Mannen vil søke jobb i midtøsten...

[Anonym bruker]

Eller sør-sudan. Han jobber i forsvaret, og trenger utenlandstjeneste på karrierestigen sin. Alternativet er en jobb f ex i Brussel i 3 år, og det er ikke aktuelt for meg å ungene å bli med på det nå.

 

Da er alternativet et halvt til et år i Afghanistan eller Sør-Sudan. Det blir en administrativ stilling inne i leiren, ikke noe patruljer og sånn.

 

Hva skal jeg si til dette ? Vi har to barn, et på skole og en i bhg. Jeg jobber fullt, men skal nok klare å få hverdagen til å gå i hop. Han har reist mye før, men aldri så lenge.

 

Noen innspill ?

 

Anonym poster: 78be88231d1f08b630d675089e166c77

[Gjest Antarctica]

Dra til Brussel og lev slaraffenliv. Ungene lærer fransk flytende og får en uvurderlig ressurs med i livet.

[ღTyrkiskPepperღ]

Blir han vekke sammenhengende i 6-12 mnd da? Eller får han komme hjem innimellom?

[Anonym bruker]

De har friperiode 2-3 ganger ila et halvt års engasjement. Det er ca en uke hver gang.

 

Hi

 

Anonym poster: 78be88231d1f08b630d675089e166c77

[Anonym bruker]

Flere synspunkter ?

 

Anonym poster: 78be88231d1f08b630d675089e166c77

[Anonym bruker]

Om han setter karrieren først og det er viktig for dere... Hvis ikke bør han bli hjemme. barna er så små at de trenger pappan sin.

 

Anonym poster: ffc1d34b0504cb3867a753858786398c

[Gjest yrild]

Jeg ville sett om jeg kunne fått permisjon fra jobben, om jeg kunne jobbet hjemmefra (utenlands), om vi kunne levd på hans inntekt, om jeg kunne videreutdannet meg i Brussel etc etc etc.

 

For min del hadde tre år med fransk eller flamsk og muligheten til videre studier sammen med mannen fristet, men aldri om jeg hadde latt ham reise til Afghanistan nå...

[Anonym bruker]

Jeg ville nok hatt vanskelig for å sette min egen egoisme til side og latt ham dra til et krigsområde. Belgia er kjempefint - masse internasjonale skoler og fin språktrening for barna. Om du får deg jobb der er det jo en super mulighet!

 

Jeg har en samboer som selv har vært i militæret i mange år og er klar over hva utlandstjeneste betyr i forhold til avansering. Kan godt forstå at mannen din vil oppover i systemet - det er ikke så veldig interessant å bli hengende igjen etter alle man kjenner og omgås. Alternativet er vel å slutte i forsvaret tenker jeg?

 

Anonym poster: 31e90ae16fb2e46a8fe26a5545736794

[Anonym bruker]

Leave er to uker hver gang, ikke en uke. Vanligvis to ganger på 6 måneders oppdrag. Er du gift med en forsvarsmann kan du da ikke nekte ham å gjøre jobben sin, ærlig talt...

 

Min er ute nå i seks måneder, jeg er hjemme alene gravid. Råkjipt, men kunne ikke falle meg inn å NEKTE ham å dra. Min er forøvrig operativ også, så mer risiko enn de som sittet i leir, men det er nå engang det som er jobben hans. Min manns kollegaer er også barnefedre, de må ut ca hvert 3. år uansett.

 

Må innrømme at jeg hater 6 måneders oppdrag, 3 holder lenge...

 

Men hadde jeg hatt valget hadde jeg tatt ut permisjon fra jobb og tatt med ungene til Brussel i tre år i stedet, det høres jo kjempespennende ut!

 

Anonym poster: c0d859da5ad99ed7a0d591dbdb34b19c

[Anonym bruker]

Hi her.

Brussel er ikke aktuelt uansett. Var åpen for det før eldste begynte på skolen,men da ble det ikke.

 

Og jeg nekter han ikke å gjøre jobben sin, men dette er ikke noe han MÅ, men heller et strategisk valg mtp videre karriere. Det går fint uten også, men denne type tjeneste vil være et pluss.

 

Og du over her, kan det tenkes at du ser litt annerledes på det når du sitter igjen med full jobb og to barn som skal følges opp på skole, bhg og fritidsaktiviteter ? Og som kommer til å savne pappa skrekkelig.

 

Aleneforeldre klarer det ja, men dette er ikke noe han må..

 

Jeg har sagt at det er ok for meg at han drar, dersom han vil det selv.

Men er jo samtidig litt betenkt...

 

 

Anonym poster: 78be88231d1f08b630d675089e166c77

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dere ikke vil ta eldste ut av skolen, men ville likevel revurdert.

