kom bo hos meg. få et kjæledyr.

[Anonym bruker]

Eldste har lyst å flytte til far fordi livet hos han er slækt. Ingen krav, ingen forventninger. Hun har ikke klart å gi en god grunn til ønske, bare at hun slipper å gå ut med søppel feks. (Som jeg spør om 2 ganger i året) mye annet der hun absolutt ikke liker, men det kommer litt i bakerste rekke, så lenge hun slipper å bidra.

 

Vel, nå snakket vi om kjæledyr. Ungene vil ha hamster (vi har katt) og jeg prøvde å forklare at det holdt.... Så sier eldste "Anne sier at hvis jeg flytter til de så skal jeg få en hund"...(dette er altså stemoren). Så sa jeg "ikke rart du vil bo der da", og det var visst den egentlige grunnen. En hund. Hvilken voksen sier noe sånt til et lite barn??

 

Anonym poster: ffc205b52d4d304276ff3fd928e422fe

[Anonym bruker]

hvor gammel er barnet? Jeg tenker at kanskje hun kunne fått prøvd å bo hos sin far. Du blir kun den slemme om du nekter henne dette. Du bør også unngå å si at hun kun vil bo hos far for der får hun hund. Dette er å undergrave hennes følelser og ønsker, og minimalisere dem til kun et materialistisk behov, hvilket mest sannsynlig ikke er tilfelle. Kanskje hun trives godt hos far, kommer godt overens med fars samboer og vil prøve å bo med han? Det krever mye av barn å "velge" en forelder, og om de uttrykker et ønske om å skifte miljø, synes jeg at vi voksne kan prøve å tilrettelegge for dette, på tross av at det er sårt for oss.

 

I alle fall i en prøveperiode på f.eks 6 mnd. Om det ikke fungerer, kan hun jo alltids flytte hjem til deg igjen.

 

Men man må være klar på at hun ikke kan flytte frem og tilbake annenhver mnd, for å unngå plikter og krav

 

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

[Cmyk]

Du har jentas ord for at hun er lovet en hund av stemor. Har du spurt stemor om så er tilfelle? Det kan være en misforståelse, ønsketenking, et bevisst forsøk fra jenta på å presse deg til å godta å kjøpe et kjæledyr til - ikke nødvendigvis fakta...

 

[Anonym bruker]

hvor gammel er barnet? Jeg tenker at kanskje hun kunne fått prøvd å bo hos sin far. Du blir kun den slemme om du nekter henne dette. Du bør også unngå å si at hun kun vil bo hos far for der får hun hund. Dette er å undergrave hennes følelser og ønsker, og minimalisere dem til kun et materialistisk behov, hvilket mest sannsynlig ikke er tilfelle. Kanskje hun trives godt hos far, kommer godt overens med fars samboer og vil prøve å bo med han? Det krever mye av barn å "velge" en forelder, og om de uttrykker et ønske om å skifte miljø, synes jeg at vi voksne kan prøve å tilrettelegge for dette, på tross av at det er sårt for oss.

 

I alle fall i en prøveperiode på f.eks 6 mnd. Om det ikke fungerer, kan hun jo alltids flytte hjem til deg igjen.

 

Men man må være klar på at hun ikke kan flytte frem og tilbake annenhver mnd, for å unngå plikter og krav

 

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

 

Så du tenker det er greit å bytte skole for en prøveperiode? Hadde jeg ment hun hadde hatt det best hos han ville jeg ikke flyttet i utgangspunktet.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

[Anonym bruker]

hvor gammel er barnet? Jeg tenker at kanskje hun kunne fått prøvd å bo hos sin far. Du blir kun den slemme om du nekter henne dette. Du bør også unngå å si at hun kun vil bo hos far for der får hun hund. Dette er å undergrave hennes følelser og ønsker, og minimalisere dem til kun et materialistisk behov, hvilket mest sannsynlig ikke er tilfelle. Kanskje hun trives godt hos far, kommer godt overens med fars samboer og vil prøve å bo med han? Det krever mye av barn å "velge" en forelder, og om de uttrykker et ønske om å skifte miljø, synes jeg at vi voksne kan prøve å tilrettelegge for dette, på tross av at det er sårt for oss.

 

I alle fall i en prøveperiode på f.eks 6 mnd. Om det ikke fungerer, kan hun jo alltids flytte hjem til deg igjen.

