Tror dere en bestemor er mer glad i...

[marsgutt 2013]

nei men tror det er forskjell på morfar og farfar.

[Anonym bruker]

Det er nok individuelt. Jeg hadde like god kontakt med min farmor og mormor, og jeg er sikker på at farmor var like glad i alle sammen. Hun gjorde i allefall ingen forskjell, og var veldig opptatt av oss når vi var på besøk.

 

Mine svigerforeldre derimot er ikke særlig engasjerte. Det har ingenting å gjøre med at vi ikke slipper dem til, for vi har prøvd flere ganger, men de gidder ikke.

 

Anonym poster: 0b9e440e91377c55cfd012aa875766fa

[Anonym bruker]

Jeg hadde best forhold til min mormor, men jeg syns det ser ut for at mine barn får best kontakt med sin farmor og farfar. Kanskje ikke så rart, mine foreldre var skilt og mamma var endel sammen med mormor og fikk hjelp osv, mens min far fikk ny familie og forsvant litt.... Vi bor i Samma gata som farmor og farfar så ungene flyr dit støtt, da får jo de best kontakt. Fettere og kusiner bor lengre unna og har mer kontakt med sin farmor og farfar igjen som bor rett i deres nærhet

 

Anonym poster: 5750d843edb42e763ba9300eabeaa0bf

[Anonym bruker]

Her er det omvendt. Samboer har tre søstre som alle har barn. Slle tre reagerer på hvor opphengte svigers er i min graviditet, hvor mye vi har fått og generelt hvor mye de gleder seg til baby kommer. På et helt annet nivå enn med alle tre døtrene.

 

Mannen min er eldst, eneste gutten. Svigers har et fantastisk forhold til alle 4 barna.

 

Anonym poster: b923f1ad071ec8e88bc9c247a10c89e8

[Anonym bruker]

Min mor sa: min datter, altså hennes barnebarn kommer alltid til å ha en spesiell plass hos henne. Men hun er første barnebarn, hun er like glad i begge mine selvfølgelig.

Hun sa også at mormor er du hele livet, farmor er du så lenge svigerdattra vil.

 

Utover det så har mor til min samboer tatt til seg mine som sine egne, og vi har bare vært sammen i to år. De kaller henne farmor, og hun sier selv til de hun kjenner at det er hennes barnebarn. Enda hun hadde 4 "ekte" fra før.

Så i mange tilfeller tror jeg det kommer ann på relasjonene..

Barnas ordentlige farmor har liten kontakt, men hun er og blir et hespetre, og jeg vet de har lite kontakt når barna er hos far pga hun er som hun er.

 

Anonym poster: fedd0c70fa3b5505a1a606c360d56ccc

[Anonym bruker]

Der er faktisk noen som har undersøkt dette og har kommet frem til at generelt så er mormor mer knyttet til barn av hennes datter enn andre besteforeldre. Dette pga av hun er 100% sikker på at barnbarna er hennes "blod".

Den som er minst knyttet (i følge undersøkelsen) er farfar for genetisk er det er stor sjanse for at barnbarna ikke er av hans blod. Er jo en ganske stor andel som ikke er genetisk avkom av den de tror er pappa.

 

Men tror personlig det kommer ann på hvilket forhold man har til barn og barnebarn.

 

Jeg har selv kun gutter og er ganske sikker på at jeg kommer til å elske mine barnebarn like høyt som en mormor elsker sine.

 

Anonym poster: e7286d4e0fb7b5022ca8fdd0750cd786

[Brillefint - Jadda!]

Nei det tror jeg ikke, men dersom svigerdatter/svigermor har et dårlig forhold vil nok hyppigheten av "samvær" reduseres. Og hyppighet kan ha noe å si for forholdet.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er fler kvinner enn menn som er flinke til å pleie kontakten med sine foreldre. Da kan det også bli et nærere forhold til døttrene og deres familie enn til sønnene og deres familie, men på den andre siden er det veldig mange mødre som har vansklig for å godta at sønnene blir voksne og det er derfor ofte naturlig å hjelpe dem mer. Da tror jeg lett det blir de barna bestemor er mest som blir favorittene.

