Trenger noen råd..?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er i ferd med å utvikle angst. Jeg sliter så med at jeg tenker på fortiden min. Jeg levde et liv som var litt utsvevende for å kalle det det. Jeg drakk hver helg og er vel ikke av de verste, men hadde da med meg noen menn hjem av og til og jeg datet mye.. Jeg skvetter til hver gang noe får meg til å tenke på dette eller enkelte episoder og blir gående å tenkte på dette resten av dagen, kanskje flere dager etter hverandre. Jeg angrer så, men er mest flau over hva tidligere venner og bekjentskaper av meg tenker og at jeg er redd for at de skal tenke slik om meg fortsatt og at jeg ikke har forandret meg.

 

Jeg er nå alenemor, men var i forhold til barnefar, det var han som dro da barnet var 6 mndr. Jeg føler skam over å være alenemor fordi jeg føler folk tenker at det var slik jeg kom til å ende opp. Jeg er redd for å date igjen fordi jeg er redd for at det vil forventes sex tidlig og jeg ønsker ikke å øke tallet mitt. Det er mange år siden jeg var på byen og var slik jeg var, men jeg skammer meg virkelig. Hadde det enda vært meg bare, men jeg er tenker som sagt på hva andre tenker om meg. Vil ikke at de fortsatt skal tro at jeg er slik jeg var.

 

Hva kan jeg gjøre?

 

Anonym poster: 1e5e9038f33fbae2da3ab6553310b974

 

Anonym poster: 1e5e9038f33fbae2da3ab6553310b974

[<3 2G <3]

Be om henvisning til psykolog for å få ryddet opp i hodet ditt.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke å gå til psykolog. Da må jeg fortelle dette og synes det er flaut. HI

 

Anonym poster: 1e5e9038f33fbae2da3ab6553310b974

[<3 2G <3]

Det er det som er jobben dems, og du har ingenting å skjemmes over. Det er bedre å ta tak i det enn å prege barnet ditt med dette.

Hvordan har du tenkt å lære deg å tenke annerledes om du ikke vil søke hjelp til proffe?

[Anonym bruker]

Gjør en skikkelig innsats for å legge det bak deg. Du har ikke gjort noe kriminelt eller noe du burde skamme deg over; du var ung og kanskje litt dum når du ikke tenkte over konsekvensene. Konsekvensene er forresten ikke verre enn at du selv angrer, så egentlig ingen skade skjedd. Du er ikke den første som har hatt slik oppførsel i yngre dager, du er faktisk i selskap med både meg selv og MM:) Jeg er heller ikke spesielt stolt av det, men slik dumskap tilhører ungdommen og man må lære seg å tilgi seg selv og gå videre. Kanskje du var i en sårbar situasjon? Det kan ha mange grunner, og hvis du skjønner hvorfor du oppførte deg slik kan det være lettere å legge det bak deg.

Vær din egen venn, heller. Ikke vær så streng mot deg selv, og drit i hva andre måtte tenke (som sikkert ikke er noe som helst negativt, de fleste av oss har gjort ting vi angrer på).

Lykke til!

 

 

Anonym poster: 9be67c4ee46a3266269764043c09c573

[Anonym bruker]

Be om en time til psykolog. Det er nok ikke noe du kan fortelle som vil sjokkere en psykolog så mye. En psykolog dømmer deg ikke, h*n forholder seg til den du er i dag og for at du skal få det best mulig nå og i fremtiden.

Du må kanskje snakke om fortiden, men hvor mye du vil fortelle er helt opp til deg selv. Du kan også bruke en psykolog og si det du har skrevet her og så si at du trenger hjelp til å finne metoder for at fortiden din ikke skal plage deg i dag.

 

Det som trolig er viktigere enn noe annet er at du tilgir deg selv for hva du evt gjorde for mange år siden. Du tok de valgene du gjorde den gangen ut fra hvordan du var og hvordan du hadde det den gang.

Etterpå har du snudd om på livet ditt og endret det slik du vil ha det - det skal du være stolt av! Du styrer livet ditt fremover.

Be en psykolog om hjelp, da får du mer ro på det.

 

Lykke til

 

Anonym poster: 7d8317c70799c32db1995574a6d77552