 

Men man må være klar på at hun ikke kan flytte frem og tilbake annenhver mnd, for å unngå plikter og krav

 

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

 

Så du tenker det er greit å bytte skole for en prøveperiode? Hadde jeg ment hun hadde hatt det best hos han ville jeg ikke flyttet i utgangspunktet.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

Hun er forresten 9. Og må da kutte ut alle venner og aktiviteter hvis hun flytter.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

[Anonym bruker]

 

Så du tenker det er greit å bytte skole for en prøveperiode? Hadde jeg ment hun hadde hatt det best hos han ville jeg ikke flyttet i utgangspunktet.

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

 

Ja, jeg mener det er greit, men da må en prøveperiode passe inn i skoleåret, enten høst, eller vår halvdelen av et skoleår.

 

Hun er forresten 9. Og må da kutte ut alle venner og aktiviteter hvis hun flytter.

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

Videre er en 9 åring klar over at hun må oppgi venner og aktiviteter dersom hun må flytte langt.

Forstår at dette er veldig sårt for deg, jeg hadde ikke synes det var hyggelig at mitt barn ville flytte til sin far, og hadde nok slitt maksimalt med det.

Nå sitter jeg i andre enden, og ser hvor sårt det er at far nekter barnet vårt en annen ordning enn 50-50, selv om ungen ikke trives så godt hos han, særlig med med fars nye kone, og her blir det ikke tatt henyn til barnets ønsker. Far har knapt tid til å ta seg av barnet for han har ett nytt barn som krever masse, jobb, skole ect. Han følger heller ikke barnet opp skikkelig på skolen eller aktivitetsmessig.

Barnet er 9, som din datter, får lengre skolevei, og mindre venner i nærmiljøet om det flytter, og på tross av dette vil barnet flytte permanent til meg......

 

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

[Anonym bruker]

 

Så du tenker det er greit å bytte skole for en prøveperiode? Hadde jeg ment hun hadde hatt det best hos han ville jeg ikke flyttet i utgangspunktet.

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

 

Ja, jeg mener det er greit, men da må en prøveperiode passe inn i skoleåret, enten høst, eller vår halvdelen av et skoleår.

 

Hun er forresten 9. Og må da kutte ut alle venner og aktiviteter hvis hun flytter.

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

Videre er en 9 åring klar over at hun må oppgi venner og aktiviteter dersom hun må flytte langt.

Forstår at dette er veldig sårt for deg, jeg hadde ikke synes det var hyggelig at mitt barn ville flytte til sin far, og hadde nok slitt maksimalt med det.

Nå sitter jeg i andre enden, og ser hvor sårt det er at far nekter barnet vårt en annen ordning enn 50-50, selv om ungen ikke trives så godt hos han, særlig med med fars nye kone, og her blir det ikke tatt henyn til barnets ønsker. Far har knapt tid til å ta seg av barnet for han har ett nytt barn som krever masse, jobb, skole ect. Han følger heller ikke barnet opp skikkelig på skolen eller aktivitetsmessig.

Barnet er 9, som din datter, får lengre skolevei, og mindre venner i nærmiljøet om det flytter, og på tross av dette vil barnet flytte permanent til meg......

 

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

 

Denne 9åringen klarer ikke å forstå det. Denne 9åringen er under utredning for en rekke diagnoser. Denne 9åringen forstår ikke at å ta på ovnen vil føre til smerte.

Mannen er psykopat og burde ikke hatt barn i det hele tatt, men desverre er han ikke gal nok til ikke å ta vare på henne en stakket stund. Han er ikke egnet som pappa på heltid, rett og slett.

 

Som sagt, hadde jeg ment at det var best ville det vært sånn. Hadde han samarbeidet med meg ville det også vært lettere. Men jeg kan ikke la henne flytte til en som ikke har snakket med meg på 8 år. Det går bare ikke.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

[Anonym bruker]

 

Så du tenker det er greit å bytte skole for en prøveperiode? Hadde jeg ment hun hadde hatt det best hos han ville jeg ikke flyttet i utgangspunktet.

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

 

Ja, jeg mener det er greit, men da må en prøveperiode passe inn i skoleåret, enten høst, eller vår halvdelen av et skoleår.

 

Hun er forresten 9. Og må da kutte ut alle venner og aktiviteter hvis hun flytter.

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

Videre er en 9 åring klar over at hun må oppgi venner og aktiviteter dersom hun må flytte langt.

Forstår at dette er veldig sårt for deg, jeg hadde ikke synes det var hyggelig at mitt barn ville flytte til sin far, og hadde nok slitt maksimalt med det.

