Har voldsom aggresjon til menn.....

[Gjest]

Jepp... jeg stiller med nick og nå skal jeg være helt ærlig her. Jeg sliter med en voldsom aggresjon til menn, og det kommer i perioder.

 

Har ikke opplevd noe traumatisk til min far eller andre ffamiliemedlemmer.

 

Mer og mer aggresjon får jeg, jo mer jeg leser om håpløse tilfeller av mannfolk her inne.

Mange har flaks med sine valg av menn og beundrer disse som har et idyllisk liv.

 

Selv så merker jeg kjøret nå, og er møkka lei hele mannen min og alt som heter mannfolk

 

Irrirterer vettet av meg på reklamene som gårpå TV av disse superpappaene som leverer / henter barn i barnehagen - handler middag, lager middag og attpåtil slenger i gang en vaskemaskin mens de leker med barna sine..

 

Jeg har ikke en slik mann. Klarer knapt å sette på vaskemaskinen!!

 

Dagens utblåsning

 

Men kom gjerne med noen kloke ord og løsninger

 

Føler meg totalt failet som mamma, noen ganger.

[Elsker livet]

Jeg kan alltids komme med råd, men tviler på du vil ha dem. Still krav til mannen, ingen har nytte av at den ene sliter seg ut. Slutt å tro at det er normalen med så mange ubrukelige mannfolk som beskrives her inne. Få hjelp til å temme aggresjonen.

[Major HotLips Houlihan]

Skjønner godt din aggresjon/irritasjon(?) når ting ikke fungerer optimalt på hjemmebane, men kanskje du må fokusere dette sinnet ditt dit det hører hjemme? Altså på mannen din?

 

Jeg vil ikke si at jeg har hatt flaks med mitt valg av mann, men heller at vi har fått det til å fungere gjennom å kommunisere om hvordan samarbeidet skal være og hva som passer best for oss. En ting jeg har lært er at det nytter ikke å hinte eller ymte frempå om hva du vil han skal gjøre, mannfolk trenger det i klartekst og gjerne en utredning om hva som skjer om ikke han gjør det som forventes av han.

 

Jeg er sikker på at du ikke har feilet som mor, det er lov å være sliten og sint innimellom. Mye bedre det enn å stenge alt inne hele tiden. Håper at dette hjalp deg litt

[n74]

Mannen min er en sånn, og det er de fleste mannlige vennene mine også. Broren min derimot er passe bortskjemt og har funnet en kone han kan manipulere på samme måte som han holder på med vår mor.

 

Men jeg må innrømme at etter jeg har lest x antall innlegg om late og egoistiske menn her inne så lurer jeg på hvor mange menn som har et skinn de bedrar med. Fks i barbehagen, fedrene ser ut som at de digger ungen og er av typen som deltar aktivt, men er det bare utenpå?

 

Men foreløpig har jeg beholdt den gode troen på flertallet:-)

[LittLykkelig]

Hos oss hjalp det at jeg rolig og saklig appellerte til hans fornuft. Sa at det eneste i verden som gjør meg sur, masete og stressa er rot og å måtte ha ansvar for alt alene. Når han da tok i ett tak, ga jeg han masse ros og takknemlighet (og også sex). Forklarte at når han hjelper til så har jeg overskudd til å være blid og "kosete". Etterhvert erfarte han at det var godt å hjelpe til og at vi fikk et bedre samliv. Og nå har jeg gått fra en smådepressiv, passiv, overvektig og arbeidsledig slask til en kjekk, slank, hjelpsom, oppmerksom og jobbende mann. Vi har det bedre enn noensinne. Så det går an å forandre en mann! Selv om det tok 5 år og vi nesten gikk fra hverandre flere ganger. Men man kommer lengre med ros enn med ris for å si det sånn

[Gjest]

Dråpen kom i går, da jeg tok med baby og dro til byen. Var borte i over 4 timer, mens da mannen er hjemme (fri fra jobb)

 

Kommer hjem, og "REGNET" med at huset var blitt vasket, iallefall bad , Wc og kjøkken. Har vært noenharde uker her med mini og far har jobbet masse. Og jeg trengte virkelig hjelp til helgerengjøringen.

 

Men har han gjort? ikke en dritt... Sittet i sofa med kaffekopp og glant på Tv...

 

Nistøvsugde sofa da jeg kom inn døren. Begynte nok idet han hørte med kjøre inn i gården.

 

Må legge til at han var meget flink da jeg gikk gravid

[Gjest]

Hos oss hjalp det at jeg rolig og saklig appellerte til hans fornuft. Sa at det eneste i verden som gjør meg sur, masete og stressa er rot og å måtte ha ansvar for alt alene. Når han da tok i ett tak, ga jeg han masse ros og takknemlighet (og også sex). Forklarte at når han hjelper til så har jeg overskudd til å være blid og "kosete". Etterhvert erfarte han at det var godt å hjelpe til og at vi fikk et bedre samliv. Og nå har jeg gått fra en smådepressiv, passiv, overvektig og arbeidsledig slask til en kjekk, slank, hjelpsom, oppmerksom og jobbende mann. Vi har det bedre enn noensinne. Så det går an å forandre en mann! Selv om det tok 5 år og vi nesten gikk fra hverandre flere ganger. Men man kommer lengre med ros enn med ris for å si det sånn

Så hyggelig for dere da Liker å høre solskinnshistorier. Er like føre jeg ber han om å flytte, da jeg på ingen måte merker noen forskjell om han er her eller ikke.

