Pusher jeg for mye på 7 åringen?

[Anonym bruker]

Har en 7 åring som aller helst kun vil sitte hjemme å spille/se tv.

Han er med på håndball og skirenn, før vi drar dit vil han IKKE, han vil jo helst sitte hjemme, og har lite besøk av andre barn, og går ikke ut selv for å besøke noen (flyttet hit i høst, men han kjente barna i nabolaget, var litt mer ut til kompiser før vinteren).

Han er aktiv med på håndballen og ski, når vi først drar dit, klager ikke da, ser ut til å kose seg da.

Jeg er gravid i 7.mnd å klarer ikke å være så aktiv med han ut.

 

Grunnen til at jeg pusher er at jeg synes det er viktig at barn er aktive, at de er sosiale, og at de lærer seg lag spill.

Vi har ikke vært en så super aktiv familie, som har dratt mye på turer og lignende, bodde tidligere i ett hus som "spiste" opp vår energi pga at vi mistrivdes. Men har ett stort mål om å bli mer aktiv etter at jeg er ferdig med å gå gravid, da jeg elsker turer (før sykemelding var jeg på turer 2-3 dager i uka på jobben i Bhg), og jeg savner det utrulig mye.

 

Ser jo selv at vi som voksne ikke er så gode forbilder, så derfor lurer jeg på om jeg gjør rett i å pushe han til å være med på ski og håndball?

Jeg kjører til og fra, og er tilstede HVER gang under rennet/treningen da.

 

Anonym poster: 27c7f8d28868d44fe258e8746309023c

[Anonym bruker]

Jeg syns det er viktig at barna kommer seg ut fast og rører på seg i dagens spillsamfunn så jeg ville fortsatt og sende han på trening.

8 åringen her må også pushes litt for å gå på trening, men han stortrives når han først er her.

Han er veldig sosial og har mye besøk, men ville helst ha spilt hele tiden hvis han hadde fått velge selv.

 

 

Anonym poster: 7f4ca692bb671ca984eed66e5578a38b

[Anonym bruker]

Er håndball og ski aktiviteter han har valgt, eller som du har valgt for han? Selv om det er det ALLE i nærmiljøet driver med, betyr det ikke at det der det din sønn trives med. I så fall kommer han til å slutte det øyeblikket han får mulighet til det og du risikerer at han ikke er like aktiv i voksen alder. Det finnes dessuten andre aktiviteter man kan drive med utenom idrett.

 

Jeg har alltid mislikt lagidrett, ville i hvert fall ikke trivdes om min mor hadde fraktet meg til håndball. Min greie var musikk og alpint, deretter kampsport. Min mann spilte litt fotball, men mest sjakk.

 

Kanskje din sønn trenger å prøve noe nytt? Eller det er kanskjenbare en fase?

 

 

Anonym poster: 8d5327bae93a2b3d3b67881d0b510bf3

[Anonym bruker]

Hi her.

Har prøvd ulike ting, og har vært de to tingene som har falt mest i smak, har tidligere prøvd fotball og volleyball feks men det falt ikke i smak, og det vises veldig på trening, og da har vi droppet det.

Han ønsker å spille bassgitar eller trommer, men det var fra 3.klasse, så blir evt fra høsten.

 

Det er fysisk aktivitet jeg synes er viktig, for kropp og helse sin del, kan ikke kun sitte i ro, det er jo ikke bra.

 

Anonym poster: 27c7f8d28868d44fe258e8746309023c

[Anonym bruker]

Det viktigste er at han er aktiv, og at han forblir det livet ut, ikke nødvendigvis at han driver med sport/idrett. Støtter deg når det gjelder å begrense tv og spill, men som sagt, jeg ville steilt veldig om min mor "tvang" meg på trening. Det er veldig særnorsk å legge mye vekt på organisert idrett fremfor andre aktiviteter i barndommen, men at frafallet er så stort som det er når man kommer i tenårene tyder på at ikke alle synes det er like kjekt.

 

Har du spurt om han kunne tenke seg individuell idrett fremfor lagidrett? Kampsport er veldig bra, man får god trening og moralen/etikken er veldig positiv. Dessuten er det noe der alle kan bli gode, man spiller på sine sterke sider og utvikler de. Jeg drev med Taekwondo og digget det, men karate og judo er også veldig bra for barn. Ellers fant min nevø seg selv i klatring og i Røde Kors for ungdom, han hatet fotball og var litt forsiktig av seg, nå er han veldig aktiv i RK. Han får mye fysiske aktivitet med de, samtidig som han får trening i førstehjelp.

 

Anonym poster: 8d5327bae93a2b3d3b67881d0b510bf3