Gå til innhold

Litt trist- syk mamma


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mammaen min er psykisk syk. Innlagt på sykehus. Ingen gode fremtidsutsikter. Det er trist og rart.

Rart at mamma aldri kan stille opp som barnevakt eller få et normalt forhold til barnebarna.

Min "mamma" er borte...Hun har vært syk i mange år, skulle tro man ble vant til det. Men det er fortsatt vanskelig og sårt.

 

Et hjertesukk bare...

 

Anonym poster: fdc12e7eadcc48215cc5edcc78e03f9f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det må være veldig vondt for deg! Klem til deg!!!

 

Anonym poster: 2c733207e79d8a378d9623ad1028622b

Skrevet

Det må være veldig vondt for deg! Klem til deg!!!

 

Anonym poster: 2c733207e79d8a378d9623ad1028622b

Skrevet

Stor klem til deg! Jeg vet hvordan det føles da jeg også har en mamma som er psykisk syk. Hun har vært det i mange, mange år, med despresjoner, selvmordsforsøk, flere innleggelser osv. Nå bor hun i egen leilighet med diagnosen manisk depressiv og sosial angst.

 

Det ER tøft. Veldig tøft! Det er som om man har mistet noen, men man kan liksom ikke sørge for det er jo ikke slik at hun er død. Men for oss så er den mammaen vi kanskje vokste opp med og kjente hun er "død" og vil kanskje aldri mer komme tilbake. Så gi deg tid til å sørge slik at hun kanskje kan forsone deg med dette og leve videre på tross av dette.

 

Det ER vondt å miste mammaen sin på en slik måte. Jeg vet. Det ER tøft å snakke med en mamma som er på en annen "planet", som ikke hører etter, som aldri gir noe tilbake, som aldri stiller opp og som aldri er helt med i den samme verden som du og jeg lever i.

 

Jeg kunne skrevet så mye til deg, men jeg skal stoppe nå. Ville bare du skulle vite at jeg skjønner hvordan du har det og gi deg en stor klem! Ta vare på deg selv i denne tiden og i tiden fremover!

 

Anonym poster: 8ea8b994a353e71a1703bcea0f4c35b8

Skrevet

En god klem til deg, håper utsiktene er bedre enn de føles akkurat nå... Kan jeg spørre hva mammaen din feiler?

 

Anonym poster: b735b19df1c7b4c0f85a84071e591afd

Skrevet

Tusen takk for støttende ord.

 

Anonym 00.53- ja, det er akkurat sånn det er! Skrev først at på en måte føles det som hun er død, men tok det bort igjen. Tenkte det bare var meg som følte det slik.

 

Vil ikke skrive diagnosen her, men hun har vært alvorlig syk i flere år. Hun har langvarige psykoser og vil aldri bli frisk. Hun går på medisiner som "demper" psykosen, men de klarer ikke medisinere henne psykosefri.

 

Hun kan være veldig klar hvor vi har normale samtaler, men hun husker ofte ikke hva vi har snakket om tidligere. Det er slitsomt å være sammen med henne, for man må passe på hele tiden.

 

Jeg har på en måte forsonet meg med at mamma er borte for meg. Men det er så vondt at "mormor" er på sykehus. "Mormor" er syk og hun oppfører seg til tider slik at det ikke er forsvarlig at barnebarna ser henne. De har heldigvis andre besteforeldre som stiller opp, men det erstatter jo ikke henne...

 

Anonym poster: fdc12e7eadcc48215cc5edcc78e03f9f

Skrevet

Det må være uffatelig trist når det er snakk om slike alvorlige diagnoser og et liv uten om normalen. Hvordan hadde du det i oppveksten om jeg tør spør?

Jeg har selv en venninne som sliter, vært et par ganger innlagt, og man vet aldri når hun blir syk. Hun er jo verdens snilleste denne jenta og jeg er veldig glad i henne, en av mine nærmeste venninner faktisk, men tenker ofte at på en måte så er hun "død" for til tider når hun er syk. Dette er jo en venninne så må være utrolig tøft når det er nærmeste familie.

Klem til deg. Har du en far?

 

Anonym poster: 589c383a7fb34b4c28e02604c2e2c636

Skrevet

Så leit med venninen din.

Det må også være tøft når nære venninner/venner er syke. Flott du stiller opp for henbe. jeg vet mamma er veldig glad for de venninnene som kommer på besøk når hun er innlagt.

 

Oppveksten var grei. Vi hadde nok noen episoder utenfor normalen og en noe dysfunksjonell familie til tider. Men ikke snakk om omsorgssvikt på noen måte. Mamma var en oppegående og intelligent dame som nok klarte å skjule veldig mye, både for familie og andre. Hun var omsorgsfull og fungerte som mor.

 

Har heldigvis en pappa. De har vært skilt i årevis. Han bor litt unna, men prøver å stille opp der han kan. Han har dessverre ikke stor kapasitet fysisk til barnebarna, men er heldigvis mentalt tilstede på en bra måte.

 

Anonym poster: fdc12e7eadcc48215cc5edcc78e03f9f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...