Som flere sier over her, det er en kjempemulighet for både voksne og barn med tanke på språk- og utdanningsmuligheter.

 

Unger er veldig fleksible, og vil sannsynligvis ikke ta skade av tre år i utlandet.

 

Anonym poster: 346d613a9975a75033b41625dea8411b

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke aktuelt av flere årsaker. Ett år kunne gått, men disse stillingene er fra 2-3 år.

Dessuten har jeg min egen karriere å tenke på, og tre års permisjon fra jobben hadde satt meg tilbake til begynnerstadier. Studier eller ei...

 

Jeg vil ikke gi opp min arbeidskarriere for å følge mannen rundt. Jeg har sett for mange eksempler på at det kan bli skummelt om man brått skilker lag.

Det er sikkert feil å tenke sånn i et stabilt forhold, men jeg safer hele veien slik at jeg kan klare meg økonomisk på egenhånd om noe skjer.

 

Hi

 

Anonym poster: 78be88231d1f08b630d675089e166c77

[Anonym bruker]

Hi her.

Brussel er ikke aktuelt uansett. Var åpen for det før eldste begynte på skolen,men da ble det ikke.

 

Og jeg nekter han ikke å gjøre jobben sin, men dette er ikke noe han MÅ, men heller et strategisk valg mtp videre karriere. Det går fint uten også, men denne type tjeneste vil være et pluss.

 

Og du over her, kan det tenkes at du ser litt annerledes på det når du sitter igjen med full jobb og to barn som skal følges opp på skole, bhg og fritidsaktiviteter ? Og som kommer til å savne pappa skrekkelig.

 

Aleneforeldre klarer det ja, men dette er ikke noe han må..

 

Jeg har sagt at det er ok for meg at han drar, dersom han vil det selv.

Men er jo samtidig litt betenkt...

 

 

Anonym poster: 78be88231d1f08b630d675089e166c77

 

Jeg skjønner at du er betenkt, jeg bare mener det er slikt man må regne med når man er sammen med en forsvarsmann.

 

Det er ytterst sjeldent noen blir direkte beordret ut, særlig for oppdrag på over 3 måneder, så skjønner at det er noe han ikke MÅ. Men det er likevel egentlig det å være jobben hans. Forsvaret er krig, det er krig de har trent på hele livet. Synes det er kjipt å skulle nekte mannen den muligheten (ser at du sier du ikke vil nekte ham, da).

 

Nei, vil nok ikke se annerledes på det selv om jeg etterhvert sitter med full jobb og to barn i skolealder, det er realiteten til svært mange jeg kjenner, og tror ikke jeg er et så mye svakere menneske enn dem. Det er råtøfft, men man klarer da det, er ikke for alltid. I ditt tilfelle virker det også som det bare er et engangstilfelle, da klarer jeg ikke å opparbeide den helt store sympatien.

 

Her har vi pleid å ha fokus på at pappa er en helt og er i krigen og gjør plikten sin for fedrelandet fordi politikerene har bestemt at vi skal hjelpe NATO. Da er barnet veldig stolt av pappaen sin, selv om han selvsagt er sterkt savnet.

 

Dog, hvis det kun er pga karriereklatring, og ikke det at man har lyst å reise ut fordi det er det man har trent på hele livet og greit å endelig faktsk få gjøre jobben sin i stedet for å leke i skogen og flytte på papirer på et kontor, så heller jeg litt mer mot å ta din side mot din mann også...

 

Anonym poster: c0d859da5ad99ed7a0d591dbdb34b19c

[Anonym bruker]

Eller sør-sudan. Han jobber i forsvaret, og trenger utenlandstjeneste på karrierestigen sin. Alternativet er en jobb f ex i Brussel i 3 år, og det er ikke aktuelt for meg å ungene å bli med på det nå.

 

Da er alternativet et halvt til et år i Afghanistan eller Sør-Sudan. Det blir en administrativ stilling inne i leiren, ikke noe patruljer og sånn.

 

Hva skal jeg si til dette ? Vi har to barn, et på skole og en i bhg. Jeg jobber fullt, men skal nok klare å få hverdagen til å gå i hop. Han har reist mye før, men aldri så lenge.

 

Noen innspill ?

 

Anonym poster: 78be88231d1f08b630d675089e166c77

 

Et halvt år skulle jeg klart. Men bare hvis det var for det ene halve året. Å flytte til utlandet hadde vært uaktuelt, som deg har jeg en karriere som gjør det umulig. Jeg har jobbet beinhardt for å få det til. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har det veldig fleksibelt. Men jeg må holde meg i Norge gitt.

 

Anonym poster: 5584abe788f3fbaec1ab3f8bfee135cb