Nå sitter jeg i andre enden, og ser hvor sårt det er at far nekter barnet vårt en annen ordning enn 50-50, selv om ungen ikke trives så godt hos han, særlig med med fars nye kone, og her blir det ikke tatt henyn til barnets ønsker. Far har knapt tid til å ta seg av barnet for han har ett nytt barn som krever masse, jobb, skole ect. Han følger heller ikke barnet opp skikkelig på skolen eller aktivitetsmessig.

Barnet er 9, som din datter, får lengre skolevei, og mindre venner i nærmiljøet om det flytter, og på tross av dette vil barnet flytte permanent til meg......

 

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

 

Denne 9åringen klarer ikke å forstå det. Denne 9åringen er under utredning for en rekke diagnoser. Denne 9åringen forstår ikke at å ta på ovnen vil føre til smerte.

Mannen er psykopat og burde ikke hatt barn i det hele tatt, men desverre er han ikke gal nok til ikke å ta vare på henne en stakket stund. Han er ikke egnet som pappa på heltid, rett og slett.

 

Som sagt, hadde jeg ment at det var best ville det vært sånn. Hadde han samarbeidet med meg ville det også vært lettere. Men jeg kan ikke la henne flytte til en som ikke har snakket med meg på 8 år. Det går bare ikke.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

 

Forøvrig har ikke far her tid heller. Ikke til aktiviteter, bursdag, skole, bupa,ingenting. Han har jo 2 andre barn som krever sitt.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

[Anonym bruker]

Men her kommer jo du med en rekke tillegginformasjon du ikke nevner en gang i hoveinlegget ditt! Mannen er psykopat, men du sender ungene dine på helgesamvær? Dette henger ikke på greip! Her lukter det bitterhet over brudd spør du meg!

 

Har full forståelse for at det er mange faktorer som kan spille inn i forhold til at barnet ikke kan eller bør flytte til far. Men dette med at barnet ikke forstår er også argumentet mitt barns far bruker, på tross av at det ikke stemmer i det hele tatt. Og det hadde far merket om han hadde snakket MED barnet og ikke bare TIL det.

Håper det ordner seg for dere

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

[Anonym bruker]

Men her kommer jo du med en rekke tillegginformasjon du ikke nevner en gang i hoveinlegget ditt! Mannen er psykopat, men du sender ungene dine på helgesamvær? Dette henger ikke på greip! Her lukter det bitterhet over brudd spør du meg!

 

Har full forståelse for at det er mange faktorer som kan spille inn i forhold til at barnet ikke kan eller bør flytte til far. Men dette med at barnet ikke forstår er også argumentet mitt barns far bruker, på tross av at det ikke stemmer i det hele tatt. Og det hadde far merket om han hadde snakket MED barnet og ikke bare TIL det.

Håper det ordner seg for dere

 

Anonym poster: 5698d698298f482db0e57097c4d06b6e

 

Tilleggsinformasjonen var ikke viktig i første runde. Der reagerte jeg på at stemoren lokker til seg ungen med ting ungen ønsker seg.

 

Han er gal, ja. han har banket meg opp fordi jeg sminket meg. Kastet en stol i veggen på en møbelbutikk fordi jeg stilte spørsmål om en sengebunn. Dama hans mener han ikke er sånn nå, men han var sånn i 5 år når vi var sammen hvertfall..

 

Bitter? hvem?

 

Hadde jeg trodd han var fysisk voldelig mot ungen hadde hun ikke vært der i det hele tatt. Men han har en egen evne til å få deg til å føle deg dum, ubrukelig og liten.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973

[n74]

Til dere som ikke skjønner at en mor sender barnet til far som er psykopat, disse mødrene har ikke noe valg. Min venninnes x er psykopat, til og med dømt og måtte sone for noe av det han gjorde mot henne. Men mannen vant i retten om samvær til tross for denne bakgrunnshistorien. Noen har dessverre ikke noe valg!

[Anonym bruker]

Til dere som ikke skjønner at en mor sender barnet til far som er psykopat, disse mødrene har ikke noe valg. Min venninnes x er psykopat, til og med dømt og måtte sone for noe av det han gjorde mot henne. Men mannen vant i retten om samvær til tross for denne bakgrunnshistorien. Noen har dessverre ikke noe valg!

 

Takk. Far her har og krav på samvær via retten.

 

Anonym poster: b3768868c51aef36ab3213a518319973