Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #1 Skrevet 23. januar 2013 Jeg er til vanlig ei godt oppegående mor som er blid å sprudlende og evig optimist. realistisk og har en trygg og god hverdag. Etter jeg fikk alle kroppslige hint måtte en graviditetstest handles. det var så spennende og gledelig nyhet om at vi venter barn i august. Så kom plagene for kroppen. sliter ofte med mat inntak pga at jeg reagerer på allt krydder og mye er kvalmende. av å ikke å få i meg mat blir jeg fortere gretten, hissig og redd og mindre aktiv. jeg spyr og sønnen min på 5 år er så omsorgsfull når sjefa er borte. :-) sku trodd av og til at de samarbeidet om å passe på mamma. :-) Men synes jo ikke han skal se mamma slik og guttungen skal absolutt være der. Hehr. vi er alene om morgenen da mannen i huset drar tidlig på jobb. :-) Ååå det er godt å kunne si noe positivt og. har hormoner uten grenser og er helt hysterisk til tider og utider. :-\ blir deppa av og ikke kunne styre det selv. Kan være jeg feller tårer om jeg blir rørt av eller lei meg for. bare for enkle ting jeg ellers ikke føler mye på. Hehe :-) går på skole og har ikke jobb. og bekymrer meg over alle mulige hindrer for fremtiden. lekte mindre med guttungen. og lager lite mat hjemme. ute av samspill evnen og hyggelige noen ganger. uff. jeg får så dårlig samvittighet. og rydder mindre og klager mer. ville omtrent ta abort og dra frå mannen fordi jeg hang meg opp i ting som han gjør bedre og blir selv værre. han er så go å støtter meg mye i alt jeg gjør godt og bra. han er forståelig over hormonene og lite næring om dagen. å tilgir når jeg innser. <3 det samme tilbake om han faktisk var han.. Men har dårlig samvittighet nå. ble en krangel på en hel kveld og barnet fikk en dårlig dag i barnehagen pga lite søvn og han følte seg utstøtt. vi kom så sent den morgenen i forhold til resten av gruppa. :-\ alt ble ok igjen men det måtte endel repatriering mellom oss her. og jeg har følt jeg hadde vært dem bedre foruten en god stund. det er ikke det jeg vil. jeg vil har kroppen i balanse igjen... jeg savner meg å det gjør guttene mine også.. <3 Føler jeg fremstår som psykisk gal i perioder. :-\ Anonym poster: efb7725df24d86341ded39d8e930a04e
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #2 Skrevet 23. januar 2013 Det er ikke enkelt å være syk/dårlig form når man er mamma. Men trøst deg med at dette går over snart:-) det er bare en kort periode hvor du ikke er helt på topp som mamma og kone, men så fort babyen er ut så kommer kroppen og helsen tilbake igjen. Jeg er i samme situasjon etter å ha vært alvorlig syk de siste 2 år. Er frisk nå, men lever fortsatt med bivirkninger som gjør at jeg ikke kan være tilsted 100% for min familie. Jeg har lært å sette forventningene mine lavere og oppdaget at barna synes det er bra bare jeg legger på sofaen når de ser tv eller spiller. Lykke til og god bedring. Anonym poster: 19805c1ce3b6361583caa702fb41e6dc
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2013 #3 Skrevet 23. januar 2013 Det er ikke enkelt å være syk/dårlig form når man er mamma. Men trøst deg med at dette går over snart:-) det er bare en kort periode hvor du ikke er helt på topp som mamma og kone, men så fort babyen er ut så kommer kroppen og helsen tilbake igjen. Jeg er i samme situasjon etter å ha vært alvorlig syk de siste 2 år. Er frisk nå, men lever fortsatt med bivirkninger som gjør at jeg ikke kan være tilsted 100% for min familie. Jeg har lært å sette forventningene mine lavere og oppdaget at barna synes det er bra bare jeg legger på sofaen når de ser tv eller spiller. Lykke til og god bedring. Anonym poster: 19805c1ce3b6361583caa702fb41e6dc så sterk du har vert. :-) og er. Takk det gir styrke at du deler din opplevelse.. :-) Anonym poster: efb7725df24d86341ded39d8e930a04e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå