Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #1 Skrevet 19. januar 2013 Anonym poster: e5eca437e35619aaf3259bd51cc753f7
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #2 Skrevet 19. januar 2013 At eksen min tok hevn etter at jeg kastet han på dør. Ble voldtatt, banket og mistet nesten livet etter en lang kamp på fire timer :/ Anonym poster: 039c2bdec37f1dfd60de609e08edb16f
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #3 Skrevet 19. januar 2013 Miste min samboer i trafikkulykke Anonym poster: fa98f9f2fc070644c93713a31b4ca0db
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #4 Skrevet 19. januar 2013 Fysisk og psykisk mishandling i barndommen og i voksen alder. Pluss seksuelt overgrep som 12åring. Anonym poster: cc98a8df34cde30484b4b8b4b487909f
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #5 Skrevet 19. januar 2013 den har vært før.. var bare masse grusomme ting, og ikke noe underholdende.. er vel ingen konurranse i hvem som har vært igjennom mest dritt? Anonym poster: c0d104af4819dd6198a5af7ab418107b
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #6 Skrevet 19. januar 2013 Miste min samboer i trafikkulykke Anonym poster: fa98f9f2fc070644c93713a31b4ca0db Så trist. Kondolerer. Er det lenge siden? Anonym poster: cc98a8df34cde30484b4b8b4b487909f
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #7 Skrevet 19. januar 2013 Fødselen av mitt tredje barn. Det satt fast i skuldrene med hodet på utsiden og kroppen på innsiden av meg. Fem voksne mennesker brøyt, sloss og bente med kroppen min for å få ungen løs. Til slutt klarte de få tak i den ene armen, brakk kragebenet og dro det de maktet i den armen. Ungen kom ut, helt livløs og de måtte løpe til et akkuttrom for å gjenopplive. Jeg lå igjen, livredd og hyperventilerende, hadde ingen form for smertelindring og var i sjokk. De fikk greit liv i ungen, det ble ingen hjerneskade Men armen de dro i er ødelagt, de dro av en hel nervebunt og ungen vil aldri få full kontroll på armen. Er ganske stor nedsatt funksjonsevne i den og det vil det alltid være. Anonym poster: 39691ec2962d65c4d6e43a95fc4dee26
Gjest AnneS Skrevet 19. januar 2013 #8 Skrevet 19. januar 2013 Akkurat samme tråden her: http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/143998247-inspirert-hva-er-det-jævligste-du-noensinne-har-opplevd/page__fromsearch__1
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #9 Skrevet 19. januar 2013 Havnet på sykehus med en alvorlig akutt sykdom og måtte opereres. Mens jeg prøvde å komme meg prøvde eksen min å ligge med meg. Etter rundt en uke med dette (Jeg lå på sykehus i en måned med komplikasjoner) så gikk jeg med på en blowjob. Etter det lånte han penger av meg, for deretter å slå opp dagen etter (Vi hadde vært kjærester i 12 år!!) Rett etterpå mistet jeg en jeg elsket til selvmord. Så det var tre tunge ting på under en måned. Det var grusomt. Anonym poster: 7c2aa01c111b23b00a98d434b56aface
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #10 Skrevet 19. januar 2013 Å få avslag på lån til ny bil... Anonym poster: cc9c6c58fecfa23e720b0c63307fdd54
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #11 Skrevet 19. januar 2013 Jeg har nok hatt et ganske beskyttet liv, for det er ikke noe veldig jævlig jeg har opplevd... Det jævligste må være at vi ble meldt til barnevernet FØR førstemann ble født!! Var innom nav for å levere permisjonspapirer og sosialdama overhørte samtalen. Hun sendte meldingen pga hun har noe personlig uoppgjort med samboers familie. Jeg synes det var helt forferdelig. Følte meg mistenkeliggjort osv. Ville en liten stund ikke ha barnet lenger. Livredd for å ha barnevernets blikk i nakken i mange år! Selvsagt ble saken undersøkt, det var jo tross alt en ganske så myndig person som skrev meldingen. To kontrollmøter, obligatoriske. En på kontoret og ett hjemme etter jeg hadde født. Selvsagt fant de ikke noe galt og vi hørte aldri noe mer fra barnevernet. Vi la også inn en saftig klage på hu sosialdama som kom med masse feilaktige opplysninger i meldingen. Ikke så mye som et beklagelsesbrev har vi fått tilbake!! Anonym poster: 0672fd7fd4870f27cb83ff19af254932
