Flere som har en mann som ikke gidder å prate med seg?

[Anonym bruker]

Vært ute på restaurant med et vennepar og der har han pratet og vært hyggelig, så fort vi kommer hjem setter han seg ned foran tven med en øl for å fortsette kvelden men som vanlig uten å gidde å snakke med meg.

 

Gledet meg til vi kom hjem og så for meg at jeg kunne sitte i armkroken hans og snakke om kvelden og div, men neida!!

 

Prøver å foreslå for han at vi kan jo snakke litt nå og da ser han på meg og sier "ja, snakk da" (og bli ferdig med det liksom)

 

Hva gjør man med sånt.. en partner som man aldri kan kose seg og ha en samtale med ... :/

 

Og jeg fortsetter å prøve å fortsette en samtale om et tema får jeg bare beskjed om at "nå snakker vi ikke mer om det"

 

føler meg så ensom med han

 

Anonym poster: a23478fae2ae484967bad431d86c629b

[Anonym bruker]

Hadde jeg aldri orket. Her er vi like prateglade begge to

 

Anonym poster: 00e10b37595f6b739d1f6ce792d74b92

[Anonym bruker]

Sånn er min mann også jeg sier det rett ut til han og i perioder blir det bedre men føler at jeg maser hele tiden...

 

Anonym poster: 2f3ec0b0d7d279ddde43d1d9272a4b2d

[Anonym bruker]

Sånn er min mann også jeg sier det rett ut til han og i perioder blir det bedre men føler at jeg maser hele tiden...

 

Anonym poster: 2f3ec0b0d7d279ddde43d1d9272a4b2d

 

ja, jeg og! føler at jeg maser bare jeg snakker til han og at alt jeg sier bare en plagsomt for han.. så trist

 

hi

 

Anonym poster: a23478fae2ae484967bad431d86c629b

[Anonym bruker]

Hadde fått hetta om mannen min hadde puttet meg inn i armkroken med ønske om å "snakke om kvelden"... Etter noen år er det befriende å bare kunne finne frem fjernkontrollen og lene seg tilbake i hver vår sofa og sitte i stillhet og glo.

 

Anonym poster: 8cc06b19423c0e4fefa74b5f51fb5ebb

[Anonym bruker]

Hadde aldri blitt sammen med en mann som ikke prater lettere enn det der, jeg. Er altfor glad i å prate selv, må ikke bare prate selv, vil ha samtale hvor begge både lytter og snakker.

 

Kan parterapi hjelpe dere?

 

Anonym poster: 4411956e5d05d7da96a640d6b55374d6

[Elsker livet]

Noen kvelder gidder jeg ikke sitte i armkroken eller prate så veldig. Vil sitte her. Det samme gjelder for mannen. Han vil lese en kjedelig bok e.l. for seg selv. Godt med litt space også. Vi prater alltid sammen etter middagen, når barna har gått fra bordet, så er ikke slik at vi ikke snakker sammen. Syns du det er et problem må du snakke med han om det. Jobber man ikke med forholdet vil gjerne følelsene blekne mer og mer.

[Anonym bruker]

Hadde aldri blitt sammen med en mann som ikke prater lettere enn det der, jeg. Er altfor glad i å prate selv, må ikke bare prate selv, vil ha samtale hvor begge både lytter og snakker.

 

Kan parterapi hjelpe dere?

 

Anonym poster: 4411956e5d05d7da96a640d6b55374d6

 

vet ikke.. men når han tydeligvis finner meg såå uinteressant å prate med er det vel ingen terapaut som kan gjøre om på det?

 

må ikke sitte i armkroken, nevnte det fordi det hadde vært drømme-avslutning på kvelden for det skjer aldri.

 

Bare vi kunne hatt en samtale uten at jeg følte at vi må "bli ferdig med det" slik at han kan fortsette å se på tven.. føler at hver gang vi har en samtale står det et timeglass ved siden av oss

 

Anonym poster: a23478fae2ae484967bad431d86c629b

[Gjest Antarctica]

Har bodd sammen med en sånn i 6 år, og følte meg utsulta på fellesskap og nærhet. Kan ikke helt gi deg noen gode råd. Men jeg så et nesten eksakt likedan tilfelle beskrevet i Sissel Grans bok "Kjærlighet i hastighetens tid", og begynte å grine, fordi det ligna oss. At han sitter og klør for å komme seg ut av samtalen, mens jeg strekker handa ut igjen og igjen. Lån boka og vis ham beskrivelsen, kanskje? Den hadde noen løsningsforslag med.

 

(Selv fikk jeg til slutt så lite ut av forholdet at jeg måtte - ut av forholdet. Men jeg skal ikke råde deg til deg, du har sikkert gode grunner til å være sammen med nettopp din mann.)