På liv og død

[Iiiiik]

Jeg har en jobb der jeg kommer tett innpå folks liv og et av de spørsmålene jeg får oftest er om det ikke er vanskelig å spille en så sentral rolle i folks liv. Det kan det jo være selvfølgelig, men som regel er det jo fint. Det er fint å vite at jeg noen ganger bidrar til å gjøre folks liv litt bedre selv om man selvfølgelig ikke alltid lykkes.

 

I går snakket jeg med en venninne som virkelig jobber med liv. Og dessverre noen ganger død. Hun er jordmor og hadde nettopp vært med på en fødsel der et fullbårent barn døde. Og det var da jeg tenkte at det hadde jeg ikke orket. Når fosterlyden forsvinner, barnet tas ut med keisersnitt i løpet av få minutter og man må fortelle først faren og så moren at barnet dessverre er dødt, ja da må det være vanskelig å gå inn på naborommet og ta imot neste barn...

[Gjest sug lut]

Jeg er så glad for at det er folk som velger disse yrkene og utfører dem med verdighet og varme.

[Iiiiik]

Enig luten, heldigvis er det veldig mange flinke folk. Det er ekstra viktig å være flink når det man skal håndtere er så viktig!

[seigdamererbest]

De gode sidene med jobben (og de er det jo flest av) gjör at en klarer av de tunge sidene når de i blant oppstår...

[Gjest Kira bjeffer]

Jeg hadde heller aldri orket, vet at jeg hadde brutt ut i krampegråt hvis jeg skulle formidlet et slik nyhet.

Men all ære til de som jobber innenfor yrker som innebærer å forholde seg til sykdom og døden.