Liker ikke fosterdatteren til svigermor og svigerfar

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så utrolig ond og slem, for jeg greier ikke å "like" ei jente på 11 som er kommet inn i familien.

Svigerforeldra mine, som er verdens snilleste, har tatt på seg oppgaven som fosterforeldre. Dette gjør at vi "mister" litt tilgjengelige besteforeldre, itillegg til at vi ender opp som barnevakter en del. Jeg greier ikke å slippe hun inn på meg, for jeg greier ikke å like hun. Jeg tror det er instingtivt, at vi bare ikke har kjemi. Det er jo en grunn til hun er i fosterhjem, og jeg unner hun alt godt, bare at jeg har ikke lyst til å ha hun rundt meg. Men når vi må passe hun, så må jeg virkelig anstrenge meg for å vise omsorg... Noen som har tips på hvordan jeg kan komme over dette? Jeg føler meg som verdens mest egoistiske person:(

 

Anonym poster: 68a4cb972dae410bc8f1fce12c1732bf

[Anonym bruker]

Ser ut som det er sjalusi som plager deg. Hun "bruker opp" ressursene svigers skulle ha brukt på barnebarna. Du må bare komme over det!

 

Anonym poster: 6a9dd0cc106423af7845a0a36479b0f6

[☆☆☆]

Ut frå det du skriv virkar det som om dette handlar om deg, ikkje ho. Jobb med deg sjølv..

[LillaGorilla♥♥]

Hun er et barn, du er voksen. Du må oppføre deg deretter.

[DaTuMa]

Hvorfor er dere mye barnevakt for henne? Burde de ikke ha tid til å passe på henne selv?

[Anonym bruker]

Saken er at mange barn som er vokst opp i dårlige hjem, har dårlige utviklede sosiale ferdigheter. Helt uforskyldt. De er dessverre ikke like lett å like alltid, og som en utrolig trist konsekvens blir de derfor ofte gående aleine uten venner, i tillegg til det andre de har å stri med.

 

Med dette i bakhodet, synes jeg du skal gå inn i relasjonen, og tenke at dette er kun for jenten, det handler ikke om at du skal være i en gjensidig positiv relasjon. Kanskje hun etter hvert slipper deg mer inn, og at du da forstår henne bedre. Men om du ikke får det heller, så kan du i alle fall vite at du er en voksenperson som er der for henne.

 

Vi har alle et ansvar!

 

Anonym poster: 732975f3640ba4bdebd53015c619111a

[Anonym bruker]

Som pedagog kan jeg si som så; noen barn er lette å like og noen barn er ikke så lette å like. I slike sammenhenger må vi være voksne og forholde oss til barnet på en ok måte for dét. Forsøk å finne tre egenskaper som du liker ved barnet f.eks.før dere skal treffes eller i etterkant av samvær. Forsøk på denne måten å "samle" opp ting du liker ved henne - dette kan kanskje hjelpe deg til å se henne i et annet lys

 

Anonym poster: 20383da45d2d21b495fbb09bb96032d2

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg oppfører meg selvfølgelig som voksen, og er hyggelig og snill, og forskjellsbehandler ikke, MEN det tapper meg utrolig for energi å ha hun hos oss. Jeg tør ikke å la hun være alene med de minste barna, og hun krever mye mental oppmerksomhet (se her og hør på meg, osv) og leser selvfølgelig ikke alle sosiale koder. Jeg er veldig for at vi alle skal hjelpe til, og svigers gjør en fantastisk jobb, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal greie å ha det slik i hverdagen fremover. Jeg blir helt uttappet og greier ikke å like hun. Det betyr ikke at jeg ikke har lyst, så om noen har noen tips til hva jeg kan gjøre?

 

Anonym poster: 68a4cb972dae410bc8f1fce12c1732bf

[Anonym bruker]

Hvorfor er hun så ofte hos dere? Har dere påtatt der å være avlastere?

 

Anonym poster: 6a9dd0cc106423af7845a0a36479b0f6

[Anonym bruker]

Nei, ikke avlaster, men vi bor nært hverandre, og siden våre barn springer ofte bort til besteforeldrene, så kommer selvfølgelig hun ofte bort til oss, og er der om de skal bort ein liten tur ettermiddag e.l.

 

Anonym poster: 68a4cb972dae410bc8f1fce12c1732bf

[Anonym bruker]

Synes du høres ut som en veldig ung mor, HI.

