Gå til innhold

Bekymringer


mabbelurius

Anbefalte innlegg

Jeg er egentlig et meget rolig og rasjonelt menneske, men etter at jeg fikk vite at jeg er gravid merker jeg alle disse bekymringene om alt mulig snike seg innpå meg. Ikke sånn at jeg har angst eller noe, men jeg klarer ikke la være å tenke på alt som kan skje og gå gale. Spontanabort, bekkenløsning, at babyen ikke vil være helt frisk, prematur fødsel, osv... Er det flere som går med sånne tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er forvarselet til det å ha barn... He he... Hadde vel ikke en bekymring i livet før jeg fikk mine to små og nå bekymrer jeg meg for flott, parasitteri i blåbær etc etc.. Fare bak enhver busk ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg helt igjen :) er også rolig og rasjonell, og har aldri trodd at jeg kom til å bli som disse "hysteriske" gravide! de første ukene var verst for meg, da ventet jeg blødninger hver gang jeg gikk på toalettet og var HELT overbevist om at jeg var gravid utenfor livmor fordi jeg hadde mye smerter på ene siden av magen. Det har roet seg litt for meg, har nå begynt på uke 11. var på tidlig UL hos en fantastisk gynekolog da jeg var 8+4 og fikk se et bankende hjerte og et lite embryo som lå fint i livmoren :) tror de fleste har det sånn i større eller mindre grad, det blir nok bedre etterhvert og når vi kan kjenne liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, håper det roer seg litt etterhvert. Skal på tidlig UL neste uke, så da får jeg jo forhåpentligvis svar på et par av bekymringene mine. Jeg tok graviditets test i dag for å sjekke at jeg var gravid. Har bare fått beskjed på sykehuset og ikke sett bevis selv, så måtte bare sjekke at det stemte. hehehe, og det selv om jeg jo har hatt alle symptomene (om enn bare litt av alle).

Er i tillegg sykemeldt, så jeg har jo ikke annet å gjøre på om dagene enn å planlegge og bekymre meg og tenke. Farlige greier det å være alene med sine egne tanker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg venter tredjemann og er HELT hysterisk denne gangen :P Skjønner virkelig ikke hva som går av meg, men for hver minste merkelige ting så blir jeg overbevist om at noe er alvorlig galt... Fryktelig slitsomt! Har bedt om å bli sykemeldt en stund nå da, i håp om at jeg greier å roe meg ned litt og ta vare på meg selv om spiren og samle litt overskudd. Er jo også helt lammet av kvalme, svimmelhet, tretthet osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...