Er det naivt..?

[Anonym bruker]

Mannen har hatt elskerinne i de første 4 årene av forholdet. Han avslutter forholdet til elskerinnen når det nærmer seg termin for sitt første barn. Han er definitivt ikke helt ærlig og åpnen om det som har hendt i årene som har gått, innrømmer ikke det som har pågått, men snakker rundt det og legger skylden på elskerinnen; at hun finner på ting for å "hevne" seg. Er det da naivt å ville fortsette forholdet med ham og få flere barn?? Kan han endre seg så radikalt? Eller vil dette mest sannsynlig fortsette..??

 

Noen som har erfaringer med å bli bedratt? Hvilke valg har dere tatt?

 

Anonym poster: 03f9dfff391b62ef30cfe6d31c9f810d

[Anonym bruker]

Ja, det er utrolig naivt. Det er vl i grunnen alt som er å si om den saken...

 

Anonym poster: 7d121997c9c148dfec01f58d282bf00e

[Anonym bruker]

Veldig liten sjanse for endring hos ham om han ikke engang ser at dette er galt, og at han har skyld i dette selv.

 

Mennesker som ikke innser sine feil forandrer seg sjeldent.

 

Og 4 ÅR?? Da er det nå ikke noe som bare skjedde sånn uten videre heller.

 

Anonym poster: 115a92a6b4a26c7b890a5ce8d97c8c06

[hit og dit]

Ja det er det. Det er også naivt å tro på at forholdet faktisk er avsluttet.

[Anonym bruker]

Ble bedratt selv av ektemannen, etter mye frem og tilbake gikk jeg. Har ikke angret et sekund. Utro menn er ikke noe å samle på.

 

Anonym poster: 6a49cbe6f2a566dc09ab1e897698f543

[Kaklehøna]

Ikke heeelt det samme, men... :

 

Jeg møtte samboeren min for 5 år siden. Før jeg møtte han så hadde jeg et av/på forhold med en type i 10 år.

Når jeg ble sammen med samboeren min så fortsatte jeg å holde kontakten med han andre. Rett og slett av gammel vane, fordi jeg var så inderlig glad i han, fordi han vet ting om meg som ingen andre vet, men jeg vet/visste at vi ikke kunne ha et forhold av mange forskjellige grunner.

 

De første 2 årene så var jeg veldig fristet til å være utro, flere ganger. Jeg dro på besøk til han mange ganger, men jeg gjorde aldri noe fysisk med han. allikvel så sendte jeg mange sms, hadde mange tlf samtaler om ting man ikke gjør når man er i et forhold med en annen.

 

Til slutt så gikk det opp for meg at samboeren min fortjente noe bedre, at jeg elsket han, og at det var på tide å gi slipp på fortiden..

 

Så nå har jeg levd 3 år uten å ha noe særlig kontakt med han andre.. Jeg tenker fremdeles på han av og til, men jeg er veldig glad for at jeg valgte som jeg valgt..

 

Alt i alt, så kan mennesker faktisk forandre seg. Man kan innse hva man gjør galt og endre på det, selv om det kan ta tid.

 

Når det er sagt, så hadde jeg ikke trodd på mannen din om han kommer med forskjellige unnskyldninger osv.. vil man gi slipp på den andre personen, så må man gjøre det 100%, og man må også ville det selv dypt inne.

[Anonym bruker]

Det er sikkert sant det dere sier... Det at han har hatt en elskerinne i så lang tid krever jo planlegging og ingen impulshandling. Faen altså! Hva tenker sånne menn på?? Annet enn sex og seg selv vel å merke!

Men det å ha tanker og følelser om andre er vel også utroskap?

 

HI

 

Anonym poster: 03f9dfff391b62ef30cfe6d31c9f810d