Er forholdet over?

[Anonym bruker]

Kort fortalt: vi har hatt lite sex et par år nå, startet før jeg var gravid og etter det har lysten vært liten. Men har prøvd og gjort d beste jeg kan. Mannen maser maser og maser. Tar på meg og styrer på, men foran barn er d for meg direkte ubehagelig og synes han kan stoppe når jeg sier i fra. Da svarer han alltid med at da må jeg slutte å være så sexy. Greit nok det, luksusproblem for noen sikkert.. Men jeg vil bare bli respektert. Så alle samtaler Alt dreier seg om sex. Han klarer å snu de hverdagslige ting om til noe m sex. Jeg føler d blir for mye og er lei av å si i fra.

For der andre vil jeg gjerne at vi skal kunne snakke sammen om ting. Ikke hele tiden gå i forsvar. Ikke se på tv, pc osv ... Snakk med meg om andre ting enn fotball da!!! Ikveld fikk jeg høre at grunnen til at Han ikke gidder å fortelle ting er fordi jeg bruker så lang tid på å få det med meg og når han foreslår ting har jeg noen ganger vært så negativ. Bringer opp episoder fra år og dag siden som jeg aldri har tenkt over. Dermed er jeg forhåndsdømt til å være sur og negativ og at jeg aldri vil være med på noe. Spurte rett om d er sånn d er?

 

 

Fikk jeg svar da??

 

Neida, god natt og elsker deg...

 

Tårene triller

 

Anonym poster: c764f1561e71b577ecf5e1d19b60b95a

[ms.Pond]

Her ville jeg definitivt tatt med mannen til en parterapeut. Skjønner at han blir frustrert om dere ikke har sex og han har lyst, men skjønner også at det ikke er noe hjelp for deg å få konstant påminnelse om sex, mas om sex og at han tar på deg i situasjoner du ikke er komfortabel i.

Det kan være greit med en tredjepart som er helt upartisk, som kan hjelpe dere med å få sortert alt dere har på hjertet, og som kan gi dere råd for veien videre. Regner med du har lyst på sexlysten tilbake igjen? Da kan sikkert en terapeut hjelpe deg. Evt kan du gå til en sexolog, som tross alt er spesialist på området.

 

Høres ut som om dere har litt å jobbe med, men det høres langt i fra umulig ut. Det enkleste, tenker jeg, ville være å starte med å be noen om hjelp. Lykke til

[Gjest Antarctica]

Huff, her har visst kommunikasjonen skrudd seg skikkelig hardt til ... dere må nok begge gi og ta litt!

 

For det første (og her kommer jeg til å få kjeft) så er det ingen tvil om at han skal vise deg respekt og oppføre seg skikkelig. Men hvis du tror en voksen frisk mann kan leve med veldig mye mindre sex enn det han ønsker seg, så tar du feil. Der må du nok finne en balansegang, ellers vil det bare bli verre. Og det initiativet må komme fra deg. Ett eller annet kompromiss dere begge kan leve med må det gå an å finne, for slik du beskriver gubben din, høres han desperat og frustrert ut.

 

For det andre: å si ja til en partners forslag og ideer er en STOR del av å være i et forhold. At du "ikke har tenkt over" de eksemplene han kommer med, kan faktisk skyldes at du har det litt som en rutine å ikke bli med på hans ting. Jeg syns det er tullete å ta opp eldgamle ting, men regner med at det for ham svei å bli avvist, og at han derfor har vanskelig for å glemme dem. Dere må begge komme på besøk i hverandres "verden".

 

Utover det må du huske at du har potensial for å endre forholdet gjennom å endre dine egne handlinger og mønstre. Mange menn tenker lite gjennom sine mønstre, har lite kontakt med følelsene sine, er dermed mer ubevisste og litt "elefant i glassbutikk", og har derfor mindre potensial for å gjøre en analyse og deretter en endring. Men vi forandrer samspillet ved å forandre roller. Dersom du ble "den kåte" ville det muligens gjøre at han til slutt avviste dine tilnærmelser...

[Anonym bruker]

Høres helt normalt ut..

 

Anonym poster: 2b784ffe55677fc0dee82358fe395872

[BikkjeBisk]

Anbefaller dere bøkene: "Mars og Venus". Har hjulpet oss veldig og jeg har fått MANGE aha tanker. Vi forstår hverandre mye bedre