Inspirert: Erting/mobbing i barnehagen.

[Anonym bruker]

Jeg må bare forklare at jeg synes det er litt vanskelig å vite hva man skal kalle det når det skjer negative hendelser i bhg. Dette fordi barna er små, og mangler evne til å mentalisere(sette seg inn i andres tanker, og se seg selv utenfra). Men uansett; Barnet mitt er en av to barn i bhg som er svært utsatt blant tre-fire andre barn. Han får sjelden være med på leken uten at det er på deres premisser(f.eks. "Bare hvis du henter spader til oss først" eller "Da må du være hunden"). Og det er om han i det heletatt får være med.

 

De er flere ganger daglig slemme med han med spark, slag og ord. Dette kamuflerer de ofte med å leke "slosseleker" hvor barnet mitt alltid ligger underst, eller de er alle mot han. Noen dager er bedre enn andre, men bhghverdagen for mitt barn er tøff! Bhg har tatt tak i dette og jobber mye med å forebygge og ta tak i det om det skjer. Men de har ikke sjangs til å være der barna er til enhver tid. De er to voksne på 12 barn. På morgenen kommer ped.leder kl 10, og på ettermiddagen drar han kl 14. I tillegg til dette er det flere møter i uka. Dette betyr at de ofte er en voksen alene med 12 barn.

 

Vi har en åpen dialog med bhg, slik at vi får vite hva som har skjedd i løpet av den dagen, men jeg er usikker på om de får med seg alt som har skjedd. Barnet mitt kan beskrive andre hendelser enn de beskriver. Hva hadde dere som foreldre gjort i denne situasjonen? Jeg så i en annen tråd at det var ei mor som hadde tatt kontakt med barnas foreldre. Det kunne aldri falt meg inn egentlig, men er det "vanlig"?

 

Anonym poster: 98ee7af914d16da922fbd2895d5581e0

[Anonym bruker]

Huff, fikk skikkelig vondt av sønnen din nå. Spesielt dette med "Bare viss du henter spader til oss først" osv. En periode var det en 5 åring som ofte var slem mot min 3 åring i bhg. Han dytta ofte og kasta stein på jenta mi nesten daglig. Etter hvert begynte hun å grue seg til å gå i bhg. Jeg tok opp dette med bhgpersonnelet flere ganger, men ofte avfeide de det med at "XXX er ikke så flink med ord, han vil egentlig bare leke". Jeg ga meg ikke, og begynte å spørre jenta mi i garderoben hver dag foran de ansatte om hvordan hun hadde hatt det. Hun svarte ofte at XXX hadde slått henne, og det funket tydeligvis å gjøre det på denne måten for oss. For de ansatte tok faktisk dette problemet på alvor, og heldigvis ble det mye bedre Så bare stå på ditt, det er ikke greit at barn skal oppføre seg slik overfor hverandre.

 

Anonym poster: 1d7a8a3acf05bdf4503183220830726f

[MaybeAgain]

Denne var vanskelig.... Og veldig sår for en foreldre, er jeg helt sikker på.

 

Jeg er ja,men ikke sikker på hva jeg ville gjort, men om du allerede har snakket med bhg og deikke klarer å løse det selv, er det kanskje en ide å snakke med barnehageansvatlig i kommunen. De har flere måter å støtte lokale bhg på i denne type saker. Og det høres kanskje utmaom om denne bhg trenger det?

 

Eller så ville jeg vurdert å søke overgang til ny bhg. Kanskje en litt sørre med litt flere oksneog mer struktur (høres det ut som?) på oppfølging av de ulike gruppene barn....

 

Huff, det må være vondt å være mor i en slik situasjon.

 

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon! Føler med både deg og barnet ditt! Det skal slett ikke være slik for et barn i barnehagen, og erfaringsmessig vil jeg si du må få ham bort derfra, heller enn å forsøke å ordne opp i ting.

Dette mener jeg fordi ressursmangelen er prekær og vil ikke bli tatt tak i før det kommer mer penger/annen politikk på bordet.

Jeg har sett det før, det er bare å stå på krava mens det står på, men enten må ditt barn bort eller det barnet som er "lederen" blant de andre. Evt at noen flytter/nye kommer til kan gjøre susen i en slik gruppe, men det krever alltid ressurser, dessverre.

I en barnehage flyttet de rundt på barna på andre avdelinger, kan det være en mulighet?

Ikke la barnet ha så tøff hverdag over tid iallefall.

Lykke til.

 

Anonym poster: 904873874825e335e16edeae3ef38f72

[Anonym bruker]

Jeg ville kontaktet de "slemme" barna sine foreldre. Hadde mitt barn vært med på å mobbe et annet ville jeg ønsket å vite det, så vi kunne tatt tak i det hjemme og jobbet forebyggende.

