Aldri sulten, hva feiler det meg?

[Anonym bruker]

Helt siden jeg fødte for 1 år siden har jeg blitt veldig dårlig til spise.. I begynnelsen var det nok ammetåka som tok meg, så jeg glemte det rett og slett.. men nå vet jeg jo at jeg burde spise, men jeg er aldri sulten! I dag har jeg ikke spist noen ting, utenom en håndfull slike smashbiter, og det ble jeg mett av.. Samboeren min kom nettopp hjem fra jobb og spurte hva jeg hadde spist idag, og når jeg sa ingenting, fløy han i taket (han maser alltid om hvor lite jeg spiser) og for inn på kjøkkenet for å lage middag. Men nå sitter jeg bare å gruer meg, og tenker på hvor lite det frister med mat..

Og før noen nevner det, så er det ikke bevisst og heller ikke noen spiseforstyrrelse.. Jeg er igrunn fornøyd med vekta, og om jeg ville gjort noe, så ville jeg heller hatt noen kilo til å rutte med..

Dette er vel ikke normalt? Eller?

 

Jeg vet dere ikke er noen leger, lurer bare litt på om noen kanskje har vært borti det samme? Eller kan tenke seg hva som er problemet?

 

Anonym poster: be57eaf2674eb701ded6062aa7b1a96c

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, mat er bare noe jeg må ha for å holde maskineriet i gang.

 

Det jeg prøver å gjøre er å spise til faste tider, eks et eple til frokost, huske lunsj et eller annet sted mellom 11-13 samme hva det er så lenge det er noe. Middag må jeg lage til barna og spiser da sammen med dem.

 

Har ikke snakket med lege om det, men vet at det kan skade forbrenningen over en tid.

 

 

 

Anonym poster: 86dfac8f76c7e6cb9a0eae3958a8b380

[*piami*]

Huff, har det på samme måte:S eneste forskjellen er at jeg er høygravid, med termin om 3 dager! Føler meg aldri sulten, og spiser rett og slett fordi jeg må. Kan fint gå hele dagen uten å ha spist, fordi jeg rett og slett glemmer det. Har til vanlig en hektisk jobb som frisør, der matpausen blir tatt hipp som happ.. Veldig ofte glemt rett og slett, fordi jeg står med kunder. Tror dette er grunnen til at jeg ikke føler "sult" fordi kroppen er blitt vant til lite mat. Huff, kan ikke være bra for kroppen :S Så lite råd å komme med herfra med andre ord, annet enn at jeg er likedan..

[Anonym bruker]

Kjenner meg på en måte igjen. Etter jeg gikk gravid med førstemann for nesten tre år siden mistet jeg matlysten. Er en person før før har vært veldig glad i mat. Har egentlig fortsatt siden det med liten matlyst, og er gravid igjen nå uten særlig mer matlyst. Er litt sånn som en over her beskriver, spiser fordi jeg vet jeg må. Er normalvektig til vanlig, så får i meg passe tror jeg. Men savner den matlysten!

 

Anonym poster: 3f873e70a72dfc259e8b7d8d293c4ebb

[Elsker livet]

Det er jo en eller annen form for spiseforstyrrelse. Kanskje du skulle starte dagen med å tvinge i deg et skikkelig måltid.

[Voilà]

Har du sjekket stoffskiftet ditt mens dette har pågått?

Når jeg har lavt stoffskifte er sulten stort sett borte.

Er eneste jeg kommer på, hvert fall

[Anonym bruker]

Samme her, før jeg ble gravid vel og merke. Vært sånn i noen år, og når jeg bodde hos mamma (flyttet ikke ut før jeg var 21) så fikk jeg ikke gå ut av døren før jeg hadde spist. Holdt meg normalt på vekta mi, var akkurat passe synes jeg. Alle andre synes jeg var tynn, men jeg har ikke hatt spiseforstyrrelser, det vet jeg. Bare ikke Vært sulten.

Nå når jeg er gravid, spiser jeg som en hest!

 

Anonym poster: 26d7dc914a2b55d8805fc24f3739bee9

[Anonym bruker]

Du ødelegger jo fordøyelsen og tarmene over tid, så du burde tvinge i deg selv f eks etn brødskive til frokost og en salat eller 2-3 knekkebrød til lunsj hvertfall... Og appetitten øker gjerne jo mer du spiser så det tar seg forhåpentligvis opp av seg selv ettersom du begynner å spise litt

 

Anonym poster: a1935394493a010352a5728f6431ab6c

[Gjest Antarctica]

Sørge for at de få tingene du spiser er næringsrike og av høy kvalitet, kanskje? En neve med Smash er jo godt, men det er jo mest tomme kalorier. Syns legen og evt en dietist skal få ta en kikk på deg. Kroppen er et verdifullt maskineri, vær snill mot den!

[Anonym bruker]

Morsomt. Skrev et tilsvarende innlegg for litt siden og fikk beskjed om å komme meg til psykolog...

 

Anonym poster: dcde26b7c5d16af48f614b5ecfa7ffcf

[Anonym bruker]

Jeg er også som deg, aldri sulten. Eller noen ganger men det er veldig sjeldent. Jeg vet jeg må spise og spiser ofte men lite. Men glemmer støtt og stadig å spise om jeg har fri endag. For når jeg er på jobb så spiser jeg mat før jeg drar på jobb, lunsj og når jeg kommer hjem. Det er rutine, og gjerne litt innimellom når jeg gårforbi en frukt skål osv. Men når jeg er hjemme glemmer jeg å spise for jeg er ikke sulten og den vanlige rutinen har jeg ikke da, men merker etterhvert at jeg ikke har spist siden jeg begynner å skjelve i hendene.

 

Men ikke noe galt med meg, men jeg må passe på at jeg spiser. Normale posjoner klarer jeg ikke å spise, spiser vel halvparten av hva ungene spiser. Vekta mi er helt grei, og jeg er frisk så da bryr jeg meg ikke stort.

 

Anonym poster: 5d836958b30566ddf3b50cd563c89b3c

[Gjest Siklerotte]

Jeg føler veldig sjelden at jeg er sulten, og de få gangene jeg gjør det, behøver jeg egentlig ikke å spise så mye mer enn en neve nøtter før jeg føler at det holder. Har for så vidt alltid vært sånn, og det er derfor en utfordring å huske at jeg må spise. Jeg glemmer det veldig fort, og ender ofte med å bare spise ett måltid om dagen. Dessuten er jeg rett og slett ikke så veldig matglad og småspist - selv om det (heldigvis) går litt opp og ned, og at jeg i perioder faktisk kan spise overraskende mye og da med en gang legger på meg noen kilo - skulle bare ønske at det alltid var sånn (altså matlysten).

 

Løsningen for meg er at jeg har laget en matplan, hvor jeg har faste tider der jeg skal spise bestemte mengder, og jeg spiser egentlig aldri spesielt mange tunge måltider, med unntak av middag. Har alltid nøtter tilgjengelig og knasker en god del på det (mye kalorier). Det er ikke alltid like lett å følge det slavisk, men det fungerer greit, for jeg bare vet at jeg må - og jeg tvinger meg selv om det absolutt ikke frister. Du er jo bare nødt til å tvinge deg selv til å spise, selv om det vokser i munnen.

[Anonym bruker]

Ahh...misunnelig!! Jeg er alltid sulten;)

 

Anonym poster: 83aceca7faa9aa5694ea3c1f83937c13