Hva har vært mest krevende med dine barn?

[Anonym bruker]

Barnet er 3 år. Trasser høyt og lenge om alt og ingenting. Hører ALDRI etter. Snakker dårlig og sliter med å gjøre seg forstått, og det virker ikke til at hun forstår noe av det som blir sagt til henne. Våken store deler av kveld og natt. Roper, hyler og gråter og sparker i veggene. Vanskelig å få i mat, vil ikke sitte stille ved matbordet, sykt kresen. Stikker alltid av. Roter noe helt forferdelig, og blir kjempesint når det ryddes. Løper rundt og ødelegger alt hun ser. Jeg er så sliten at jeg rett og slett ikke vet om jeg klarer dette stor lengre Anonym poster: e4586c871e3578b3c7ba109fa331d2c7

Huff, høres helt grusomt ut! Er du og pappaen flinke på å være konsekvente og samkjørte når det gjelder oppdragelsen? Anonym poster: 4926cbc1f5812a6ba2fad17b3e6eaf05

 

... Og har dere hatt henne til øre, nese, halsspesialist på sykehuset for å finne ut om hun har dårlig hørsel? Siden hun snakker dårlig og ikke virker å forstå hva dere sier til henne. Veldig mange "ørenesehals-barn" er veldig destruktive fordi de ikke klarer å kommunisere med omverdenen pga dårlig språk og hørsel. Dette finnes det god behandling for!

 

Anonym poster: 4926cbc1f5812a6ba2fad17b3e6eaf05

[kosemamma<3]

Her er guttungen i en sånn røre-rive ned-ødelegge- og kaste på alt-fase! Jeg er nesten utslitt når kvelden kommer og alt ligger slengt rundt om kring, og ting er blitt ødelagt og det stadig har kommet nye hakk i møblene. Vi har barnesikring i alle skuffer og skap, men noe er det alltid å få tak i. Og så er han også i en sånn klatre-fase, så her er det mye knall og fall hvis vi ikke er raske nok å få stoppet ham. I tillegg venter vi en til i mars. Huff altså..

[Anonym bruker]

Ikke så mye egentlig. Eldste: er morragretten og har dessverre et over gjennomsnittlig lungevolum (kan brøle øra av oss). Men det meste er i grunn greit.

 

Yngste: ingenting. Har alltid vært veldig enkel.

 

Anonym poster: 5d16a1b6de71844ad816229e62cf9a11

[Rediken]

Jenta mi hadde kolikk de første månedene, det tror jeg har vært den største prøvelsen i hele mitt liv. Noen dager trodde jeg at jeg skulle bli gal når hun gråt hele dager og hele netter...

Heldigvis er hun lett å ha med å gjøre nå, jeg tror hun brukte opp all skrikingen de første månedene :-P

[me_87]

Kolikken var selvsagr verst.

Men han har vært en god del skrikete og krevende helt frem til nå egentlih.

Nå er han 15 månender å humøre begynner endelig å bli stabilt og bra.

 

Ellers er det krevende at han vil gjøre alt selv,når det ikke er alt som egner seg at han gjør selv.

Av og påkledning er også krevende her,da skriker han og prøver å vri seg unna.

[ღTyrkiskPepperღ]

At min eldste ikke er som alle andre.

Samme her.

[lioness*]

Alt slitet som skulle til for å få ham. Utredninger for ufrivillig barnløshet, fertilitetsbehandling, aborter, utredninger for habituell abort og trillionvis av tårer gjennom flere år.

 

Så er det jo slitsomt å ikke få sove når man har baby, det er slitsomt med hyl og skrik fra en sinna toåring som absolutt skal ha knekkebrød foran tven til middag og slett ikke spise wok sammen med oss andre ved spisebordet. Men det går jo over etter et kvarter og lykken over at han er her i verden er så ufattelig stor!

[lioness*]

At min eldste ikke er som alle andre.

Samme her.

 

Det kan jeg godt forstå at må være vanskelig og utfordrende på mange måter. Tror det er lett å glemme at helse og funksjonsfriskhet ikke er en selvfølge, verken for barn eller oss voksne.

[Anonym bruker]

Barnet er 3 år. Trasser høyt og lenge om alt og ingenting. Hører ALDRI etter. Snakker dårlig og sliter med å gjøre seg forstått, og det virker ikke til at hun forstår noe av det som blir sagt til henne. Våken store deler av kveld og natt. Roper, hyler og gråter og sparker i veggene. Vanskelig å få i mat, vil ikke sitte stille ved matbordet, sykt kresen. Stikker alltid av. Roter noe helt forferdelig, og blir kjempesint når det ryddes. Løper rundt og ødelegger alt hun ser. Jeg er så sliten at jeg rett og slett ikke vet om jeg klarer dette stor lengre Anonym poster: e4586c871e3578b3c7ba109fa331d2c7

Huff, høres helt grusomt ut! Er du og pappaen flinke på å være konsekvente og samkjørte når det gjelder oppdragelsen? Anonym poster: 4926cbc1f5812a6ba2fad17b3e6eaf05

... Og har dere hatt henne til øre, nese, halsspesialist på sykehuset for å finne ut om hun har dårlig hørsel? Siden hun snakker dårlig og ikke virker å forstå hva dere sier til henne. Veldig mange "ørenesehals-barn" er veldig destruktive fordi de ikke klarer å kommunisere med omverdenen pga dårlig språk og hørsel. Dette finnes det god behandling for! Anonym poster: 4926cbc1f5812a6ba2fad17b3e6eaf05

 

Her måtte jeg bare kommentere; vi hadde en nabogutt som var endel mindre enn meg (han var kanskje 4 da jeg var ca 10). Denne gutten hørte heller aldri etter, han hylte og skrek og hadde dårlig språk. Han var sint hele tiden; en gang husker jeg han tok en øks som lå på trappa (faren min holdt på å kviste noen grener), og kastet den etter meg. Jeg skvatt unna og det er stort hakk i flisene den dag i dag.

 

Anyways; gutten hørte ingenting. Når de fikset det (husker ikke om det var tette øreganger eller feil med hørselen) ble han verdens søteste og godeste lille gutt.

 

Han hadde vært så fryktelig frustrert stakkars. Dette er 25 år siden altså, nå er han en oppegående og grei mann såvidt jeg kan se.

 

Anonym poster: 6015224362ff6ea25b081e3bab0403ff

[Bondejenta]

Alle mine frå eitt til to år. Kjempeklengete og mammadalt. Fekk ikkje/får ikkje gjort ein skit. Ergo: Har ikkje fått gjort noko i heimen siste fem åra

 

ÅÅh, NOE har du nå fått tid til Babyer lager seg ikke selv, vettu

He he..ja, blink kvar gong

[simba>>>3gutter]

Søvn! Takler dårlig å sove for lite!!!

[Skautrollet]

at de har vært så tette i alder, dvs ett år, minstemann hadde kolikk og eldste hadde akkurat begynt å lære seg kunsten å gå.

 

snakk om mye å passe på da ja

[Gjest Morn du]

Det må være dårlig språk, noe som gjorde ungen avhengig av meg, da jeg best forsto hva hun sa. Det i kombinasjon med hennes frustrasjon for å ikke bli forstått og at hun har slitt med motorrikken har vært slitsomt. Men det går seg til, vi har jobbet og ser fremgang hele tiden

 

[Anonym bruker]

Det mest slitsomme var når eldste ikke ville sove som baby. Hun sovnet ikke før fem om morran og opp mellom åtte og ni igjen. Jeg var stup trøtt i flere mnd, og jeg klarte ikke å sove de få gangene hun sov om dagen. Hun var blid som er lerke dag og natt, så sånnsett var jeg heldig men ikke like gøy for hun mor å ikke sove. Skulle tro en baby på en mnd trengte mer enn noen timers søvn, enda kjedeligere når alle rundt meg sa hvor lett det var å få en baby til å sove. Heldigvis hadde jeg en helsesøster som var flink, og ikke maste for mye.

 

Men vi har hatt ni slitsomme år med atopisk eksem, i perioder har det blitt minimalt med søvn på meg siden jeg har måtte smøre og kile jenta hver natt for at hun skal få noen timer på øyet.

 

Andre barnet var veldig aktiv rundt 6mnd alder, var høyt og lavt og har aldri helt landet enda igrunn. Gikk noen mnd før vi vendte oss helt til aktivitetsnivået hennes. Selv om hun er nesten overaktiv, er hun veldig rolig også. Hun er den ungen som har kunne sitte lengst alene og lekt. Lever seg helt inn i det hun holder på.

Men hun var mye syk rundt barnehage start, gikk ikke en uke uten at vi måtte hente i barnehagen. Hun ble sjekkes ut for veldig mye rart, men uten noen svar. Nå flere år etter har vi funnet grunnen.

 

 

Anonym poster: 12893b239764d938718c8caca55a051e