 

Hvis det ikke hadde blitt rask bedring ville jeg byttet barnehage. Men ikke sikkert det finnes flere barnehager det du bor? Veldig vanskelig situasjon om ikke, man kan jo ikke ta ut ungen og slutte å jobbe selv om barnet blir mobbet. Hadde i verste fall vurdert å flytte, for mobbing kan ødelegge livet til gutten sin for alltid. Hvis man allerede er vant med å ha offerrollen når man begynner på skolen blir man fort hakkekyllingen der også, og så baller det på seg...

 

Anonym poster: e1de0b8da27a9c4e530a5746a9d57c58

[Kaklehøna]

Det ene barnet mitt har litt samme problem som ditt. jeg tok dette opp med styrer i barnehagen for en tid tilbake. Hun anbefalte meg å ta kontakt med foreldrene til de andre barna. Jeg har enda ikke gjort det, fordi jeg føler at det er barnehagen sitt ansvar, siden dette skjer i barnehagen. Samtidig så hadde jeg satt pris på at foreldre kontaktet meg om mitt barn var ufyselig med andre. Så jeg ender nok opp med å kontakte dem.

[Anonym bruker]

Får vondt i både Mamma-hjertet og Barnehagetante-hjertet når jeg leser dette. Her tenker jeg at det kan vært lurt å gå over hodet til ped.leder (han må jo være på avdeling, da!!! Det var da voldsomt så mye ubunden tid han hadde??).

Snakk med styrer, kjør hardt og legg press på dem. Be alternativt om et møte med ped.leder og foresatte til barna som er ugreie. Dersom de ikke klarer å bedre barnehagehverdagen til sønnen din snarest ville jeg vurdert å søke overflytting.

 

Anonym poster: 639061cd5bdf2831f722a470263d680e

[Ikkenonick]

Vi har kun opplevd en slik situasjon med vår datter, og jeg ringte umiddelbart foreldrene til de andre barna.

Ikke for å kjefte eller slikt, men for å fortelle at her har det oppstått et problem jeg ser vi trenger å fikse med en gang, før det får lov til å eskalere.

Løsningen vår var å konstruere vennskapene på barnas vegne.

Barna ble i tur og orden invitert hjem til oss, med aktiviteter, moro og selvfølgelig noe "egentid" for barna. Vi lot de rett og slett bli bedre kjent og knytte vennskapsbånd og ha felles historier i barnehagen etterpå. Altså et felleskap. Det fungerte utmerket med de barna det gjaldt hos oss.

[Anonym bruker]

Jeg hadde også et "problem" med hvordan et barn behandlet mitt barn. Men ALDRI ta det med foreldrene, det vil mest sannsynlig ikke løse problemene da de fleste foreldre vil gå i forsvarsposisjon. Det beste er å ta dette med barnehagen, noe du har gjort. Vårt problem var ikke like ille som det dere har, selv om det var ille nok. Jeg vil kalle det som din sønn opplever for mobbing.

 

Barnehagen må ta tak i dette, de må sette inn ekstra ressurser, Hahsamtaler med foreldrene til barna det gjelder og eventuelt veiledning. Sette i gang tiltak som fungerer. De kan overhode ikke være en voksen på 12 barn. Du må stille krav til barnehagen. Dere har krav på en barnehageplass dere er fornøyd med. Desverre står dette ofte på økonomi. Hvis du ikke kommer noen vei, kan du sende en klage til kommunen (barnehageannsvarlig, ansvarlig for oppvekst el.). Hjelper ikke det kan du sende en ny klage, denne gangen til fylkeskommunen, fylkesmannen har øverste ansvar for barnehagene, enten de er private eller kommunale.

 

Jeg har selv vært igjennom denne prossessen. Og det var slitsomt både for meg og de ansatte på mitt barns avdeling. De hadde mer enn nok ressurser, men gjorde ikke en tilstrekkelig jobb og muligens manglet kompetanse, det vet jeg ikke. Men jeg ga meg ikke, og vi vant. Fikk beklagelse etter beklagelse fra flere hold og problemet ble til slutt løst. Det tok nesten tre måneder. Hadde jeg skulle valgt igjen hadde jeg heller løst det enkelt med å bytte barnehage.

 

Anonym poster: 58340772c3cd9c7522c61841e9e908a2

[Anonym bruker]

nå sitter jeg på den andre siden av en slik sak.. jeg jobber i bhg og har fått ansvar for å rette en slik situasjon.. et barn blir regelmessig mobbet.. det er det vi kaller det, og det er i realiteten mobbing det er..

 

ï denne saken er det jeg som oppdaget problemet og avdekket omfanget.. så det ble min oppgave å informere foreldre til alle parter og informere kollegaer om hvordan vi skal løse saken..

