Noen som har stått frem offentlig som syk her?

[Anonym bruker]

Psykisk, that is.

 

Fått forespørsel om å være med i en kampanje. Den tidligere psykologen min som kontaktet meg.

Selv om jeg ikke er flau over å være syk, eller mener det bør sjules, så vet jeg ikke helt. Tenker på jobben ol. Vet ikke helt om jeg vil at alle skal vite.

 

Hva tenker du?

 

Anonym poster: f0814d08fcfb3a59f3ceb58a19ddbcc0

[Anonym bruker]

du kan jo snakke med de og undersøke litt først? få mere info også tenke over det igjen. jeg gikk ut offentlig som barnevernsbarn, og husker det var noen nervpirrende dager rett etter artikkelen kom ut. men det gikk veldig bra

 

Anonym poster: 32fc94030396238d06eb32aae420e0b0

[Frøken Ubesluttsom]

Du må jo kjenne på det sjøl. Jeg har vært psykisk sjuk med angst og depresjoner. Jeg har stått fram. Har alltid vært åpen om det, og fått nesten bare positive tilbakemeldiger. Var en repotasje/ artikkel (eller hva man kaller det) om meg og mammaen min i hjemmet for ca 4 5 år siden. Den blei skrevet/publisert i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse som er 10 oktober.

Jeg er også leder for Mental Helse lokalt, og er rett som det er i avisen. Har ingen problemer med å stå fram med at jeg er leder av/medlem i mental helse. Eller at jeg har vært sjuk.

[Frøken Ubesluttsom]

Du må jo kjenne på det sjøl. Jeg har vært psykisk sjuk med angst og depresjoner. Jeg har stått fram. Har alltid vært åpen om det, og fått nesten bare positive tilbakemeldiger. Var en repotasje/ artikkel (eller hva man kaller det) om meg og mammaen min i hjemmet for ca 4 5 år siden. Den blei skrevet/publisert i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse som er 10 oktober.

Jeg er også leder for Mental Helse lokalt, og er rett som det er i avisen. Har ingen problemer med å stå fram med at jeg er leder av/medlem i mental helse. Eller at jeg har vært sjuk.

 

Så nå veit folk her inne det også.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det - nettopp fordi psykisk sykdom er så stigmatiserende.

 

Det er vel også derfor det er nødvendig at noen står frem for å avmystifisere det. Men jeg hadde ikke orket å gjøre det, også fordi jeg ikke vet hva jeg ville mene om det om ti år fra nå. Har man først stått frem så kan man ikke trekke det tilbake senere.

 

Men all ære til de som er tøffe nok til å stå frem

 

Anonym poster: fcad41c79ad5ad4435623ddb0e40113a

[Frufluffy]

Hm, det er vanskelig å svare på, du er tøff som vurderer det, men du må i alle fall tenke på hvordan du selv vil ta det i ettertid.

 

Selv har jeg en fysisk diagnose som jeg har vært veldig åpen om Har vert på tv2 og i aviser, radio osv.

 

Sykdommen min er jo forsåvidt knyttet opp mot psyke da man ofte snakker om hva andre mener om en når man er syk. Har en hudsykdom så går jo på utseendet.

 

For min del har dette vært en del av meg og aldri plaget meg at jeg har vært åpen.

 

Lykke til uansett hva du velger. Velg det som er rett for deg Du er en tøffing uansett

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke turt om jeg hadde vært psykisk syk. Mest pga dømmende mennesker og at det kan få negative konsekvenser for barna.

 

Anonym poster: 0d94f24586098e9069b4bf3a81b65171

[Gjest -Truseløs-]

På en side er det viktig med de som står frem og "ofrer seg" for oss andre! På en annen side må du tenke på hvordan du står frem, er det noen som bør få vite om det først (som sjefen på jobben?), og hvilket yrke har du? Mener ikke at du skal svare meg, men tenke over det.

 

Mange vil nok synes du er tøff! Og det er du uansett!

[Anonym bruker]

Dere som har stått frem, kan jeg spørre hva dere jobber som? Selv er jeg lærer, og tenker først og fremst det er problematisk ift. elevene.

 

Jeg skal "stå frem" som offer for seksuelle overgrep, med PTSD. Og jeg tenker at om jeg gjør det, så må jeg kanskje takle spørsmål fra tenåringene i klasserommet. Og det vet jeg ikke om jeg gjør. Samtidig så tenker jeg det kanskje er ekstra viktig at jeg står frem, mtp. alle ungdomer som også sliter - sikkert mange av mine elever...

hi

 

Anonym poster: f0814d08fcfb3a59f3ceb58a19ddbcc0