 

Har forklart mannen mange ganger at jeg ikke liker rot hverken her eller der. Og heller ikke han stabler tingen foran kjøkkenvinduet, så naboene tror vi er rare.

 

Vet jeg får det bedre med meg selv, da huset er ryddet og vasket. Klærne er brettet og lagt i skaper.

 

Han skjønner dette ikke!!! Går bare ikke inn i barken hans

[Gjest sug lut]

Det er lett å si "kommuniser", "still krav" - men det viktigste du må lære, tror jeg, er hvor du har din grense, når du har tålt nok av at kommunikasjon - som er så utrolig over-hypa - likevel ikke fører noen vei. Det er ikke alle menn som blir bedre uansett hvor mye du stiller krav. Du skal kjenne etter når du ikke skal tåle mer fordi du mister deg selv. Da skal du gå.

[LittLykkelig]

Tror ikke man kan regne med noe. Si heller før du drar "hadde blitt veldig glad om du hadde ordna og vaska litt her mens jeg et borte" med et smil. Det vil være mer lystbetont å gjøre noe som vil glede og overraske deg, enn å utføre et minstekrav og en kommando. Vet selv at jeg ville blitt sur om mannen sa "forventer at du shiner huset mens jeg er borte" når jeg for første gang hadde noen timer for meg selv etter ei hard jobbuke.. Hadde vært mer fristende å overraske han med et ryddig hus dersom han sa "uff hvordan det ser ut her.. Tror vi må bruke kvelden til å rydde.."

[LillaGorilla♥♥]

Her må du nok oppdra mannen bedre. Dvs si fra i klartekst hva du forventer og forlanger. I et voksent, fungerende samliv, jobber man sammen for å få ting til å gå rundt, det kan ikke være sånn at den ene sliter seg ut. Det kommer det ikke noe godt utav.

 

Hvordan man deler på det er forsåvidt mindre interessant, det får hvert par bli enige om, men som sagt, det er ikke du som skal dra lasset alene.

 

Og du- alle menn er aldeles ikke slik som vi leser om her inne. Tvert imot. I min "krets" er det ikke slik, her skjønner de fleste at man er et team og må jobbe sammen mot et felles mål. Noe annet er rett og slett ikke akseptert.

[LittLykkelig]

Det er lett å si "kommuniser", "still krav" - men det viktigste du må lære, tror jeg, er hvor du har din grense, når du har tålt nok av at kommunikasjon - som er så utrolig over-hypa - likevel ikke fører noen vei. Det er ikke alle menn som blir bedre uansett hvor mye du stiller krav. Du skal kjenne etter når du ikke skal tåle mer fordi du mister deg selv. Da skal du gå.

men hun sier jo at han var flink i graviditeten? Da er det i allefall håp for han mener nå jeg I de verste periodene våre så trøstet jeg meg med at jeg vet hva jeg hadde, men ikke hva jeg kunne få hos en annen mann. En annen variant er å automatisk innføre 50/50 husarbeid. Si "vil du tørke støv eller vaske gulv?". Hehe.

[Gjest sug lut]

Det er lett å si "kommuniser", "still krav" - men det viktigste du må lære, tror jeg, er hvor du har din grense, når du har tålt nok av at kommunikasjon - som er så utrolig over-hypa - likevel ikke fører noen vei. Det er ikke alle menn som blir bedre uansett hvor mye du stiller krav. Du skal kjenne etter når du ikke skal tåle mer fordi du mister deg selv. Da skal du gå.

men hun sier jo at han var flink i graviditeten? Da er det i allefall håp for han mener nå jeg I de verste periodene våre så trøstet jeg meg med at jeg vet hva jeg hadde, men ikke hva jeg kunne få hos en annen mann. En annen variant er å automatisk innføre 50/50 husarbeid. Si "vil du tørke støv eller vaske gulv?". Hehe.

Ja, det er mye man kan gjøre. Men man skal heller ikke piske en død hest, eller påta seg full oppdragelse av et annet voksent menneske.

Og det er defaitistisk å tenke at man ikke kan få noe bedre - man skal da ikke ha en mann på de premissene. Da har man ingenting igjen av seg selv og har mistet av syne at man kan leve alene med langt mindre gnag og fornedrelse og selvfølelsesødeleggelse.

[Gjest]

Han her har vært ungkar litt for lenge, og har ennå ikke landet ang hva familie og ansvar innebærer.

