det er mitt liv også. Han foretrekker at jeg er sint framfor henne. Syntes det er feil prioritering. Jeg får masse ros for hva jeg utretter for alle ungene rundt her vi bor, så frustrasjon holder jeg stort sett for meg selv:) Det er ikke livet her hjemme med fire unger som er problemet. MÅ bare understreke det så dere ikke misforstår. Det er det at jeg blir "glemt" hvis jeg kan være så egoistisk å si det. Når vi har alle, sitter far bare sammen med de eldste og spille playstation. Vi har legging kl 21 i ukene, da syntes jeg det er unødvendig av far å sitte til 21.30-22 å spille de &%/&¤¤##""%&/ fotballspillene inne på rommet til 11-åringen mens han ligger å ser på. I helgene sitter de til alt fra 23.00.30. Syntes det er for sent. Og da.. hehe.. tilbake til problemet.. nå det blir avtalt samvær utenom det vanlige syntes jeg som bonusmamma det er greit å få beskjed om når og hvor lenge. For bonusmamma savner å ha pappa litt for seg selv også Om det er bare å se en serie på tv sammen i sofaen. Jeg mister min tid også. (tid vi normalt ville hatt) Ble langt dette! Men er vel bedre å dele frustrasjonen her enn i heimen;) Blodtrykket sank, så da får jeg gå å si god natt til min bonussønn som jeg ikke aner når han skal tilbake til sin mor. (noe han også lurer på!!)

 

Anonym poster: 4c6caebc59678e495664a8f57aabfe86

 

Anonym poster: 4c6caebc59678e495664a8f57aabfe86

 

 

Akkurat sånn var det her i huset også....

Jeg fikk bare beskjeder av mannen min om at hans datter kommer på ekstra samvær. Ofte fordi mor trengte barnevakt... jeg er ikke mors barnevakt. Dette gikk så langt at ekteskapet vårt er i store problemer nå, han ville heller krangle med meg enn å sette mor på plass og stille krav til henne. Jeg skulle stille opp på alt mulig for hans datter, men mor trengte ikke det..

Det ble ikke noe endring på dette før jeg smalt skikkelig i bordet, hadde sagt ifra 1000000 ganger før, men som din mann, ble han sint på meg.

Han fortsatte å gjøre avtaler med mor om ekstra samvær på dager han selv ikke var hjemme en gang, uten å spørre meg om det passer for meg. Ikke noe problem med ekstra samvær, men jeg vil bestemme over mitt eget liv og min tid.

Til slutt måtte han bli hjemme flere ganger han tok ekstra samvær på dager han hadde avtaler, kun fordi han ikke hadde spurt meg, da skjønte han greia etterhvert..

Det har skjedd mye mer her i forholdt til stemor og stedatter, så nå er hele greia et betent sår, og jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette. Holder vel ut for vårt felles barn, som det er nå. Jeg føler meg veldig sviktet av han pga dette her.

Men vi jobber med ting, og det blir ikke avtalt noe utover vanlig samvær uten at jeg blir spurt.

 

Du er ikke urimelig, du må stille krav!

Det er ditt liv og din tid også, han bestemmer ikke over det.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Legg opp tett program for deg selv også. Meld deg på et studium, et kurs, dra på en tur, ta på deg noen kveldsvakter om du har anledning til det.

Det hørest helt idiotisk ut at du skal ha all jobben med deres to barn, halve tiden, og ha halve ansvaret for dem resten av tiden.

Mens han og eksen deler tiden mellom seg, så er det jo du som blir taperen, og også deres to barn, da selvsagt.

 

Anonym poster: 560de864317da2407cec6bbf5c0186d8

[Anonym bruker]

Jeg glemte å si jeg er enig med deg i overskriften din.

Min mann greide også å ta på seg full omsorg for sitt barn uten å engang ta det opp med meg på forhånd!

Jeg hørte han å ungen bli enige i dette over telefonen, hva jeg måtte ha å i om saken var visst ikke relevant. Men med å betale for avgjørelsen var det selvsagt at jeg skulle være.

 

Anonym poster: 560de864317da2407cec6bbf5c0186d8

[Anonym bruker]

Jeg glemte å si jeg er enig med deg i overskriften din.

Min mann greide også å ta på seg full omsorg for sitt barn uten å engang ta det opp med meg på forhånd!

Jeg hørte han å ungen bli enige i dette over telefonen, hva jeg måtte ha å i om saken var visst ikke relevant. Men med å betale for avgjørelsen var det selvsagt at jeg skulle være.

 

Anonym poster: 560de864317da2407cec6bbf5c0186d8

 

ikke i nærheten av det du over skriver, men her går det ei kule varmt når mannen tar imot datter på ekstra samvær, for så å informere meg om dette da jeg er på vei hjem etter 12- timers arbeidsdag. Hvorpå han ber meg forte meg fordi han skulle ut og løpe?!?!? Kan trygt si at det klikka LITT da ja. Mannen stakkar hadde 0 forståelse. Alt jeg ville var å ha fred og ro og tvn for meg selv. Grrr

 

Anonym poster: 2aba6ca55ab79d4aa13251b7237a3e01

[Gjest Morn du]

Jeg glemte å si jeg er enig med deg i overskriften din.

Min mann greide også å ta på seg full omsorg for sitt barn uten å engang ta det opp med meg på forhånd!

Jeg hørte han å ungen bli enige i dette over telefonen, hva jeg måtte ha å i om saken var visst ikke relevant. Men med å betale for avgjørelsen var det selvsagt at jeg skulle være.

 

Anonym poster: 560de864317da2407cec6bbf5c0186d8

 

ikke i nærheten av det du over skriver, men her går det ei kule varmt når mannen tar imot datter på ekstra samvær, for så å informere meg om dette da jeg er på vei hjem etter 12- timers arbeidsdag. Hvorpå han ber meg forte meg fordi han skulle ut og løpe?!?!? Kan trygt si at det klikka LITT da ja. Mannen stakkar hadde 0 forståelse. Alt jeg ville var å ha fred og ro og tvn for meg selv. Grrr

 

Anonym poster: 2aba6ca55ab79d4aa13251b7237a3e01

 

DA ville det gått varmt her og