Savner sånn tiden vi hadde...:(

[Anonym bruker]

Baby er nå 4 mnd og søt og snill som dagen er lang. Allikevel bruker jeg så mye tid på å savne tiden med storebror og oss alene. Gjør vondt i hele kroppen og jeg merker at jeg savner ham fysisk da set går mye tid med amming osv med den lille. Bare det at han sover alene og baby inne hos oss synes jeg er vondt. Savner ferier og helgeturer hvor fokuset var ham, og ikke minst savner jeg å være alene med ham.

Vet vi kan gjøre mange ting for å løse dette, men lurer bare på om det er normalt å tenke sånn??

 

Anonym poster: a497e32daf6eb1cf1f86a99bc1953f76

[Mamma_til_2]

Men er det ikke mulig at pappa tar baby ett par timer av og til slik at du og storebror kan finne på noe dere to?

[Anonym bruker]

Joda, absolutt. Som jeg skriver så gjør vi mange tiltak for å imøtekomme mitt savn, spørsmålet mitt var mer om det er normalt å tenke sånn ??

Trodde liksom livet ville føles komplett når vi fikk den lille, sånn at vi ble en familie på fire.

Er ikke det lykken da?

Kanskje jeg har en fødselsdep..

 

HI

 

Anonym poster: a497e32daf6eb1cf1f86a99bc1953f76

[Gjest Antarctica]

Nei,du har kjærlighetssorg. Det er da ikke noe rart i det, du har mindre kontakt med en person som har vært veldig viktig for deg i lang tid.

[Anonym bruker]

Nei,du har kjærlighetssorg. Det er da ikke noe rart i det, du har mindre kontakt med en person som har vært veldig viktig for deg i lang tid.

 

<3

 

HI

 

Anonym poster: a497e32daf6eb1cf1f86a99bc1953f76

[Ikkesåallerværst]

Vet ikke om det er normalt, men sånn følte jeg det veldig. Og føler det fortsatt..

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er normalt, men sånn følte jeg det veldig. Og føler det fortsatt..

 

 

 

Hvor gammel er den yngste din da?

 

HI

 

Anonym poster: a497e32daf6eb1cf1f86a99bc1953f76

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, har en på fire mnd selv pluss en treåring.

Jeg lar far ta babyen masse mens storebror og jeg gjør kule ting sammen som å dra på kino, gå skogtur og grille pølser osv osv bare han og jeg.

Da får jeg tilfredsstilt mitt behov for fullt fokus på storebror samtidig som jeg føler meg trygg på at han også føler at han er like viktig som før babyen kom.

 

Anonym poster: 412f11ed4996200d6531efdd3b3fa00e

[Anonym bruker]

Det kommer seg snart når minstemann blir litt større og mer selvstendig:-)

 

Anonym poster: 5eff1ab31f1d5b508595cb3d220898ac

[Anonym bruker]

Heisan,

Det er sikkert normalt, jeg følte det veldig sånn, 2 år og 9 mnd mellom de. Nå er gutten over 4 og jenta 18 mnd og nå er det savnet ikke så stort:)

Nå kommer 4 åringen inn til meg/oss og koser halve natten, mens jenta ligger hele natten i sin seng på eget rom! Hun får nok sin tid den dagen hun klatrer ut selv og kommer inn!

Skjønner hvordan du har det, men d går over

 

 

Anonym poster: 30213f7cff940c76da13c3b398e56245

[Anonym bruker]

Ja jeg har også følt det sånn. Men nå yngste har blitt større så er det lettere å gjøre ting sammen med de. Men savner jo fortsatt tiden da det bare var han og meg..

 

Anonym poster: a194e543a2ab66de10bffd6fef1fb3cc

[Anonym bruker]

Godt å høre at vi er flere som har det sånn, men jeg skulle gjerne vært følelsen foruten;)

 

HI

 

Anonym poster: a497e32daf6eb1cf1f86a99bc1953f76

[Ikkesåallerværst]

Vet ikke om det er normalt, men sånn følte jeg det veldig. Og føler det fortsatt..

 

 

 

Hvor gammel er den yngste din da?

 

HI

 

Anonym poster: a497e32daf6eb1cf1f86a99bc1953f76

 

Yngste er 8 måneder. Han har ikke tatt flaske og fått mye magevondt av fast føde, samt våknet hver time natta gjennom. Han har ammet hver andre time og er vanskelig å amme hvis det er noen andre i rommet. Jeg har fått gjort morsomme ting med eldste innimellom, men det er den jevne, daglige kontakten jeg savner. Nå er han blitt en skikkelig pappagutt