En gang....

[Anonym bruker]

mistet jeg kontrollen å rev mitt barn i håret. Barnet har diagnose og krevende, men ingen unskyldning.

Dette er noe jeg andret dypt på og har blant annet snakket med familie om det, men i dag så sa jeg det til en venninne, helt uten å tenke meg, vi snakket om straff og barn generelt. Nå angrer jeg...

Hun må jo tro jeg er gal...

Samboer mener jeg ikke skal gå rundt å si det til folk, da det kan oppfattes veldig forskjellig...

Nå har jeg bare vondt i magen, hun tenker nok jeg er en utrolig dårlig mor....

 

Kan legge til at dette aldri har skjedd igjen, og at den episoden var et vendepunkt for meg, om hvordan jeg selv må håndtere utfordrende situasjoner.

 

Angrer på at jeg sa det...dumme..dumme meg......!!

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

[Anonym bruker]

Alle synes jeg er like dum siden ingen svarer ja. Off.

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

[humlesurr]

Sagt er sagt.

Siden det er en venninne av deg, så gå ut ifra at hun kjenner deg og vet at dette var en engangshendelse.

[Anonym bruker]

Jeg håper du angrer mer på at du rev barnet i håret enn at du sa det til venninnen din:)

 

Anonym poster: 3dfc24969ee3e89f7154794aa885b500

[Anonym bruker]

Sagt er sagt.

Siden det er en venninne av deg, så gå ut ifra at hun kjenner deg og vet at dette var en engangshendelse.

 

Ja, men allikevel noe holder man for seg selv. Sa det til min mor samme kveld det hendte da pga dårlig samvittighet, men føler jo hun tenker sitt innderst inne..at jeg kanskje er slem:(

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

[Anonym bruker]

Jeg håper du angrer mer på at du rev barnet i håret enn at du sa det til venninnen din:)

 

Anonym poster: 3dfc24969ee3e89f7154794aa885b500

 

Ja.

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

[wanda71]

Håper du ikke er for hard med deg selv pga dette. Du vet det var galt, du angrer og har dårlig samvittighet.

 

De fleste kan miste besinnelsen en eller annen gang og det med barn uten diagnose. Det kan være ekstremt slitsomt når man i tillegg har et barn med diagnose, lite søvn, lite hjelp, lite forståelse, summen av det kan tære hardt på tålmodigheten.

 

Det at du innrømmer det og ikke prøver å hemmeligholde det synes jeg er et sundt tegn.

[Anonym bruker]

Håper du ikke er for hard med deg selv pga dette. Du vet det var galt, du angrer og har dårlig samvittighet.

 

De fleste kan miste besinnelsen en eller annen gang og det med barn uten diagnose. Det kan være ekstremt slitsomt når man i tillegg har et barn med diagnose, lite søvn, lite hjelp, lite forståelse, summen av det kan tære hardt på tålmodigheten.

 

Det at du innrømmer det og ikke prøver å hemmeligholde det synes jeg er et sundt tegn.

 

Klart jeg er "normal" og har dårlig samvittighet. Takk for støtte! Venninna min sa at alle kan gjør feil en gang....er bare at jeg sa til meg selv at dette trenger ingen få vite for folk kan jo missforstå og tro jeg er gal om du skjønner...

 

Det er ingen unskyldning, men var supersliten etter mange uker alene med barna ( mannen reiser), og det toppet seg, jeg rev barnet i håret, ikke særlig hardt, men nok til at barnet stoppet å kikket på meg. Jeg har hatt vondt i hele meg siden, og angrer får at jeg sa det i kveld. Det bare glapp ut av meg.

 

Jeg skal prøve å ikke tenke mer nå. Kjenner at klumpen gjør vondt.

 

HI

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

[wanda71]

Håper du ikke er for hard med deg selv pga dette. Du vet det var galt, du angrer og har dårlig samvittighet.

 

De fleste kan miste besinnelsen en eller annen gang og det med barn uten diagnose. Det kan være ekstremt slitsomt når man i tillegg har et barn med diagnose, lite søvn, lite hjelp, lite forståelse, summen av det kan tære hardt på tålmodigheten.

 

Det at du innrømmer det og ikke prøver å hemmeligholde det synes jeg er et sundt tegn.

 

Klart jeg er "normal" og har dårlig samvittighet. Takk for støtte! Venninna min sa at alle kan gjør feil en gang....er bare at jeg sa til meg selv at dette trenger ingen få vite for folk kan jo missforstå og tro jeg er gal om du skjønner...

