Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #1 Skrevet 23. januar 2013 Ble dere 'sliten' av det? Jeg har vært for andre gang nå i dag, og jeg må si jeg blir sliten i hodet av det. I hverdagen går jeg på autopilot og har sjelden reflektert særlig over det som gjør at jeg nå går til behandling (Sykdom). Jeg har nok avfunnet meg med at slik er livet mitt med sykdommen, og at den alltid kommer til å være der. Det er fastlegen som har henvist meg fordi han trodde det kunne være godt for meg å snakke med noen. Synes det er veldig deilig å få snakket ut, men det føles litt rart å åpne sår som har vært lukket i mange år og se at de fortsatt er der. Hun stiller spørsmål som jeg ikke har stilt meg selv på lenge, kanskje aldri. Det setter i gang veldig mye i meg... Hun fortalte i dag at veldig mange føler det slik, og rett og slett mange blir nedenfor første perioden i terapi, fordi så mye kommer til overflaten. Vil du dele din erfaring, så vil jeg gjerne høre! Anonym poster: 55c3b69a689150a33d4aa336c9a54ff7
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #2 Skrevet 23. januar 2013 Veldig! Måtte alltid ha time på slutten av dagen (etter jobb) og på en dag mannen min ikke hadde samvær. Var helt ute etterpå. Anonym poster: 60fa63662dc6bbf52bd69e7721a541bc
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #3 Skrevet 23. januar 2013 Jeg ble helt utrolig sliten. Anonym poster: fef7414da49457de195fc572c8bad5e6
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #4 Skrevet 23. januar 2013 Sånn er det for meg også. Gruer meg alltid til timen, er helt kjørt etterpå, men samtidig føler jeg meg bedre/lettere til sinns etter hver time. Stå på, lykke til Anonym poster: 4e24607b7691b8881493505cf7d7493c
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #5 Skrevet 23. januar 2013 Ble kjempesliten. Var i 3 år, og det er mørke hull i den perioden for meg. Anonym poster: 908c4cac83cb10a8eeab099a36caf347
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #6 Skrevet 23. januar 2013 Alltid sliten etterpå, men samtidig ofte lettere til sinns:) Anonym poster: 21188d322d8e494d3bd03d940e05289c
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #7 Skrevet 23. januar 2013 Litt opp og ned, noen ganger er jeg helt utslitt andre ganger merker jeg det ikke så mye, det har litt med hva som tas opp og snakkes om i den timen. Anonym poster: 7d2156d04a763bf656a2e9e746927358
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #8 Skrevet 23. januar 2013 HI her. Takk for svar. Glad for å se at dette er vanlig. Føler dere at det har hjulpet dere selv om man blir sliten og det er mye 'jobb', eller føler dere at det bare har tatt problemene til overflaten igjen? Anonym poster: 55c3b69a689150a33d4aa336c9a54ff7
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #9 Skrevet 23. januar 2013 Ble veldig sliten i starten. Kanskje det første året, men så er det blitt bedre. Nå har jeg lidelser som sitter "dypt" inne, så det er klart det tok litt tid før jeg følte meg mindre sliten og ødelagt etter hver time... Føler helt klart at det har hjulpet, uansett hvor mye "jobb" det er. Det kjedelige er at jeg følte det gikk så ufattelig tregt. Flere år på å komme meg opp og frem. Men verdt det? JA!! Anonym poster: 650080582d39dba7b97675e6a0bbc423
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #10 Skrevet 23. januar 2013 Ja, veldig sliten og tom Anonym poster: 34bbc2c2a7a6ebf0ff2db6d26545c4d8
Gjest Antarctica Skrevet 23. januar 2013 #11 Skrevet 23. januar 2013 Gikk hos gestaltterapeut. Sov og sov etterpå, margtrøtt hver gang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå