Selvmordstanker

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med angst og periodevis depresjoner hele livet. Ble kastet ut hjemmefra i ung alder og rotet meg bort i rus og annen dritt, men fikk en sønn og klarte å komme meg ut av det. I dag er jeg mor til 2, separert fra en voldelig eks mann og i ordentelig jobb for første gang i mitt liv, så man skulle tro at livet endelig smiler til meg. Problemet er at jeg sliter veldig med angst og depresjoner og flere ganger i mnd vurderer å ta livet mitt. Jeg tør ikke snakke med noen om dette for jeg er redd de tar barna fra meg. Jeg sliter med søvnproblemer, og tar melatonin hver natt for å sove og periodevis innsovningstabletter. Er redd for å virke pillenarkoman hvis jeg spør legen om mer enn 1 resept på 30 innsovningstabletter i løpet av ett år, men når angsten herjer som verst er dette den eneste måten å få litt ro på. Er også redd for at jeg ikke skal få mer innsovningstabletter hvis jeg forteller om selvmordstankene mine og at legen vil kontakte barnevernet. Jeg har jobbet veldig hardt med å komme dit jeg er nå og er så redd for at alt skal briste. Er redd for at jeg vil slite meg ut i jobben for der må jeg være fresh og holde maska og late som at alt er ok. Er det noen som har noen råd til meg? Jeg gråter flere ganger daglig, fra jeg står opp om morningen og jeg sliter med å holde tårene tilbake på jobb.

 

Anonym poster: 5d4cf6e10a5a274a323fc1bbc70dfbd2

[Ikkesåallerværst]

Du må snakke med legen din, og få en henvisning til psykolog eller annet. Jeg tror ikke 30 innsivningstabeletter i året er mye, men det er jo bedre om du på sikt får hjelp til selve grunnen til at du ikke sovner, enn at du kun får medisiner. Det skal for de fleste leger enorme mengder med bekymring rundt foreldrenes fungering før de melder barnevernet, jeg tror ikke du risikerer noe.

 

For deg selv og ungene dine, søk og ta i mot hjelp! Det har du fortjent etter en sånn bakgrunn.

[DotM]

Søk hjelp, ta kontakt med legen. Det er det beste du kan gjøre både for deg og barna

[Anonym bruker]

Enig med dem over. Snakk med legen din og få en henvisning til en psykolog. Håper ting går bedre for deg, du har jo bevist at du er en sterk person! Lykke til!

 

Anonym poster: e3bfb7225f0d299adfcf35f9926d1970

[Anonym bruker]

Helsevesenet ser på det som en god ting å ta kontakt før det blir for ille! Det betyr man tar ansvar for seg, sitt liv og sine barn.

 

Jeg har slitt i flere år etter jeg levde med en voldelig mann. Har fått diagnosen posttraumatisk stess. Har fått veldig god hjelp fra fastlege og dps. Fortsatt ikke sett noe til barnevernet.

 

Håper det order seg for deg hi, god bedring!

 

Anonym poster: fd27f5d0d9c143c0b746a4da0f3374fc

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen, skal se om jeg får kvinnet meg opp. Synes det er innmari vanskelig bare å skulle si til jobben at jeg skal til legen, for jeg er redd de ser grunnen lyse ut av øynene mine. Posttraumatisk stress.... Har faktisk lurt på om jeg lider av noe sånt eller om jeg bare er uheldig skrudd sammen og hadde slitt med disse problemene uansett...

 

Anonym poster: 5d4cf6e10a5a274a323fc1bbc70dfbd2

[Anonym bruker]

Er det forresten noen som har erfaring fra Alternativ til vold og terapien de har for voldsutsatte kvinner?

 

Anonym poster: 5d4cf6e10a5a274a323fc1bbc70dfbd2

[Anonym bruker]

Helsevesenet ser på det som en god ting å ta kontakt før det blir for ille! Det betyr man tar ansvar for seg, sitt liv og sine barn.

 

Jeg har slitt i flere år etter jeg levde med en voldelig mann. Har fått diagnosen posttraumatisk stess. Har fått veldig god hjelp fra fastlege og dps. Fortsatt ikke sett noe til barnevernet.

 

Håper det order seg for deg hi, god bedring!

 

Anonym poster: fd27f5d0d9c143c0b746a4da0f3374fc

 

Jeg støtter det som anonym # 5 skriver!

 

Det ses på som en ressurs at man vet når man skal søke hjelp. Det viser at man tar ansvar med å be om hjelp i en periode når man trenger det.

 

Det er ikke rart du har det tøft med det du har gått gjennom. Både angst og depressjon er naturlig reaksjon på slike traumer. Men det betyr ikke at du kommer til å ha det slik bestandig!

 

Tenk på alt det du har utrettet - du er faktisk veldig sterk! Du er sterk selv om du akkurat nå trenger hjelp!

 

Så ring legen din i morgen og få en time raskt, fortell akkurat hvor tøft du har det, og at du ønsker deg hjelp, at du trenger hjelp.

 

Du har oppnådd så mye - du har kuttet ut rus, kommet deg bort fra en voldelig mann, og du er mamma for to barn, du har en god jobb! Du har så mye, og det vitner om stor stryke at du har greid det. Å be om hjelp nå er ikke noe skam. Det er nødvendig for at du skal komme over den kneika du har nå.

 

Det kan også være en idé å søke Home Start eller andre lignende organisasjoner om hjelp, slik at du kan få litt støtte og avlastning. Vet om flere som har hatt veldig mye positiv hjelp i det.

 

Ring legen din i morgen og bestill en time, da er du i gang mot å få det bedre!

 

Stor klem <3

 

Anonym poster: 60c36f95a1f7b004662bf7a2a18d3fa9

[Anonym bruker]

Tusen takk til deg også, jeg skal stole på at det er riktig som dere sier og ikke vente mer på at det skal gå over av seg selv...

 

Anonym poster: 5d4cf6e10a5a274a323fc1bbc70dfbd2

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen, skal se om jeg får kvinnet meg opp. Synes det er innmari vanskelig bare å skulle si til jobben at jeg skal til legen, for jeg er redd de ser grunnen lyse ut av øynene mine. Posttraumatisk stress.... Har faktisk lurt på om jeg lider av noe sånt eller om jeg bare er uheldig skrudd sammen og hadde slitt med disse problemene uansett...

 

Anonym poster: 5d4cf6e10a5a274a323fc1bbc70dfbd2

 

Sannsynligvis har du PTSD. Da må du få annen hjelp enn innsovningstabletter. Jeg har hatt det selv, og her ble de såkalte "lykkepillene" redningen. Jeg gikk på de i 4 år, og er nå pillefri og angstfri:)

 

Anonym poster: 7cf044466ae8d8dbab7c185efdc4e74a