 

Anonym poster: a8a8a558d9253a2d72f581905a46ecdb

[Anonym bruker]

HI....les teksten din en gang til. Lær deg forskjell på hun - henne. Du fremstår som dum når du skriver hun i setninger hvor det skal stå henne!!

 

Anonym poster: a6ebadcec3a1fac85b20ae73e3357987

[Anonym bruker]

HI....les teksten din en gang til. Lær deg forskjell på hun - henne. Du fremstår som dum når du skriver hun i setninger hvor det skal stå henne!!

 

Anonym poster: a6ebadcec3a1fac85b20ae73e3357987

 

Du fremstår ikke som dum fordi du skriver feil i mine øyne ihvertfall.

 

Men skal innrømme at jeg tenker du ikke har norsk som morsmål.

 

Syns du fikk et godt råd over her. Finn noe positivt. Vær så hyggelig og real du kan. Barnet trenger ikke være mye hos dere. Be de leke ute.

 

Om du ikke klarer å forholde deg til henne, ville jeg faktisk tatt det opp med svigers. Den jenta har nok hatt det tøft, og ikke tro at hun ikke merker at du misliker henne. Det gjør hun nok. Greit at ikke dette blir bare enda en vond og vanskelig situasjon.

 

Anonym poster: a8f1bf8af89879f12d9b024f8a564ac4

[O`Neill]

HI....les teksten din en gang til. Lær deg forskjell på hun - henne. Du fremstår som dum når du skriver hun i setninger hvor det skal stå henne!!

 

Anonym poster: a6ebadcec3a1fac85b20ae73e3357987

 

Ja, for det er DET som er problemet som blir skrevet i innlegget her..HI`s manglende skriveferdigheter......??

[Anonym bruker]

"Jeg føler meg som verdens mest egoistiske person:(

 

Det er ikke bare en følelse..

 

Du er voksen (?). Hun er et barn. Et barn som sannsynligvis har mer bagasje enn de fleste andre på den alderen.

 

 

 

Anonym poster: 45a5b33a7f00359ac767e5735d907200

[Anonym bruker]

Sjalu fordi dere mister mer svigers som barnevakt og at deres barn ikke får hele oppmerksomheten. Det er problemet her HI. På tide å tenke annerledes rett og slett.

 

Anonym poster: fba94fc428e0b10518298d1cb5d5a9db

[Gjest ronja røverdatter]

Det er to ting her, HI.

 

Det ene er uttalelsen din om at dere mister tilgangen på svigerforeldrene dine. Det høres ganske selvopptatt ut, men det gode er at det er det enkelt å gjøre noe med. Du må rett og slett snu den tankegangen.

 

Den andre er at du missliker barnet. Det er det litt tyngre å gjøre noe med, men langt i fra umulig. Ganske enkelt også om du bestemmer deg for det.

 

Det er lov og ganske normalt også å misslike enkelte barn. Jeg har jobbet med barn i mange år, og jeg lover deg at det ikke er alle barn som er like spiselige. Men som voksen og ansvarlig er det kun opp til oss selv å gjøre noe med det.

 

Det er en god ide å se etter gode egenskaper og så konsentrere seg om det. Det neste er å forsøke å forstå bakgrunnen for uspiseligheten, for det er alltid en grunn for det. Og for et fosterbarn er det antageligvis en god grunn også. Les litt om forsterbarnsproblematikk om du kan og finn noen enkle verktøy for å forholde deg til barnet.

 

Vær blid, hyggelig og rettferdig, jobb med å skyve de vonde tankene unna når du omgås barnet, se etter positive ting og finn på ting de kan gjøre som er hyggelig, enten du er med eller ikke. Vær voksen så går det nok greitt, ser du!

 

Jeg har ennå ikke truffet et barn som jeg ikke har lært meg å sette pris på uansett om starten har vært humpete.

[Anonym bruker]

Spiller det noen rolle om jeg ikke skriver helt rett? Kanskje jeg ikke er norsk, kanskje jeg bare er dårlig i å skrive norsk.

Jeg tror de fleste kan møte på slike følelser jeg har, uansett alder, men jeg har jo virkelig lyst til å overvinne de, det er vel kanskje forskjellen på en umoden eller moden person? Jeg takker for tipsene 13:34, 13:43og 14:39 skal øve meg på å se de positive tingene (og lære meg forskjell på hun/henne;) ) og kanskje snakke med svigermor om dette.

 

Mvh HI

 

Anonym poster: 68a4cb972dae410bc8f1fce12c1732bf