har i dag vært på ultralyd! :)

[Berlinerbolla]

Er ca 15 uker på vei og var i dag på ultralyd. Vi var veldig spente på hvem som skjulte seg i magen og fikk vite at det var mest trolig en gutt! ! (følelsene med en gang var blandet, for gikk opp for meg siden vi kun har gutter at her aldri vil bli noen jente og det som følger med der... Det var rart! )

 

Jeg hadde virkelig ønsket meg jente denne gangen, men seff ikke på bekostning av den perfekte gutten som bor i magen min. Men føles litt sårt dette med jente... Noen andre som har hatt det slik??

 

Jordmoren sa jo at vi måtte ikke stole 100% på det men heller vente til ordinære ultralyden og event Fikk bekreftet det der.

 

Jeg er glad for babyen i magen og den som bor der, men føler meg bare paff og ikke jublende glad som de tre andre gangene vi har vært på ultralyd. Mannen gliste fra øre til øre, han var veldig glad

Litt dårlig samvittighet, for vet jo at når alt kommer til alt er kjønn likegyldig. Vi er heldige som har en frisk perfekt baby i magen.

[Rose04]

Jeg var på UL i uke 13, og da trodde jordmoren det var gutt, men var ikke sikker i det hele tatt. Jeg hadde håpet på jente siden vi har gutt fra før, men var glad for at alt så bra ut. Hadde vel fortsatt håpet om at det skulle være jente likevel siden det var så tidlig. På ordninær UL fikk vi vite at det var gutt, og selv om jeg frafør var forberedt på gutt, var liksom alt håpet ute om en jente nå, så ble veldig lei meg. Uff, veldig dårlig samvittighet også.:-( Var litt kjip noen dager, men nå etter noe uker er det heldigvis litt bedre, og tenker på alle fordelene med samme kjønn og alle bekymringene vi slipper med bare gutter:-) Begynner å glede meg mer og mer nå heldigvis. Når gutten er ute tenker jeg nok ikke mer på at jeg heller ville hatt jente. Uansett, skjønner veldig godt at du tenker sånn. Men det er jo ikke så mye å gjøre med, og etter noen uker vil man bare ha babyen i magen og tenker ikke på noe annet.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg skjønner hva du mener, selv om jeg har to gutter og en jente. Ønsket meg veldig jente med nummer en, og ble også litt paff da jeg fant ut at det var gutt. Litt samme med nummer tre, egentlig, selv om jeg da har en jente mellom.

 

Men for meg så er det sånn at jeg har best kontakt med guttene mine, for jenta er en skikkelig pappajente, så jeg storkoser meg som guttemamma. Allikevel kjenner jeg at jeg håper på en jente nå, men vet jo at når babyen blir født, blir man SÅ glad, og vil jo aldri bytte ut den babyen med en jentebaby!

 

Jeg skjønner deg da enda bedre siden dere har tre gutter fra før. Ikke ha dårlig samvittighet på den lille følelsen, det gjør jo ikke at du er mindre glad i babyen!

[Berlinerbolla]

Gutten i magen er jeg veldig glad for, og kunne ikke byttet han ut, men blir jo ingen jenter her (( det har jeg litt vanskelig med å takle nå føler jeg. Rart, for vi hadde ikke tenkt oss flere enn tre, og jeg hadde i grunn forsonet det med meg da at her ikke ble noen jenter, men så kom denne overraskelsen her og begynte å tenke i de baner at kanskje det var jenta denne gangen. Og ikke hjelper det heller med alle rundt som sier; ja nå kommer vel jenta! Og: ja nå håper du vel det er jenta som kommer!? eller; er det jenta dere prøver på nå? !?