Gjest overlord Skrevet 19. januar 2013 #12 Skrevet 19. januar 2013 En gang da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg så fryktelig lyst på Diplom sin sjoko-vanilje is (hvor pokker er den blitt av?). Jeg ringte til pappa og spurte om han kunne kjøpe med hjem til meg, noe han lovde å gjøre. Det hører med til historien at jeg var syk og derfor hjemme fra skolen. Jeg ventet og ventet på at mamma og pappa skulle komme hjem så jeg kunne kaste i meg 2 liter is som ville ha vært sååå bra for den vonde halsen min. Jeg hørte det gikk i døra og løp ned trappen for å ta dem i mot. Pappa hadde to bæreposer i hendene. Jeg rev dem fra han og åpnet dem ivrig. Og så- så hadde den svaksynte djevelen tatt feil av sjoko-vanilje og pistasj!!! Hvordan i helvete er det mulig brølte jeg! Pistasj-isen er jo grønn for i faen!! (unnskyld språket, men jeg måtte gjøre historien mest mulig autentisk, og slik snakket jeg altså på ungdomsskolen. Jeg var nemlig en av de kuleste, hvis ikke den alle kuleste, jenta på skolen).
mrsrogaland. Skrevet 19. januar 2013 #13 Skrevet 19. januar 2013 Kjærlighetssorg, faktisk. Har opplevd mye vondt, men ingenting kan slå et knust hjerte.
Tigerpote Skrevet 19. januar 2013 #14 Skrevet 19. januar 2013 Da annie mobbet meg på dib. Jeg ble sykmeldt i 3 uker!
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #15 Skrevet 19. januar 2013 Min mamma forsøkte å ta livet av seg et par ganger da jeg var liten. 4 år gammel og deretter igjen noen år senere. Det var nokså kjipt. Mye som var kjipt egentlig pga hennes psykiske lidelser. Men hun elsket meg også, på tross av at hun jo var en dårlig fungerende omsorgsperson. En del år senere døde hun på min bursdag, men denne gangen av kreft. Anonym poster: 974a1efb21b24b13b79c7a98a7f7c51e
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 19. januar 2013 #16 Skrevet 19. januar 2013 Da annie mobbet meg på dib. Jeg ble sykmeldt i 3 uker! Haha ler meg i hjel!!
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2013 #17 Skrevet 19. januar 2013 Mye: - Vært mor for min alkoholiserte mor i hele oppveksten var knalltøft. Bli vekket opp midt på natten fordi min mor mente jeg var så flink å danse og jeg bare måtte danse Michael Jackson dansen for alle de drita fulle menneskene kl 5 om natten. Måtte få hjelp av en venninne å slepe min mor til sengs. Dra av henne klærne som hun hadde tissetog spydd ut. Vaske henne og sofa/stuen. - Samboer var utro 5 uker før termin. Jeg var veldig dårlig i svangerskapet pga jernmangel, for tidlige rier osv. - 14 dager etter bryllupet kom mannen hjem fra jobb i luftambulanse. Hadde falt 6 m ned i en tank. satt i rullestol og mistet synet på ett øye. Vi hadde 3 barn. Minstemann 7 mnd. 3 etasjes hus og svært liten hjelp fra nav. Jeg slet meg ut på å pleie han + ungene, hus osv og endte med ryggskade og ble ufør selv etter overbelastningen. Anonym poster: 33c58d4c06b0dc57f825a7574de5a667
MammantilNurket Skrevet 20. januar 2013 #18 Skrevet 20. januar 2013 Du store min. Med ett virker livet mitt som et kapittel fra en "Pollyanna"-bok. Leit å lese at så mange har hatt det så vanskelig.