 

Anonym poster: 0869537f551a2a85ac188c227e0c48e6

[Anonym bruker]

Jeg hadde ett veldig bra forhold til min farmor, hun er den som har hatt døren åpen. Tatt seg tid tid oss. Ringt for å høre hvordan det var første skoledag, delt små gleder med oss.

En farmor som ikke har kjørt bil, ikke blitt med på 17mai, skoleavsluttninger eller andre ting men har vist stor interesse i hva jeg har gjort.

 

Min fars tante har vært min ekstra bestemor hele livet, hun har deltatt mer i mitt liv enn min mormor. Ringt eller kommet på døra bare for å høre hvordan jeg har det. En dame som har vært jorden rundt mesteparten av livet, så hver gang hun kom hjem var det en overraskelse som ventet på oss. En dame som har vist interesse for å bli kjent med oss, så hun samlet servietter fra hele verden til oss. En liten sak for henne å ta med en serviett fra der hun er, men en stor glede for oss. Ikke bare pga servietten vi får til samlingen vår men det at hun faktisk husker hva vi liker og hva vi blir glade for, noe min mormor aldri har gjort. Hun spurte alltid hvordan vi hadde det, men om vi svarte noe mer enn bra ble samtaleemnet fort skiftet.

 

Så hvordan forhold en får til barnebarna kommer ann på hvordan en ønsker å ha ett forhold.

 

Jeg ser det er stor forskjell på hvilket forhold ungene mine har til sine besteforeldre. Mormor og morfar er ganske like minfarmor, tar seg tid og overrøser de med tid og kjærlighet. Ikke ofte de gjør store ting, de kan være med om de må snekkre noe, blir med morfar på jobb om han har brøytevakt noe som er stor stas å sitte i brøytebilen, vasker hus, hugger tre og igrunn alle de tingene de uansett måtte gjøre. Ungene syns dette er gøy å være med på, for hugger de ved så er det kakao på termos, og kjeks med.

Mens farmor gjør de store tingene som sydenferie og forventer at barna får det fine forholdet til de og at de er stor fornøyde. Men de små tingene i hverdagen, bare det å interessere seg for å bli kjent med de er de ikke så flinke til. Ting må skje på deres premisser og ikke etter barnas. Så forholdet ungene har til de er deretter. Det er mormor eller morfar de ringer om det har skjedd noe de vil dele med noen. Hun ene sa ett dikt i kirken føre jul, gruet seg kjempemasse siden hun syns slikt er skummelt. Veldig skummelt når hele skolen var der. Men når hun kom hjem ringte hun mormor og delte gleden sin over at det gikk kjempe bra. Noen dager etter kom ett brev i posten med en liten sokolade og ett brev, en liten premie fra mormor. Skal si gleden sto ut av ansiktet når hun leste brevet. Farmor har enda ikke spurt hvordan det gikk, og jenta spurte om hun ville komme i kirken og se på siden hun ikke jobber og har fri. Hun fikk ikke svar om hun ikke kom, hun kom ikke men syns nå det er normalt å si du ikke kan komme til barnebarna jeg.

 

Anonym poster: 6c5c9cfdcedb22c1cf4ddf4b6f54429d

[Anonym bruker]

 

Hun sa også at mormor er du hele livet, farmor er du så lenge svigerdattra vil.

 

Anonym poster: fedd0c70fa3b5505a1a606c360d56ccc

 

Haha, hvis sønnen min blir sånn en pudding av en tøffel at han lar kona/dama si være avgjørende for hvor godt forhold jeg får til barna hans, da kommer jeg først og fremst til å klandre meg selv og min manglende evne til å oppdra sønnen min

 

Tror nok sønner av våre barns generasjon tar LITT større ansvar i forhold til barn og familie enn på din mors tid

 

Anonym poster: 6f22ce5e4736a0166bc85bd0eb4c3394