 

jeg kan ikke si hva du skal gjøre.. men du kan jo foreslå til pedleder at de skal dele ut brosjyrer om mobbing i bhg? det finnes fra utdanningsdirektoratet eller man kan google og laste ned selv.. det har vi gjort.. delte ut til alle,,, så foreslå at månedens tema/prosjekt kan handle om venner. snakke om venner og uvenner, tegne bestevennen sin, hva det vil si å være slem og hva barna skal gjøre når noen er slem.. (gå til voksne) dette krever jo at de ansatte blir med på saken, og tar den like alvårlig som deg..

 

i vårt tilfelle har vi ressurser nok til at en voksen kan noen timer i uka "fotfølge" barnet som blir mobbet.. den voksne er ikke inn i leken, og står gjerne 100m unna.. men skal hele tiden ha øye på barnet.. så hvis en vond situasjon oppstår skal man kunne gripe inn raskt.. ingen barn skal oppleve å bli mobbet værken psykisk eller fysisk.! og vold i bhg er det uansett nulltoleranse på! kjenner jeg blir riktig irritert over voksne som lukker øynene og velget å se bort når slike situasjoner oppstår!

 

bedre å trå inn litt for raskt og hardt, enn å la saken bygge seg opp!

 

Anonym poster: fc1e8048bc52240f4983685962c62384

[Anonym bruker]

Nå er vi i en slik situasjon at barnet vårt må bytte bhg til sommeren slik at han får gått i bhg med de samme barna han skal starte på skolen med. Han er fire år, så bare ett år igjen i bhg før skolestart.

 

Jeg tror jeg skal ta opp med ped.leder og spørre om hva som egentlig foregår og i hvilken grad de klarer å følge med barnet mitt når de er kun en voksen på jobb. For meg så hjelper det lite at han kun skal gå der i 5 mnd til. Dette er jo rene eeeeeevigheten for et barn som blir mobbet.

 

Tusen takk for svar! :-) Selv om jeg sitter med tårer i øynene nå så var det godt å få konstruktive innspill fra dere! :-)

 

HI

 

Anonym poster: 98ee7af914d16da922fbd2895d5581e0

[Anonym bruker]

Jeg må bare forklare at jeg synes det er litt vanskelig å vite hva man skal kalle det når det skjer negative hendelser i bhg. Dette fordi barna er små, og mangler evne til å mentalisere(sette seg inn i andres tanker, og se seg selv utenfra). Men uansett; Barnet mitt er en av to barn i bhg som er svært utsatt blant tre-fire andre barn. Han får sjelden være med på leken uten at det er på deres premisser(f.eks. "Bare hvis du henter spader til oss først" eller "Da må du være hunden"). Og det er om han i det heletatt får være med.

 

De er flere ganger daglig slemme med han med spark, slag og ord. Dette kamuflerer de ofte med å leke "slosseleker" hvor barnet mitt alltid ligger underst, eller de er alle mot han. Noen dager er bedre enn andre, men bhghverdagen for mitt barn er tøff! Bhg har tatt tak i dette og jobber mye med å forebygge og ta tak i det om det skjer. Men de har ikke sjangs til å være der barna er til enhver tid. De er to voksne på 12 barn. På morgenen kommer ped.leder kl 10, og på ettermiddagen drar han kl 14. I tillegg til dette er det flere møter i uka. Dette betyr at de ofte er en voksen alene med 12 barn.

 

Vi har en åpen dialog med bhg, slik at vi får vite hva som har skjedd i løpet av den dagen, men jeg er usikker på om de får med seg alt som har skjedd. Barnet mitt kan beskrive andre hendelser enn de beskriver. Hva hadde dere som foreldre gjort i denne situasjonen? Jeg så i en annen tråd at det var ei mor som hadde tatt kontakt med barnas foreldre. Det kunne aldri falt meg inn egentlig, men er det "vanlig"?

 

Anonym poster: 98ee7af914d16da922fbd2895d5581e0

 

Helt ærlig så ville jeg søkt om å bytte barnehage. Evt avdeling om det kan hjelpe? Sånne hendelser kan påvirke han resten av livet, jeg er usikker pga mye fra barndommen og har ofte tenkt at hva hvis ting hadde vært annerledes. hva hvis jeg hadde startet i 1a istedet for 1b, ville jeg fått andre venner der osv.

 

Anonym poster: a01e43c0627289db4b09d71929f96569

[Ikkenonick]

Men igjen, jeg mener at det kan hjelpe å ta barna ut av vanlig setting og prøve å se om vennskapsbånd da kan knyttes. Når man bare er to så er ting annerledes. Trenger jo ikke si til foreldrene at det er mobbing eller slikt som er problemet, men et ønske om å knytte noen nye vennskapsbånd før han skal videre til en annen barnehage, slik at han kan ta med seg disse vennskapene og relasjonen inn i sin kommende nye hverdag?!

Ting trenger ikke være så komplisert (selv om de kan være det også altså!) Jeg har stor tro på at foreldrene i større grad enn barnehagen kan løse dette.