 

Er en masse ting til jeg kunne har lagt ut her, men holder det inne for meg selv eller anonymt seinere.

 

Kjøpte meg noen vakre roser i går, som jeg glemte i bilen. Kom vel på dette i ti tiden. Fikk en av eldre ungene til å hente de, og skulle sett fjeset hans, da jeg kom opp med disse.

 

Lurte på hvem som hadde kommet med blomster sååå seint. Herreminfred....

 

Han er sykt sjalu, og siden det er dårlig med hankypanky i halmen, så blir han mere sjalu enn til vanlig.

 

Har forklart gang på gang hva som skal til at jeg blir en sexgudinne igjen Og mye jeg ønsker, er bare litt hjelp i hverdagen

[Cmyk]

Du har prøvd å prate med han, men det har ikke nyttet. Likevel har han vist at han kan, om han må (under svangerskapet) - så det er jo et bra utgangspunkt.

 

Hva med å sette dere ned sammen og lage en plan? At han får oppgave a-b-c som skal gjøres i løpet av f.eks torsdag og fredag hver uke, mens du har ansvar for d-e-f som skal gjøres innen *dag. Noen menn responderer godt på lister....

 

heldigvis er jeg bortskjemt med en mann som er vel oppdratt av svigermor, og som nå både vasker hus og klær uten at jeg trenger å si et ord..

Endret 26. januar 2013 av Cmyk

[LittLykkelig]

Det er lett å si "kommuniser", "still krav" - men det viktigste du må lære, tror jeg, er hvor du har din grense, når du har tålt nok av at kommunikasjon - som er så utrolig over-hypa - likevel ikke fører noen vei. Det er ikke alle menn som blir bedre uansett hvor mye du stiller krav. Du skal kjenne etter når du ikke skal tåle mer fordi du mister deg selv. Da skal du gå.

men hun sier jo at han var flink i graviditeten? Da er det i allefall håp for han mener nå jeg I de verste periodene våre så trøstet jeg meg med at jeg vet hva jeg hadde, men ikke hva jeg kunne få hos en annen mann. En annen variant er å automatisk innføre 50/50 husarbeid. Si "vil du tørke støv eller vaske gulv?". Hehe.

Ja, det er mye man kan gjøre. Men man skal heller ikke piske en død hest, eller påta seg full oppdragelse av et annet voksent menneske.

Og det er defaitistisk å tenke at man ikke kan få noe bedre - man skal da ikke ha en mann på de premissene. Da har man ingenting igjen av seg selv og har mistet av syne at man kan leve alene med langt mindre gnag og fornedrelse og selvfølelsesødeleggelse.

Fullstendig enig med deg. Mente bare at man må veie nøye for og imot. For meg teller det hvertfall mer med gode verdier, en god far og et godt menneske enn om han vasker opp eller ikke. Min samboer hadde en mor som har sydd puter under armene hans hele livet. Jeg måtte rett og slett lære han mye fra scratch! Tror at de fleste menn våkner opp og blir voksne en dag. Vi hadde bare flaks siden det skjedde før vi hadde skilt lag.. Det er bare du HI som vet om det er verdt å gi opp eller hjelpe han å våkne opp. Forresten var jeg alene om det meste mens jeg var gravid. Han hjalp meg lite eller ingenting da. Så jeg tror virkelig det er håp for alle på den fronten!

[Anonym bruker]

Jeg også blir aggressiv bare jeg tenker på mannfolk. Det finnes så mange møkkamenn der ute og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke skal ha en mann i hus igjen. Den dagen jeg kvittet med med mitt rot i stua(mannen) så ble jeg sjef i mitt eget liv. Ingen å irritere seg over, og ingen som kritiserer meg lenger. Menn og kvinner er så forskjellige at det blir så energitappende å gå rundt å skulle forhandle, diskutere, krangle og inngå kompromisser hele tiden. Hvorfor ikke bli særboere, så kan mannen få rydde opp i sitt eget skrot og lage mat og vaske klærne sine selv. Så kan man ha det trivelig sammen når man møtes, og sexlivet tar seg betraktelig opp!

 

 

Anonym poster: ce5804d9278558264d9b1b3277f5cf39

[Anonym bruker]

Og dessuten, er man en god forelder og et godt forbilde for barna når han lar kjerringa ta alt av husarbeid, barnestell, aktivisering, matlaging, handling, logistikk, og nattevåk? Han viser jo at han ikke respekterer henne. Hun blir helt utslitt og ungene tror det skal være sånn og fortsetter mønsteret når de blir voksne. Han jobber mye, javel. Når han har fri ligger han på sofaen og ser på tv??!! Vel, kjerringa jobber gratis hele døgnet..

 

Anonym poster: ce5804d9278558264d9b1b3277f5cf39

[Gjest]

Nå har jeg roet meg litt ned, og tok litt shopping med venninner og baby i stedet. Huset får bare se ut som en tornado enn så lenge

 

For min del kan mannen bare holde seg borte resten av månden.