Trenger noen råd vedr bekjentskap

[Anonym bruker]

Ei bekjent av meg har fortalt hun har kreft, uhelbredelig. Den ligger latent i kroppen og vil bryte ut (angripe indre organer), men man vet ikke når, det kan være om 3 år eller 13 år... Vi bor på et lite sted med mange sladrehanker, så jeg kan garantere at dette ikke er info som går på bygda. Fikk litt følelsen av at hun kanskje kunne trenge en venn i nærheten og det gjør i grunnen jeg også, men dette med kreften var utrolig trist og dessuten ukjent område for meg. Hva sier man? Hva gjør man? Har dere noe tipse om enkle praktiske ting man kanskje kan gjøre for å hjelpe, avlaste etc? Hva som helst egentlig! Takk

 

Anonym poster: 2db052ec578dc969fe09c18184a46594

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Hva med å høre med henne? Alle reagerer ulikt, og trenger forskjellig vennskap/hjelp.. Hun kan være av de som vil leve som om kreften ikke finnes, heller nyte livet, hun kan være av de som trenger en støttende hånd, noen å prate med om det, eller av de som trenger mye støtte og hjelp.. Det er umulig å forrutsi hva hun trenger, siden vi ikke kjenner henne :-/

[Anonym bruker]

Hva med å høre med henne? Alle reagerer ulikt, og trenger forskjellig vennskap/hjelp.. Hun kan være av de som vil leve som om kreften ikke finnes, heller nyte livet, hun kan være av de som trenger en støttende hånd, noen å prate med om det, eller av de som trenger mye støtte og hjelp.. Det er umulig å forrutsi hva hun trenger, siden vi ikke kjenner henne :-/

Nei, det er jo nettopp mitt problem også! Kjenner henne ikke. Men om noen har erfaring med kreft selv etc har dere kanskje noen råd? Jeg kan lett gjette meg til at man har ett tøft ytre når man har barn osv, men en liten skjelven mus for seg selv. Jeg kjenner henne ikke så godt, så jeg må finne på noe enkelt i starten. Bake brød for henne eller noe Har selvfølgelig sakt hun må ringe meg uansett når og uansett hva!

 

Anonym poster: 42cb5c112c2615e150a48864bf90ffd9

[Anonym bruker]

Så lenge hun ikke er dårlig av det nå, så tror jeg det beste du kan gjøre er å være en helt vanlig venn og hvis hun snakker om det, så kan du være med å snakke om det. Hvis hun er "frisk" nå, så blir det bare rart hvis du skal gjøre så veldig mye for henne og hvertfall noe sånn som å bake brød el.

 

Er hun dårlig nå, så blir det noe annet. Da kan du jo gjøre det du kan for å hjelpe henne og familien gjennom hverdagen.

 

Anonym poster: 5981b2af6c8001b21e0cd7cf10808d67

[Anonym bruker]

Hun har tydeligvis tillit til deg siden hun har fortalt deg dette.

 

Du sier at hun kan bli sykere om 3 år eller om 13 år, men man vet ikke når.... Vet du, ingen av oss som er friske har noen garantier heller 3 eller 13 år frem i tid. Så jeg ville bare vært en venninne med henne først og fremst. Men som Barn & Engler sider... spør henne hvordan dette påvirker henne i dag. Det er jo så mange grader av sykdom, noen lever helt fint med noe som kan bryte ut, andre har problemer i hverdagen både fysisk og psykisk. Så bare vær en venninne med henne. Først og fremst er hun en person som er den samme som hun var før hun ble syk. Finn på ting sammen.

Bare vær der for hverandre. Du kommer sikkert til å oppdage at begge gir hveradre mye underveis.

 

Anonym poster: cb09fb9623cb90a48427811b5f868e00

[Anonym bruker]

Hun har tydeligvis tillit til deg siden hun har fortalt deg dette.

 

Du sier at hun kan bli sykere om 3 år eller om 13 år, men man vet ikke når.... Vet du, ingen av oss som er friske har noen garantier heller 3 eller 13 år frem i tid. Så jeg ville bare vært en venninne med henne først og fremst. Men som Barn & Engler sider... spør henne hvordan dette påvirker henne i dag. Det er jo så mange grader av sykdom, noen lever helt fint med noe som kan bryte ut, andre har problemer i hverdagen både fysisk og psykisk. Så bare vær en venninne med henne. Først og fremst er hun en person som er den samme som hun var før hun ble syk. Finn på ting sammen.

Bare vær der for hverandre. Du kommer sikkert til å oppdage at begge gir hveradre mye underveis.

 

Anonym poster: cb09fb9623cb90a48427811b5f868e00

Takk, det et planen å være en venn Bare tenkte det gjorde noe med huet til folk som igjen kan gjøre hverdagen vanskelig...., og praktisk slitsom. Forskjellen på henne og oss (som selvfølgelig også kan bli syke) er at hun når som helst kan dø, hun vet hun feks ikke blir bestemor. Hun kommer til å dø ung og hun håper inderlig det ikke skjer før barna er voksene. Kan ikke fatte annet enn at det er svært tøft å leve med!

 

Anonym poster: 42cb5c112c2615e150a48864bf90ffd9