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2013 #19 Skrevet 20. januar 2013 Dette var ikke kjekk lesing. Det værste var bruddet me ex min. Et år siden. Masse rundt det og vi har to barn. Anonym poster: 71def7276f07794a951eafbf5b4bdbdb
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 20. januar 2013 #21 Skrevet 20. januar 2013 Har opplevd mye, men det jævligste jeg har opplevd var da jeg fikk slengt i trynet diagnosen til mitt barn( på det tidspunktet trodde jeg bare at hun var sen i utvikling) fra legen, før han sa masse piss om alt hun ikke ville kunne klare i fremtiden. Noe legen ikke kan vite. Før han sa hadet. Stod igjen med 1000 spørsmål, hikstet og gren, med ett knust hjerte og en liten jente på armen som ikke skjønte noe. Fra den dagen har jeg ikke vært ordentlig lykkelig og kommer nok desverre aldri til å bli helt lykkelig igjen. For sorgen i hjertet mitt og alle bekymringene vil være med meg resten av livet:(
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2013 #22 Skrevet 20. januar 2013 Har opplevd mye, men det jævligste jeg har opplevd var da jeg fikk slengt i trynet diagnosen til mitt barn( på det tidspunktet trodde jeg bare at hun var sen i utvikling) fra legen, før han sa masse piss om alt hun ikke ville kunne klare i fremtiden. Noe legen ikke kan vite. Før han sa hadet. Stod igjen med 1000 spørsmål, hikstet og gren, med ett knust hjerte og en liten jente på armen som ikke skjønte noe. Fra den dagen har jeg ikke vært ordentlig lykkelig og kommer nok desverre aldri til å bli helt lykkelig igjen. For sorgen i hjertet mitt og alle bekymringene vil være med meg resten av livet:( Herregud. Det høres forferdelig ut... For en usympatisk lege! Hva slags diagnose ga han din datter, og føler du at den er riktig? Anonym poster: 981b7570a8485e1043e0aaaa193eff62
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2013 #23 Skrevet 20. januar 2013 Mistet min daværende kjæreste i trafikkulykke. Vondeste jeg har opplevd noen gang. Jeg var 18 år og han var 23. Anonym poster: 35884a9a33fcac2b8f6070d2669914bb
Anonym bruker Skrevet 20. januar 2013 #24 Skrevet 20. januar 2013 Jeg skjønner når jeg leser denne tråden at jeg har vært utrolig heldig i livet. Jeg har hatt en super oppvekst med herlige foreldre og er et lykkelig menneske nå. Det vondeste og vanskeligste jeg har opplevd er å miste pappa. Han døde av et massivt hjerteinfarkt da han var 45 år. Det skjedde for syv år siden i jula. Tenker på han hver dag,og de flotte barnebarna han har som han aldri har møtt. Tenker også på at han ikke får fulgt meg opp kirkegulvet til sommeren... Anonym poster: edcb3579a927e1210e4c82f26397df89
Soveposen Skrevet 20. januar 2013 #25 Skrevet 20. januar 2013 Har opplevd mye, men det jævligste jeg har opplevd var da jeg fikk slengt i trynet diagnosen til mitt barn( på det tidspunktet trodde jeg bare at hun var sen i utvikling) fra legen, før han sa masse piss om alt hun ikke ville kunne klare i fremtiden. Noe legen ikke kan vite. Før han sa hadet. Stod igjen med 1000 spørsmål, hikstet og gren, med ett knust hjerte og en liten jente på armen som ikke skjønte noe. Fra den dagen har jeg ikke vært ordentlig lykkelig og kommer nok desverre aldri til å bli helt lykkelig igjen. For sorgen i hjertet mitt og alle bekymringene vil være med meg resten av livet:( Åh. Hjertet mitt gråter for deg og datteren din!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå