Noen som lever med en mann som ikke elsker deg?

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at mannen ikke lenger elsker meg. Og ikke går det an å prate med ham om utfordringer i forholdet, han stenger seg inn i seg og trekker seg unna. Flere i samme situasjon?

 

Anonym poster: 4698568f4b5dfe94347e78111b0da0a8

[Anonym bruker]

Nei. Det er vel ingen som har så lite selvrespekt at de blir i forholdet for enhver pris.

 

Anonym poster: 327efb59d5feb22a4d9ec8e75b12654e

[nawi]

Arg! Blir så sint på deg som svarer over her. Har du ikke noe hyggelig å si, kan du holde munn! Til HI: Ja, jeg har vært i et slikt forhold i lang tid, men gikk ut av det nå til nyttår. Han var glad i meg som mor til våre barn og ønsket å fortsette forholdet. Jeg vurderte lenge for og i mot, men bestemte meg for at jeg fortjente bedre. Nå har jeg bodd alene bare i 3 uker. Håpet er at han skal finne ut hvor mye han savner meg, og at vi finner tilbake til hverandre. Gjør vi ikke det, fortjener jeg bedre, og det finnes sikkert en annen mann der ute som kan sette pris på meg og elske meg for den jeg er. Vet hvordan du har det. Det er utrolig vondt å leve i et slikt forhold.

[Anonym bruker]

Lite selvrespekt og greier ja... Problemet ligger i følgende:

* Han og hans familie er min eneste omgangskrets, bortsett fra fjerne bekjente (skal ikke gå inn på hvorfor)

* Jeg har null avlastning fra andre og kommer aldri til å få det

* Han er en god farsfigur for barn jeg har fra før, og vi skal ha et felles barn straks

* Vi eier hus, husdyr, bil sammen. Selv om jeg har god lønn, har jeg ikke sjanse til å beholde huset

* Jeg elsker ham fremdeles

* Hvis jeg blir alene, så finner jeg aldri noen ny som er bedre. Har prøvd å være alene i mange år, og det er ikke noe for meg.

 

HI

 

 

Anonym poster: 4698568f4b5dfe94347e78111b0da0a8

[Mamsen<3]

Nei. Det er vel ingen som har så lite selvrespekt at de blir i forholdet for enhver pris.

 

Anonym poster: 327efb59d5feb22a4d9ec8e75b12654e

 

Har ikke noe om selvrespekt når man har barn sammen.

Kan ikke bare gå ut av et forhold fordi man møter motgang innimellom. Og har man barn er de første pri.

[nawi]

Lite selvrespekt og greier ja... Problemet ligger i følgende:

* Han og hans familie er min eneste omgangskrets, bortsett fra fjerne bekjente (skal ikke gå inn på hvorfor)

* Jeg har null avlastning fra andre og kommer aldri til å få det

* Han er en god farsfigur for barn jeg har fra før, og vi skal ha et felles barn straks

* Vi eier hus, husdyr, bil sammen. Selv om jeg har god lønn, har jeg ikke sjanse til å beholde huset

* Jeg elsker ham fremdeles

* Hvis jeg blir alene, så finner jeg aldri noen ny som er bedre. Har prøvd å være alene i mange år, og det er ikke noe for meg.

 

HI

 

 

Anonym poster: 4698568f4b5dfe94347e78111b0da0a8

Det hørtes jo fryktelig trist ut! Det er mye som skal tas med i betraktning her, og det er bare du som kan ta det valget om hva som er best for deg og dine barn. Men har han sagt at han ikke elsker deg da? Kanskje det er noe annet som plager han. Redd for å bli far??? Uvant at du er gravid? Jeg vet ikke, men du må prøve å få ut av han hva som er feil. Kanskje han fortsatt elsker deg, men at det er andre ting som plager han. Familierådgivning?

[Mamsen<3]

Lite selvrespekt og greier ja... Problemet ligger i følgende:

* Han og hans familie er min eneste omgangskrets, bortsett fra fjerne bekjente (skal ikke gå inn på hvorfor)

* Jeg har null avlastning fra andre og kommer aldri til å få det

* Han er en god farsfigur for barn jeg har fra før, og vi skal ha et felles barn straks

* Vi eier hus, husdyr, bil sammen. Selv om jeg har god lønn, har jeg ikke sjanse til å beholde huset

* Jeg elsker ham fremdeles

* Hvis jeg blir alene, så finner jeg aldri noen ny som er bedre. Har prøvd å være alene i mange år, og det er ikke noe for meg.

 

HI

 

 

Anonym poster: 4698568f4b5dfe94347e78111b0da0a8

 

Det er nok ikke lett. Blir heller ikke lettere med tanken på at dere skal ha et barn sammen.

Håper dere finner ut av det og at dere finner tilbake til hverandre.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg levde med en mann i mange år - om han ikke elsket meg eller om han ikke elsket meg nok er ikke godt å si. Hadde omtrent de samme grunnene som deg til å bli. Jeg ble i alle fall alvorlig syk av det. Brøt ut og er nå på bedringens vei.

 

Anonym poster: 0de32ef33ae7c9094566549b62dd8395

[Lilje Sille ♀♀♂]

Det er ikke bare graviditetshormonene som spiller deg et puss da?

 

Jeg ville ikke gjort noe overilt i denne situasjonen, vent og se om det blir bra! Til babyen er vel ute og du har blitt deg selv igjen..

 

Mange menn som friker ut litt ved tanken på fødsel, det å bli far, redsel for at noe skal gå galt. Og nesten alle menn har problemer med å sette ord på sine følelser..

[Anonym bruker]

Jeg levde med en mann i mange år - om han ikke elsket meg eller om han ikke elsket meg nok er ikke godt å si. Hadde omtrent de samme grunnene som deg til å bli. Jeg ble i alle fall alvorlig syk av det. Brøt ut og er nå på bedringens vei.

 

Anonym poster: 0de32ef33ae7c9094566549b62dd8395

 

Hvordan syk ble du?

 

Anonym poster: 07db46c8a56683ef287f8218784cc995

[Anonym bruker]

Tror du har skrevet om dette før. Det er veldig vondt å erkjenne at det er slik og bare du som vet hva du kan orke å leve med.

 

Anonym poster: 4a425502cf257ee4f455adbfb4f93ec7