 

Det er ingen unskyldning, men var supersliten etter mange uker alene med barna ( mannen reiser), og det toppet seg, jeg rev barnet i håret, ikke særlig hardt, men nok til at barnet stoppet å kikket på meg. Jeg har hatt vondt i hele meg siden, og angrer får at jeg sa det i kveld. Det bare glapp ut av meg.

 

Jeg skal prøve å ikke tenke mer nå. Kjenner at klumpen gjør vondt.

 

HI

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

 

 

 

Skjønner at du har det vondt, har hatt samme følelsen selv når jeg har gått over streken. Det blikket du får fra barnet går rett i sjelen på en.

 

Jeg ropte kjempe høyt i dag da sønnen min holdt på å velte en bolle med pannekakerøre ut over benken. Han skvatt og så på meg med de største øynene, så faktisk redd ut. Ba om unskyldning og forklarte hvorfor jeg ropte som jeg gjorde. Var ikke noe god følelse nei.

[Anonym bruker]

Håper du ikke er for hard med deg selv pga dette. Du vet det var galt, du angrer og har dårlig samvittighet.

 

De fleste kan miste besinnelsen en eller annen gang og det med barn uten diagnose. Det kan være ekstremt slitsomt når man i tillegg har et barn med diagnose, lite søvn, lite hjelp, lite forståelse, summen av det kan tære hardt på tålmodigheten.

 

Det at du innrømmer det og ikke prøver å hemmeligholde det synes jeg er et sundt tegn.

 

Klart jeg er "normal" og har dårlig samvittighet. Takk for støtte! Venninna min sa at alle kan gjør feil en gang....er bare at jeg sa til meg selv at dette trenger ingen få vite for folk kan jo missforstå og tro jeg er gal om du skjønner...

 

Det er ingen unskyldning, men var supersliten etter mange uker alene med barna ( mannen reiser), og det toppet seg, jeg rev barnet i håret, ikke særlig hardt, men nok til at barnet stoppet å kikket på meg. Jeg har hatt vondt i hele meg siden, og angrer får at jeg sa det i kveld. Det bare glapp ut av meg.

 

Jeg skal prøve å ikke tenke mer nå. Kjenner at klumpen gjør vondt.

 

HI

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

 

 

 

Skjønner at du har det vondt, har hatt samme følelsen selv når jeg har gått over streken. Det blikket du får fra barnet går rett i sjelen på en.

 

Jeg ropte kjempe høyt i dag da sønnen min holdt på å velte en bolle med pannekakerøre ut over benken. Han skvatt og så på meg med de største øynene, så faktisk redd ut. Ba om unskyldning og forklarte hvorfor jeg ropte som jeg gjorde. Var ikke noe god følelse nei.

Håper du ikke er for hard med deg selv pga dette. Du vet det var galt, du angrer og har dårlig samvittighet.

 

De fleste kan miste besinnelsen en eller annen gang og det med barn uten diagnose. Det kan være ekstremt slitsomt når man i tillegg har et barn med diagnose, lite søvn, lite hjelp, lite forståelse, summen av det kan tære hardt på tålmodigheten.

 

Det at du innrømmer det og ikke prøver å hemmeligholde det synes jeg er et sundt tegn.

 

Klart jeg er "normal" og har dårlig samvittighet. Takk for støtte! Venninna min sa at alle kan gjør feil en gang....er bare at jeg sa til meg selv at dette trenger ingen få vite for folk kan jo missforstå og tro jeg er gal om du skjønner...

 

Det er ingen unskyldning, men var supersliten etter mange uker alene med barna ( mannen reiser), og det toppet seg, jeg rev barnet i håret, ikke særlig hardt, men nok til at barnet stoppet å kikket på meg. Jeg har hatt vondt i hele meg siden, og angrer får at jeg sa det i kveld. Det bare glapp ut av meg.

 

Jeg skal prøve å ikke tenke mer nå. Kjenner at klumpen gjør vondt.

 

HI

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0

 

 

 

Skjønner at du har det vondt, har hatt samme følelsen selv når jeg har gått over streken. Det blikket du får fra barnet går rett i sjelen på en.

 

Jeg ropte kjempe høyt i dag da sønnen min holdt på å velte en bolle med pannekakerøre ut over benken. Han skvatt og så på meg med de største øynene, så faktisk redd ut. Ba om unskyldning og forklarte hvorfor jeg ropte som jeg gjorde. Var ikke noe god følelse nei.

 

Ja jeg vet. Nesten som jeg hater meg selv.

 

Anonym poster: d0eb55949c987d85f58136dacf3a48a0